Ambisiøst om vaksiner

Ny bok om vaksiner gir oss nødvendig kunnskap – og en god leseropplevelse. 

I over to hundre år har vaksiner spilt en svært viktig rolle i kampen mot sykdom og død forårsaket av infeksjoner. Kopper er utryddet, og i mange land, inkludert Norge, har flere alvorlige infeksjonssykdommer praktisk talt forsvunnet. Dette skyldes vaksinering. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet får alle barn tilbud om vaksinasjon mot sykdommene. Så hvorfor er det skepsis mot vaksiner?

MED SIN BOK «Alt du må vite om vaksiner», ønsker forfatteren å gjøre informasjonen om vaksiner mer tilgjengelig og lettere forståelig. Det gjelder både hva vaksinene inneholder, hvordan de er laget, og hvordan de påvirker immunforsvaret vårt. Hva menes med immunitet og immunologisk hukommelse? Hva er sammenhengen mellom de sykdomsfremkallende mikroorganismenes biologi og immunsystemet vårt?

I følge forfatteren har vaksiner liten plass i den norske grunnskolens pensum. Boken hun har skrevet, skal bøte på dette. Hun ønsker å få nødvendig kunnskap om vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet ut til et bredt publikum, og håper at boken «… skal kunne fungere som allmennutdanning, i mangel på noe mer konkret i norsk grunnutdanning».

Som foreldre og foresatte blir en hele tiden stilt overfor valg, skriver Gregers i innledningskapitlet, også om barnet skal vaksineres. Da forfatteren ble gravid, fikk hun selv behov for å lære mere om vaksiner, «Ikke fordi jeg var i tvil, men fordi jeg ville vite».

FØRSTE KAPITTEL gir et innblikk i historien om vaksiner. Fra starten, hvor en «sniffet» tørket koppevirus fordi det beskyttet mot alvorlig sykdom, til oppdagelsen av mikrober og forståelse av immunitet. Dette gjorde en målrettet utvikling av vaksiner mulig. Neste kapittel gir en innføring i ulike former for mikroorganismer: prokarioter, eukarioter og virus.

Videre følger et langt kapittel om immunforsvaret. Her forklarer forfatteren hvordan immunforsvaret er organisert og hvordan det daglig beskytter oss mot alle truslene fra mikroorganismene som omgir oss. Immunforsvarets egenskaper gjør utvikling og design av vaksiner mulig, slik at de virker mot bestemte sykdomsfremkallende stoffer og organismer. Vi hører om det ytre og indre immunforsvaret, det medfødte og tillærte immunsystemet, hvilke typer celler som er viktige i en immunologisk prosess, igangsetting av en immunrespons og immunologisk hukommelse.

Så følger et kapittel om hvordan vaksiner er bygget opp og hva de inneholder. Her beskrives forskjellen på levende og ikke-levende vaksiner, prinsippene for hvordan de lages og hva kombinasjonsvaksiner er. Gregers beskriver også hvilke ingredienser som finnes i vaksiner, hvorfor de er nødvendige samt hvordan vaksiner blir gitt, og forklarer begrepet flokkbeskyttelse.

Neste kapittel omtaler barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. For hver av sykdommene det vaksineres mot i programmet, gir hun en kort orientering om smittemåte og symptomer, selve vaksinen og ved hvilken alder den tilbys. Det siste kapittelet omtaler noen av de negative konsekvensene som kan oppstå ved vaksinering, som selektivt press og seleksjon, lokale og generelle bivirkninger, autoimmunitet, og narkolepsi. Bak i boken finnes en nyttig ordliste, kildehenvisninger og tabeller over vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet og mengden aluminium i den enkelte vaksine.

DET ER AMBISIØST å skulle dekke «Alt du må vite om vaksiner» på knappe 200 sider. Det er også utfordrende å skulle forklare kompliserte mekanismer på en forståelig måte. Tone Fredsvik Gregers greier begge deler. Hun skriver lett og fint, og presenterer stoffet på en spennende måte. Boken dekker de viktigste, sentrale temaene rundt vaksiner og vaksinasjon. Generell kunnskap om mikrober og immunologi har fått en relativt stor plass i boken. Det er bra, for dette er kunnskap som er viktig for å forstå hvordan vaksiner virker. Her er det tydelig at forfatteren er på «hjemmebane». For de delene som mer spesifikt omhandler vaksiner og sykdommene det vaksineres mot, skinner det igjennom at dette er «nye» temaer for forfatteren. Noen feil og uklare formuleringer har sneket seg inn. Boken kunne blitt enda bedre dersom fagpersoner innen disse feltene hadde lest igjennom manus og gitt innspill og korreksjon. Når det gjelder informasjonskilder for boken, kunne forfatteren med fordel brukt WHO i større grad, samt vaksineboken med stor V; Vaccines av Plotkin m.fl.

 

Av Marianne A. Riise Bergsaker
Publisert 8. nov. 2016 15:48 - Sist endret 8. nov. 2016 15:48