Norges eldste by?

Det gir en egen plass i Norgeshistorien når en kan kalle seg ”Norges eldste by”. Denne betegnelsen er en av de viktige – og kanskje etter hvert også en av de mer omdiskuterte – konklusjonene etter de arkeologiske undersøkelsene i Kaupang ved Vikskilen nær Tønsberg. Nå foreligger første bind i en serie på 6 om funnene, redigert av professor Dagfinn Skre.

Dagfinn Skre (Ed.): Kaupang in Skiringssal. Kaupang Excavation Project, Volume 1. Norske Oldfunn XXII

Det gir en egen plass i Norgeshistorien når en kan kalle seg ”Norges eldste by”. Denne betegnelsen er en av de viktige – og kanskje etter hvert også en av de mer omdiskuterte – konklusjonene etter de arkeologiske undersøkelsene i Kaupang ved Vikskilen nær Tønsberg. Nå foreligger første bind i en serie på 6 om funnene, redigert av professor Dagfinn Skre.

Flere byer i vårt langstrakte land har konkurrert om denne geriatriske æren. Tønsberg lå lenge godt an i løypa, før moderne arkeologisk forskning plasserte bydannelsen på den riktige siden av 1000-årsskiftet. Trondheims 1000-årsjubileum satte fokus på denne byen som den eldste i kongeriket.

Men nå har både Tønsberg og Trondheim fått tøff konkurranse fra et lite sted i hjertet av Vestfold, nemlig Kaupang i Tjølling kommune, nær Larvik. Stedet har lenge vært kjent som ”Kaupangen i Skiringssal”, og er omtalt i en berømt skriftlig kilde fra omkring 890 e.Kr. Her fortelles det at høvdingen og kjøpmannen Ottar fra Hålogaland seilte langs Norges kyst inntil han nådde Skiringssal. I 1850 satte historikeren P.A. Munch Skiringssal inn i en større historisk sammenheng, og på den bakgrunnen startet man noen årtier senere opp arkeologiske undersøkelser av bl.a. gravfeltet. Men man fant lite av det man den gangen anså for verdifullt.

Interessen for stedet våknet ikke til live igjen før Oldsaksamlingen i Oslo startet opp nye arkeologiske undersøkelser på 1960- og 1970-tallet. Da avdekket man for første gang hus, brygger og rester av virksomhet etter håndverk og handelskontakter. Kaupangen i Skiringssal ble dermed den norske parallellen til svenskenes Birka og danskenes Hedeby (nå tysk). Men var dette ”byer” i betydningen tettsted med regulert bebyggelse, bofast befolkning og med sentrumsfunksjoner i forhold til omlandet? Noen mente ja, andre ikke.

Kunnskapen om dette viktige stedet i norsk historie viste seg imidlertid etter hvert så påtrengende, at Universitetet i Oslo dro i gang igjen kaupangundersøkelsene på slutten av 1990-tallet. Resultatene av dette stort anlagte prosjektet foreligger altså nå i konsentrert og tilgjengelig form i dette første bindet av Kaupang Excavation Project, Publication Series.

Det er ingen tvil om at en allerede nå kan se konturene av en ny beskrivelse av vår eldste historie: Det er blant annet avdekket en regulert bebyggelse omkring Vikskilen på omkring 20 000 m2. Bosetningen har startet opp engang omkring 800 e.Kr. og eksisterte fram mot 950 e. Kr. Maksimalt har det bodd omkring 500 bofaste på stedet i den perioden. Virksomheten bærer preg av håndverksproduksjon og internasjonal handel.

Den historiske sammenhengen som Kaupang i Skiringssal er satt inn i av prosjektlederen, professor Dagfinn Skre, er avgjørende for hvorvidt en skal forstå dette som en spesialisert handelsplass eller som en by i slekt med våre dagers store bysamfunn: På den tid Kaupang ble anlagt argumenteres det for at den danske kong Godfred kontrollerte Viken (området omkring Oslofjorden).

Med forbilde i samtidens frankiske og anglosaksiske kongedømmer hadde Godfred ambisjoner om å etablere et dansk kongerike der Hedeby i syd, Ribe og Kaupang i nord, skulle ligge som kongelige kontrollerte bolverk mot fiendtlige stammer og som viktige knutepunkt i internasjonale handelsforbindelser. Medfører dette riktighet, har Kaupang i Skiringssal opprettholdt de samme funksjonene, og har hatt den samme kontakt med en sentral statsmakt som de yngre byene Trondheim og Oslo, Lund i Sverige og Roskilde i Danmark, alle store og viktige byer i middelalderens skandinaviske kongedømmer.

Med dette magistrale bind 1 av kaupangundersøkelsene har norske arkeologer gitt et meget betydningsfullt, solid og godt dokumentert bidrag til forståelsen, ikke bare av lokaliteten Kaupangs historie, men av riksdannelse og fremvekst av byer i Norden i vikingtiden. Og hvilket herlig paradoks ligger det ikke i muligheten av at Norges eldste by kan være dansk?

Professor Axel Christophersen er direktør ved Vitenskapsmuseet på NTNU.

Emneord: Språk og kultur, Arkeologi, Nordisk arkeologi Av Axel Christophersen
Publisert 1. feb. 2012 11:52