Vår digitale verden

Det nye "kunnskapsløftet" i skoleverket definerer digital ferdighet som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving og regning. Dermed kommer boken til Albregtsen og Skagestein i rett tid.

Fritz Albregtsen og Gerhard Skagestein: Digital representasjon av tekster, tall, former, lyd, bilder og video, Unipub 2006. 226 s.

Dens intensjon er å gi en samlet fremstilling av det faglige fundamentet for digitale ferdigheter. Ordet digitalisering brukes i dagligtale, men det er nok ikke helt klart, selv for den opplyste allmennhet, hva digitalisering egentlig innebærer. Men det vil man få en klar forståelse av etter å ha lest denne boken.

Boken er laget som lærebok for 1. semesterfaget "Digital representasjon" ved Institutt for informatikk, UiO og består av seks deler som delvis kan leses uavhengig av hverandre. De første to delene handler om "bits and bytes", digital representasjon av tegn, internasjonale standarder for tegnkoding, varianter av markeringsspråk for form og innhold av tekster, og en gjennomgang av det matematiske fundamentet for digitalisering.

Del tre handler om digital lyd. Dette er litt krevende å sette seg inn i fordi fremstillingen bygger på både en fysisk og en matematisk forståelse av fenomenet lyd. Men enhver leser burde ha motivasjonen i orden siden vi alle daglig omgis av digitalisert lyd. Det er nok å nevne CD-er, iPod, MP3-spillere, mobiltelefon, DAB-radio og digitalisert TV.

De tre neste delene dekker de fleste aspekter av bilder. Det starter med synets egenskaper og handler videre om avbildninger, digitaliseringsformer som raster og vektorisering, bildeformater, farger og fargesyn og til slutt digital video. Siste del handler om datakomprimering, kryptering og ulike former for digitalisert identifikasjon.

Denne korte oppramsingen yter ikke boken full rettferdighet. Den er ganske omfattende og gir leseren meget god innsikt. Den er gjennomarbeidet og har god pedagogisk oppbygging. Den interesserte leser blir kontinuerlig henvist til nettsteder der det er mer informasjon å finne. Bokens nettsted (http://www.unipub.no/digrep) inneholder også et imponerende og meget gjennomarbeidet undervisningsopplegg.

Det er svært positivt at forfatterne i stor grad innfører norske navn på fagbegreper. Det er viktig å bygge opp en norsk fagterminologi siden digitale ferdigheter etter hvert skal bli allemannseie. "Bits and bytes" ligger under det meste, og der har forfatterne heldigvis innført biter som flertall for bit. Det betyr vel også at de ønsker ordet bit uttalt med lang i. Men dessverre har de valgt den engelske formen på byte siden de konsekvent bruker bytes i flertall. Hvorfor ikke uttale byte slik det skrives og dermed bruke byter i flertall? Engelske lånord med y har ofte etter en tid gått over til å bli uttalt på norsk måte. På 1950- og 60-tallet
da nylonstrømper og nylonskjorter var populært, sa alle nailon. Men det er det ingen som gjør lenger.

Bokanmelderen,Ulf Uttersrud, er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Simulering, visualisering, signalbehandling, bildeanalyse Av Ulf Uttersrud
Publisert 1. feb. 2012 11:54