Dialog og danning

Kryss i taket for denne boken! For nå er det ikke lenger bare pedagogikken som henvender seg til filosofien. Nå kommer også filosofien til pedagogikken. Og dermed er det åpning for fruktbar utveksling på tvers av fagmiljøer og fakulteter og til beste for den skole, de lærere og den elevflokk som opptar oss.

Inga Bostad og Tove Pettersen (red.): Dialog og danning, Det filosofiske grunnlaget for læring. Spartacus 2006, 192s.

Dialog og danning er en antologi på 7 artikler. Den er på under 150 sider og noe smålåten i form og omslag, så er det sagt. De fem bidragsyterne er knyttet til de filosofiske fagmiljøene ved universitetene i Oslo og Tromsø. Redaktører er Inga Bostad og Tove Pettersen, den første er viserektor ved Universitetet i Oslo og leder av utvalget som utreder skolens nye formålsparagraf, den andre er leder for Etikk-programmet ved Universitetet i Oslo.

Utgangspunktet for boken er den økende interessen for filosofisk samtale i barnehager og skoler. Inga Bostads artikler tematiserer det menneskesyn, det kunnskapssyn og den etikk som opprettholder dialogen som filosofisk praksis. Inngangen er klassikerteksten Gorgias, Platons berømte dialog, men utgangen er dagens klasserom, der elever melder seg som ”potensielt innsiktsfulle” og med ”eierskap i kunnskapens utvikling”. Herfra reises de store og viktige spørsmålene i skjæringspunktet mellom filosofi og pedagogikk: Hvordan skal vi forstå møtet mellom læreren og den lærende? Hva er kunnskap og hva er betingelsene for kunnskapstilegnelse? Hva er danningens mål i spennet mellom selvutfoldelse og avhengighet?

Tove Pettersen er på sin side opptatt av relasjonene mellom elever i dagens skole. Er det konkurranse eller relasjonell anerkjennelse som gjelder? Med referanse til Carol Gilligan, sentral innenfor den såkalte omsorgsetikken, settes det søkelys på jenters danning i skolen. Det som på ett stadium blir framdyrket hos jenter, for eksempel det å være omsorgsfull, vise emosjoner og sympati, dele erfaringer og pleie relasjoner, blir på et senere stadium av livet til negative karaktertrekk fordi de hindrer disse ungdommene i å hevde seg i en voksenverden, skriver Tove Pettersen. Jeg leser artikkelen som et sindig á propos til filmen Jenter. Forfatteren er også opptatt av relasjonen mellom lærer og elev. Forholdet er ganske riktig asymmetrisk, men det rommer en mulighet for vennskap, rett nok i aristotelisk forstand, hvis det preges av gjensidig godvilje og anerkjennelse.

Sidsel Redse Jørgensen og Rani Ill Anjum er representert med to artikler, en om verdisynet i den generelle læreplanen og en som understreker at begreper som normalitet/avvik og minoritet/majoritet er relative til omgivelse og ikke egenskaper ved personer.

Til sist i antologien kommer en lengre artikkel, Kroppens pedagogikk av Else Wiestad. Med henvisning til fenomenologien (Merleau-Ponty og Liv Duesund) argumenteres det for at grunnleggende læring skjer gjennom fysisk kontakt og utfoldelse. Kroppslig aktivitet er personlighetsutviklende. Også filosofisk undring, bearbeiding og dialog kan oppleves og forløses gjennom frigjørende lek, skriver Wiestad.

Derved er ringen sluttet tilbake til den filosofiske samtalen, som jo var utgangspunktet. Jeg har allerede anbefalt boken for våre lærerstudenter.

Bokanmelderen, Geir Knudsen, er fagdidaktiker i norsk og leder av Praktisk-pedagogisk utdanning ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag Av Geir Knudsen
Publisert 1. feb. 2012 11:53