”Landet blir til” dekker hele den geologiske utviklingen av Norge, et tidsløp på 2800 millioner av Jordas 4500 millioner år lange historie. Alle de geologiske tidsperiodene på både fastlandet, kontinentalsokkelen, Svalbard og Jan Mayen, fra jordas urtid til tiden etter den siste istiden (de siste 11 500 år), har fått grundig omtale. Boka gir kortfattede og godt illustrerte beskrivelser av de viktigste geologiske prosessene, både i et helhetlig, innledende kapittel, som innskutte og selvstendige småartikler i margen av hovedkapitlene, og bakt inn i hovedteksten. Boka har også fått plass til noen vitenskapshistoriske innsmett, og beskrivelser av forskjellige geologiske arbeidsmetoder, slik som for eksempel seismisk kartlegging og mikroskoperingsmetoder.
Vi er blitt bortskjemte med gode illustrasjoner i moderne lærebøker og populærvitenskapelig litteratur. Der er derfor hyggelig å slå fast at ”Landet blir til” er særdeles velutstyrt. Illustrasjonene er mange, og flere er rent ut sagt glimrende. Det er bra trykk og farger, de fleste fotografiene er velvalgte, og noen av dem er små fotografiske kunstverk i seg selv. Skissene er relevante, flott tegnet og i de fleste tilfeller godt forklart i figurtekstene. Likevel dukker det opp en og annen illustrasjon (særlig feltfotografi) som trekker helhetsinntrykket noe ned, både når det gjelder fotografisk kvalitet og informasjonsverdi. Har boka hatt noen billedredaktør, mon tro? Det ser ikke slik ut fra tittelbladet.
Geologiske kart er viktige i alle bøker om regional geologi. Det følger med et utmerket geologisk kart over Norge i skala 1:2 millioner. Mange av kartillustrasjonene er meget informative, men paradoksalt nok er de tradisjonelle geologiske kartene blitt bokas svakeste punkt. Mange av stedsnavnene som brukes i teksten, gjenfinnes ikke i kartmaterialet. Noen kart blir for små, mens andre krever betydelige geologiske forhåndskunnskaper. Et par kart inneholder dessuten ganske grove feil, noe legmenn ikke har forutsetninger for å oppdage.
Alle som har forsøkt, vet at det er krevende å skrive populærvitenskapelige bøker. Det er viktig å vite hvem man skriver for. I innledningen står det at boka ”sikter på en bredere leserkrets enn bare fagmiljøene”. Samtidig var utgangspunktet for boka dels Norsk Geologisk Forenings 100-årsjubileum i 2005, og dels at det nærmer seg 50 år siden Olaf Holtedahls ”Norges geologi” utkom i 1960.
Boka henvender seg derfor både til et bredere publikum med grunnleggende interesse for naturvitenskap, samtidig som boka skal leses av geologer. Det er et halsbrekkende utgangspunkt. Overfor faggeologer vil man balansere på kanten av det som Bjørg Vik i en av sine romaner har kalt ”gjenkjennelsens glede og gjentakelsens pris”. Overfor lesere som ikke er fagfolk, står en i fare for å gjøre seg uforståelig. Jeg vil ta av meg hatten: Boka er generelt velskrevet, og forfatterne har i stor grad lykkes i denne balansegangen.
Boka bærer likevel preg av at den er skrevet av ulike forfattere som har hatt ulike lesergrupper i sikte. Det viser seg i hvordan enkelte forfattere bruker geologiske spesialuttrykk. I iveren etter å fornorske etablerte geologiske anglisismer, har det dukket opp noen ganske fornøyelige norske ord som ikke nødvendigvis er korrekte.
Men alt dette er småpirk. Hovedkonklusjonen er: Vi har fått et praktverk om norsk geologi – på norsk! Verket vil være av betydelig interesse for lesere med brukbare forhåndskunnskaper om naturvitenskap og interesse for norsk natur. De gode illustrasjonene gjør at boka ikke behøver å leses fra perm til perm – eller fra prekambrium til kvartær. Og sist, men ikke minst: Illustrasjonene kan benyttes i den nye læreplanen i skolen. Alle bildene bør derfor legges ut på
geologi.no.
Det er all grunn til å gratulere redaksjonsstaben, de mer enn 20 forfatterne, og ikke minst Norsk Geologisk Forening, som står bak utgivelsen. Denne boka er etterlengtet. Jeg tror den vil bli godt mottatt og lest av langt flere enn geologer.
Bokanmelderen, Roy H. Gabrielsen, er professor ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.