En riktig god blanding

Svein Stølen har lykkes i å avmystifisere ’skumle’ kjemikalier.  

Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken åtte mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken “En cocktail av kjemikalier” ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige, små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde. Allerede her skjønner jeg at dette er en bok som kan være til stor glede for lærere i naturfagene, men utover i boken ser jeg at den er for alle som er nysgjerrige på hverdagen rundt oss.
 

ØKER FORSTÅELSEN. Boken er delt i fire hovedområder, som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media.

Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen (side 52). Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med, alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom på hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.
 

Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men kan også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for dem som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider.


En del opplysninger er kult å vite, som for eksempel at den sterkeste chilien er Red Savina Habaneros med en styrke på 577 000 på en skala der vanlig paprika er 1 og jalapeño er 5000 (side 57). Vi finner forklaringen på hvordan popcorn fungerer, forklart ikke mer komplisert enn at et stort barn kan forstå det, men samtidig detaljert nok til at også en kjemiker lærte noe nytt! I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i “barnelærdom” for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.
 

FASCINASJON OVER NATUREN. Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi.

Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens “klistre-evne” under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?


For den jevne, ikke-faglige leser kan det kanskje bli litt mye å lese hele boken i en omgang. Da er det fint at hvert fenomen eller hver forklaring er relativt kort og tydelig avgrenset, og kan leses separat fra resten.

Teksten er grundig og entydig, uten vage formuleringer. Alle ord som sett fra mitt synspunkt kan være vanskelige, er forklart og tidvis omsatt til et mer hverdagslig språk uten å miste nevneverdig betydning.
 

Boken har en fin balanse mellom tekst, bilder, illustrasjoner og faktabokser, der man finner litt utdypende informasjon eller småting som ikke passer inn i teksten ellers. Om jeg skulle ha noe å utsette visuelt, må det være at en del av molekylmodellene (strukturmodeller) blir for små og dermed egentlig ikke tjener noen særlig hensikt, for eksempel slik som strukturen av PET, side 106.
 

PÅ KAFFEBORDET. Jeg gleder meg til å kunne krydre min undervisning med nyervervet og oppfrisket kunnskap om verden rundt oss. Noe trenger jeg nok litt tid på å fortelle og forklare, andre små fakta kan være en liten “teaser” på et lysbilde mens elevene jobber. Denne boken blir liggende på kaffebordet hjemme, til glede for både resten av familien og våre gjester.
 

Av Frøydis Hamre
Publisert 12. mars 2013 14:57