Tungt fordøyelig

Professor Eirik Grude Flekkøy har med god støtte av sin nærmeste professorkollega, Knut Jørgen Måløy, skrevet en populærvitenskapelig bok om fysikkens verden.

Bokanmeldelse av "Sandslott og flodbølger Den fantastiske fysikken omkring oss" av Eirik Grude Flekkøy, Cappelen 2006.

Boken gir svar på mye av den hverdagsundringen mange har, slik som hvorfor himmelen over Jorda er blå, mens den ser svart ut på månen, hvorfor katter og små dyr overlever fall fra store høyder, og hvorfor siloer fulle av sand, pulver eller korn oftere raser sammen enn andre byggverk.

Du får en besnærende og enkel forklaring på hvorfor vinden fører til at bølgene på havet stadig blir høyere, og hvorfor bølgene aldri kommer sidelengs inn til stranden. Og boken gir åpenbaringen til de mange som lurer på hvorfor flo er større i Tromsø enn i Bergen.

De mest lettleste kapitlene er de som handler om bølger og om ”elefanter, mus og forskjellen på stort og smått”. Du får vite hvorfor kjempen i Gullivers verden aldri ville ha klart å stå på to bein i virkeligheten og forklaringen på hvorfor en lekelastebil i plast hadde kollapset om konstruksjonen hadde blitt dimensjonert til full størrelse.

Det er også morsomt å lese hvorfor nøttene og rosinene havner øverst hvis man rister på en pakke med frokostblanding.

De artige poengene i innholdsfortegnelsen skaper forventninger i fleng, men deler av boken er dessverre ikke like spenstig skrevet. Cappelen burde ha spandert skikkelig språkvask og gjennomlesning med kritisk blikk. Det ser ut til at manusvasken har gått litt fort i svingene.

Noen setninger er vanskelige å lese, fordi komma enten mangler eller er feilplassert. Langt verre er de altfor mange tunge avsnittene. Spesielt tungt fordøyelig var kapitlet om fargelæren. Der er det helt vanlig med vanskelig tilgjengelige setninger som ”Om lyset ikke hadde vekselvirket med det materialet som det gikk igjennom, ville det også beholdt sin hastighet”.

Ikke alle mellomtitlene er like fengende; ”Selvaffinitet – en utvidelse av fraktalbegrepet” og ”Corioliskraften” vekker ikke akkurat appetitten.

Noen illustrasjoner er lite innlysende fordi illustrasjonsteksten er mangelfull. Da må man lete i brødteksten for å skjønne poenget. Spesielt savner jeg illustrasjoner der forklaringen ikke kommer skikkelig frem i teksten. Slik som på side 19, der forfatteren skriver om sammenhengen mellom fargesirkelen og fargetrekanten til Goethe. Dessverre mangler den ene illustrasjonen.

Popularisering er et vanskelig fag. For å lykkes, må man frigjøre seg fra fagterminologien og bruke uttrykk som den vanlige leser forstår.

Cappelen sier at ”boken er beregnet for det allmenne markedet for unge voksne og oppover. Lærere vil absolutt ha nytte av eksemplene for å sprite opp undervisningen sin”. Idéen er god. Men da burde Cappelen ha spritet opp teksten selv. Dessverre har ikke forlaget bearbeidet det faglig spennende stoffet til et slikt nivå at menigmann får full glede av boken.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:55