Overbevisende internett-historie

Bjørn Remseth, nestleder i Elektronisk forpost Norge, har anmeldt Pax-boken "Kampen om internett" av professor Terje Rasmussen ved Institutt for medier og kommunikasjon

Forfatteren introduserer begrepet “Teknopolitikk” fordi “man ikke kan operere med klare skiller mellom teknikk og politikk (i bred forstand). Politikken benytter tekniske standarder fordi de kan være mer effektive enn lover, samtidig som teknisk ekspertise får politisk makt de neppe ønsket. Det er denne gråsonen som er så viktig for å forstå nettets utvikling, som jeg kaller nettets teknopolitikk.”

Bokens tese er at internettet er et teknopolitisk fenomen. Hovedrollene spilles av menneskene og organisasjoner. Boken har et konfliktperspektiv. Politikk og makt er i fokus. Inspirert av Manuel Castells introduserer Terje Rasmussen en rolleliste med “Hackere”, “Innovatører” og “Byråkrater”. Innovatørene er teknikere i en slags systemlojal tradisjon, hackere er teknologer med svakere bindinger til organisasjoner, og byråkrater er de som etter beste evne forsøker å balansere folkestyre, hierarki og rettssikkerhet gjennom anvendelse av regelverk.

Boken er en engasjert skrevet samtidshistorie om utviklingen fra internettidéen på førtitallet og frem til dagens virkelighet. Det fortelles om hvordan Pentagon lagde et enkelt og robust nett, hvordan innovatører fikk en teknologi de kunne bygge kommersielle produkter på, og om hackernes offentlighet basert på “overveiende enighet og kjørende kode”. Historiefortellingen avsluttes i nåtiden med en beskrivelse av striden rundt styringen av dagens internett.

Fremstillingen er troverdig: Både aktørenes personligheter, flaks, dyktighet og evne til å ta inn gode ideer og til å lage gode nok tekniske løsninger før perfeksjonistene fikk på seg sokkene om morgenen, blir beskrevet i boken. Det kommer tydelig frem at det ikke var én enkelt årsak til internettsuksessen.

Da internettet ble suksess, kom det nye krav: Beskyttelse mot spam og av varemerker, sikring av personvern og universell utforming. De maktgruppene som først ignorerte nettet, fikk plutselig et nytt premiss i fanget. Noen av reaksjonene deres var interessante. Nå måtte de delegere makten til tekniske innretninger, slik som hindring av avspilling og kopiering. Internettet førte også til nye former for kriminalitet.

Selv om jeg likte boken, har jeg noen innvendinger: Oppdelingen i innovatører, hackere og byråkrater er problematisk. Det hevdes ofte at hackere er halvstuderte røvere, men det er feil, i det minste om de hackerne som omtales. Videre er overlappingen mellom de tre aktørgruppene så stor, at mange av aktørene kunne passe inn i flere av gruppene. Men selv om oppdelingen er rar, fungerer den godt som et abstrakt analyseverktøy.

Neste innvending er det globale perspektivet. Internett er for all del globalt, men Terje Rasmussen er norsk, og det har skjedd ting i Norge som belyser mange av de samme konfliktene. Striden rundt endringen av åndsverksloven i 2005 er ett eksempel som knapt nevnes. Det samme gjelder DVD-Jon.

Den juridiske maktpolitikken er også tynt behandlet. Mye av lovverket om internett importeres fra USA og EU. Men premissene for hvordan disse lovene blir laget og implementert i Norge blir ikke diskutert.

Internettet har alltid vært et politisk objekt for skaperne. Boken er en lettlest og interessant innføring i internettets historie. Bruken av konfliktperspektiv i boken gir oss en levende fremstilling av de tekniske forholdene. Terje Rasmussen beskriver internetthistorien overbevisende for alle oss andre.

Av Bjørn Remseth
Publisert 1. feb. 2012 11:51