Forbilledlig språkformidling

Det er ikke selvsagt at språkhistorie kan fremstilles på en engasjerende og rent ut munter måte. Men det har Kristin Bech klart i sin bok om hvordan verdensspråket engelsk ble til.

Anmeldt av Per Egil Hegge

I mange år, helt til det smuldret opp, lå det i lommeboken min et lite utklipp fra London-avisen The Times, en minnenotis som hadde stått på første side 14. oktober 1963: «In admiring memory of King Harold of England, killed in action defending his country against the invader. October 14th, 1066.»

At slaget ved Hastings og Vilhelm Erobrerens seier fikk strategiske konsekvenser, hadde jeg lært på gymnaset. Det er Kristin Bechs fortjeneste at hun bruker den historiske tildragelsen som en del av sin fascinerende rammefortelling om en av mange grunner til at utviklingen av det engelske språket tok en helt annen retning enn det ellers ville ha gjort.

SPRÅKUTVIKLING ER noe langt mer enn endrede endelser, bortkomne kasus og import av ord. Den påvirkes og formes ikke bare av kulturpolitikk, men også av krigshistorie, og oppgjøret ved Hastings er et slagkraftig og pedagogisk velegnet eksempel.

For hvis nå kong Harald Godwinson ikke hadde vært utkjaset av oppgjøret ved Stanford Bridge mot Harald Hardråde tidligere på året, hadde han kanskje slått den påtrengende Vilhelm i oktober. Flommen av franske innlånsord kunne ha stoppet før den begynte, engelsk hadde vært noe helt annet, og det hadde vært utenkelig at noe så fornemt som den engelske hosebåndsordenen hadde hatt et fransk mantra som motto: Honi Soit Qui Mal y Pense – skam få den som tenker ondt om det.

Problemet – som kanskje ikke er noe problem for franskmenn – er jo at hosebåndet sitter uanstendig høyt oppe på låret. Språkhistorie er dermed også mentalitetshistorie.

Alt dette, eller det meste av det, får Kristin Bech med seg i en formidling som det gnistrer av. Hun er morsom uten å være flåsete, og hun presterer mye forbilledlig intelligent humor mellom de komparative oversikter over bøyningsendringer gjennom århundrene. Når hun skal pakke inn godt over tusen år på 250 sider, kan det heller ikke bli for detaljert. Selv de som har puslet litt med lingvistikk, er nok takknemlige for det.

HUN TAR UTVIKLINGEN frem til vår tid, og hun får fortalt leseren at det nok ikke stopper her. Engelsk har utviklet seg i forskjellige retninger – det er ikke lenge siden magasinet Time hadde en forside med den fengende tittelen «The Empire Writes Back»: En presentasjon av indiske, pakistanske, srilankiske, canadiske og karibiske forfattere som utnytter sine stedbundne uttrykksmåter til noen ekstra fargesjatteringer på det språket som Shakespeare og Dickens preget.

Som eksempel på Kristin Bechs fremstillingsevne kunne det være en tanke å bruke hennes kapittel om det store vokalskiftet, det som forklarer hvorfor ordet for ‘jeg’ skrives I og uttales [ai]. Det ble uttalt [i] for 700 år siden. Det vet vi, eller Bech gjør det i alle fall, på grunn av poeten Geoffrey Chaucers heltemodige rimstrev i Canterbury. Hadde det ikke vært for det store vokalskiftet rundt 1400, hadde britene kanskje fremdeles sagt [i] og kunne ha blitt tatt for alminnelige romsdalinger eller snåsninger. Der ser man i et glimt hva Vilhelm Erobreren fikk avverget for 950 år siden.

NÅR FORFATTEREN forlater tabellene, klargjør hun hvor smidig engelsk er, og hvilken sterk påvirkningskraft og eksportevne som dermed ligger i dette språket. Importpresset gjør seg gjeldende i alle europeiske samfunn i dag; bare islendingene, sjakkspillere som de er, har klart å sette opp et forsvar av karjakinsk kvalitet. Bech tar for seg det lettfattelige skiltet på undergrunnsstasjonene i London (og New York): «Mind the Gap». I Berlin, forteller hun, hører man en stemme som sier: «Bitte beachten Sie beim Aussteigen die Lücke zwischen Zug und Bahnsteigkante», og hun tilføyer for egen regning: «Man har for lengst falt ned på skinnegangen før setningen er slutt.»

HVIS DU TROR du ikke er interessert i språkhistorie, og er sikker på at det kan du aldri bli, er det jo mulig at du har rett. Men du har en uvanlig motstandskraft og standhaftighet hvis du fremdeles er uinteressert etter å ha smakt på de første 30 sidene av Kristin Bechs tilblivelseshistorie om et språk som vi alle ustoppelig hører og ser på alle kanter i dagens verden.

Publisert 17. jan. 2018 10:12 - Sist endret 17. jan. 2018 10:12