print logo

Markedsfundamentalismens skyggesider

Det ideelle marked er et sted der uavhengige selgere møter interesserte og opplyste kjøpere. Prisen bestemmes av den frie konkurransen, og ”grensenytten” sørger for nødvendig produksjon.

Bent Sofus Tranøy:
Markedets makt over sinnene. Aschehoug 2006. 269 sider.

Slik er ikke det virkelige markedet, ifølge statsviter Bent Sofus Tranøy. I boka Markedets makt over sinnene angriper han markedsfundamentalismen, tiltroen til at alt kan kjøpes og selges, også offentlige varer og tjenester. Markedsfundamentalistenes livssyn er at markedet er sant og riktig uansett og at mennesket er rasjonelt og egoistisk i sine valg. Staten er lite egnet til annet enn å sørge for at markedet fungerer.
Tranøy forklarer dagens tiltakende markedstenkning med en blanding av utopisme (verden er like ideell som modellen), kynisme (noen tjener gode penger) og naivitet (vi ser bort fra makt i markedet).
Tranøys utgangspunkt for boka er å få bukt med særlig den naive tiltroen til markedet. Her (s. 47) benytter han den britiske sosiologen Stephen Lukes beskrivelse av maktens tre ansikter:

  • Makten over deltakelsen, dvs hvem som får bli produsenter og konsumenter.
  • Makten over valget, dvs hvilke reelle muligheter vi som forbrukere har til å velge.
  • Makten over våre ønsker, hva vi faktisk velger.

Den største trusselen mot det ideelle marked ligger, ifølge Tranøy, i monopoldannelse og karteller. Han drøfter en rekke eksempler på hvordan de store aktørene i markedet priser ut konkurrenter eller inngår samarbeid med de samme. Tranøys løsning er effektiv og streng statlig kontroll. Samtidig må vi være villige til å se andre løsninger enn markedet. Bedrifter må kunne operere etter andre mål enn å maksimere profitten for ledere og eiere. Mennesker er ikke bare rasjonelle, men også late og moralske og vil ikke nødvendigvis bruke all sin tid på å søke etter billigere strøm eller lavere mobilpriser.
Bokas fremste kvalitet er at den er godt skrevet og med en personlig stil. Samtidig bærer den preg av å være en samling populærartikler satt sammen til en bok. Både faglige argumenter og eksempler gjentas litt for ofte.
Tranøy prøver også å dekke hele bredden av eksisterende og mulige markeder. Boka hadde blitt bedre om forfatteren hadde konsentrert seg om for eksempel markedene for teletjenester og strøm. Beskrivelsene av mellommenn som tjener fett på omstillinger kunne med fordel gått ut, selv om historien om fotballagenten Rune Hauge og andre gir grunnlag for mye indignasjon.
Min kanskje viktigste innvending er likevel at Tranøy litt for kjapt hopper over positive sider ved å bringe inn markedstenkning i forhold til offentlige goder. Samtidig er det muligens nødvendig å være ensidig i en bok som skal mane til debatt.
Staten kan også betraktes som en monopolist med stor markedsmakt. Politikere er opptatt av kortsiktig gevinst (stemmer ved neste valg), og statens fagfolk har faktisk ikke alltid klientens beste som ledetråd. For de av oss som vokste opp før markedsløsninger ble populære, kan det faktisk oppleves som forløsende å møte leverandører av viktige goder som er opptatt av kundens behov og som møter konkurranse fra andre.

Trygve Solheim er sosiolog og tidligere forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning og Transportøkonomisk institutt.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Økonomi Av Trygve Solheim
Publisert 9. jan. 2007 00:00