Tysklands folkemord i Namibia

Jeg har nettopp lest en av de mest fascinerende historiske bøkene jeg noen gang har kommet over. For en Omuherero og ”halvstudert historiker” berører denne boken om folkemordet også min personlige historie i og med at min bestemor, som jeg vokste opp hos, var en av de meget få i sin familie som overlevde den tyske militærmaktens utslettelseskampanje overfor Hererofolket.

Tore Linné Eriksen: Det første folkemordet i det tjuende århundret, Namibia 1903–1908,
Unipub 2007.

Tore Linné Eriksen har skrevet en unik bok om det første folkemordet i det tjuende århundret; nemlig det som den tyske kolonimakten gjennomførte mot namibiske folkegrupper. Mange forskere har skrevet om tyske koloniale krigføringer eller andre koloniale erobringer som om det var en selvfølge; noe Tyskland drev med i koloniene, langt borte fra Europa.

Det Linné Eriksen så tydelig gjør i denne boken, er å trekke folkemordet i Namibia til Europa ved å se på parallelle linjer og trekk ved andre folkemord som f.eks. jødeutryddelsen.
Linné Eriksen tar opp nye spørsmål og gir nye svar i forhold til den internasjonale forskningen med naziregimets holocaust som utgangspunkt.

Når forfatteren ser Namibia i et globalt perspektiv og viser til komparative tilnærminger innen folkemordsstudier, får begreper som Rassenkampf, Konzentrationslager, Lebensraum, Vernichtungskrieg og Endlösung en ny betydning. Her ser man en klar sammenheng. Utryddelsen i Namibia ble brukt nærmest som et eksperiment som gav erfaringer man videreutviklet til Holocaust.

Mange forskere stiller spørsmålet om tyskernes form for kolonialisering avvek fra de andre vesteuropeernes? General von Trotha jaget de overlevende av folkegruppen Ovaherero ut i ørkenen mot sørøst, han gav sin beryktede ”Tilintetgjørelses befaling” om at alle gjenlevende ovaherero – menn, kvinner og barn – skulle drepes eller fordrives fra det tyske ”Kaiser Reich”. Det er denne ordren og den oppfølgende ”raseforskningen” som gjorde den tyske kolonialismen annerledes enn andre vesteuropeiske kolonimakter.

Boken er basert på seriøs forskning som innbefatter tre ulike forskningstradisjoner: afrikansk kolonihistorie, tysk historie og komparative folkemordsstudier.

Tore Linné Eriksen, historiker og utviklingsforsker ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) på Høgskolen i Oslo, er Norges fremste Namibia-kjenner.

Han har ikke bare sammenfattet en omfattende samling kildemateriale som kan gi andre forskere et oversiktlig referanseverk, men også skrevet en tankevekkende historie som er lett å lese.

Tore Linné Eriksen har skrevet en oversiktlig og forskningsbasert bok. Faktisk en av de beste jeg noen gang har lest om historieforståelse. Ikke bare om koloniale erobringer, men også om hvordan en blanding av maktbegjær, menneskeforakt og herskeambisjoner kan bli umenneskelige destruktive våpen. Boken er en gullgruve for forskere som har behov for omfattende referanse om folkemordet, bakgrunn for raseideologi og allmenn innføring i kolonialhistorie.

Folkemord mot Ovaherero- og Nama-folket i Namibia var ikke bare et spørsmål om besetning og herredømme over land og folk, det handlet om å overta hele området, kalle det Tysk Sørvest-Afrika og innlemme det som en del av Det tyske riket.

Bokanmelderen, Uazuvara Ewald Kapombo Katjivena, er født i Namibia og er Omuherero, det vil si medlem av Otjiherero-folket. Han bor nå i Norge.

Av Uazuvara Ewald Katjivena
Publisert 1. feb. 2012 11:52