Likestilling i det flerkulturelle Norge

Er forbud mot hijab i politiet diskriminerende? Bør muslimske jenter få separat svømmeundervisning? Disse og andre aktuelle spørsmål drøftes inngående i ny bok om menneskerettigheter, likestilling og diskrimineringsvern. 

Norge har blitt et flerkulturelt samfunn med økende forskjeller mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Boken behandler svært aktuelle spørsmål knyttet til situasjonen for kvinner og barn med flyktning- eller innvandrerbakgrunn, eller som tilhører ulike etniske og religiøse minoriteter. Formålet er å «skape bevissthet om de komplekse rettslige og rettspolitiske avveiningene hensynet til barnets beste og retten til likestilling og ikke-diskriminering gir opphav til i et samfunn preget av økt sosial ulikhet og økt kulturelt mangfold» (forord).

Dette oppnås gjennom utvalget av interessante forskningsbidrag skrevet av jurister, sosiologer, antropologer og kriminologer, som samlet gir et rikt og nyansert bilde av kvinners og barns sammensatte identiteter og av rettslig kompleksitet knyttet til realiseringen av menneskerettslige verdier og krav.

ET GJENNOMGÅENDE perspektiv er at diskriminering konstitueres i skjæringsfeltet mellom kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne og andre individuelle forhold (sammensatt diskriminering), og at kjønn må forstås som en sammensatt kategori. Kvinner og barn som innvandrer til Norge opplever diskriminering på flere grunnlag som alle må adresseres og sees i sammenheng for at diskrimineringsvernet skal bli effektivt.

Boken kombinerer et menneskerettslig («ovenfraperspektiv») med et empirisk faktagrunnlag («nedenfraperspektiv») for å få frem utfordringer forbundet med å omsette grunnleggende, rettslige verdier i en kompleks virkelighet. Den er delt i 4 deler og inneholder 14 kapitler. Del 1 inneholder innledende og prinsipielle fremstillinger som gir god bakgrunn for senere kapitler, forklarer sentrale begreper og rammer inn bokens tematikk og hvert enkelt bidrag. Del 2 tar opp særlig aktuelle familie- og barnevernsrettslige spørsmål der betydningen av etnisitet og kultur inngår i de rettslige vurderingene. Del 3 gir innblikk i aktuelle utfordringer i undervisning og yrkesliv, særlig for muslimske kvinner, og i de sammensatte, rettslige vurderingstemaene. Del 4 avslutter boken med fokus på spørsmål knyttet til voldgift og håndtering av familierettslige konflikter og hvordan retten kan gjøres tilgjengelig og anvendbar for sårbare kvinnegrupper.

KAPITLENE BIDRAR til å belyse sammensatt, individuell og strukturell diskriminering som rettslig og faktisk fenomen, og hvordan det norske regelverket fanger opp og regulerer aktuelle spørsmål: Hvilken vekt skal barns kulturelle bakgrunn tillegges ved vurderingen av barnets beste i saker om omsorgsovertakelse og foreldretvister? Bør politiets uniformsreglement tillate muslimske kvinner å bruke hijab? Er separat svømmeundervisning for muslimske jenter i strid med likestillingskravet i norsk rett? Hvordan bør au pair-ordningen reguleres for å sikre interessene til sårbare, utenlandske kvinner? Hvordan bør norske domstoler håndtere saker om transnasjonale ektepakter og mahr (islamsk brudegave)? Hvordan bør voldgift basert på religiøs rett i familielivet, behandles i norsk rett? Hvilke plikter påligger myndighetene og arbeidsgivere med hensyn til å innlemme minoritetskvinner i arbeidslivet? Hvordan kan rettighetsinformasjon være et effektivt virkemiddel for å sikre at innvandrerkvinner kan nyte godt av sine rettigheter? Forfatterne gjennomfører krevende analyser som kombinerer og integrerer kunnskap om nasjonal rett, menneskerettigheter og empiri fra de aktuelle livsområdene. 

Enkelte kapitler (bl.a. 10 og 11) er særlig velskrevne og får frem mange nyanser i debatter som ellers har vært polariserte, og med god utpensling av interne spenninger i regelverket. Andre kapitler ville tjent på en noe strammere struktur og redigering. De to siste kapitlene om rettighetsinformasjon handler om metoder for å gjøre retten tilgjengelig for kvinner, og dermed forebygge diskriminering i praksis.

Boken kunne gjerne hatt et konkluderende kapittel med sammenfattende betraktninger om relasjonene mellom de mange teoretiske, rettslige og empiriske innsikter og anbefalinger boken bringer. Uansett gir den et solid grunnlag for videre forskning om retten som virkemiddel for å fremme reell likestilling i det norske samfunnet.

 

Av Henriette Sinding Aasen
Publisert 11. des. 2015 19:54 - Sist endret 11. des. 2015 19:54