Matematikk eller magi?

En bok for den som vil lære seg å regne fort.

Anmeldt av Janne Fauskanger

HELT FRA HAN var liten har han likt tall og regning. I boken «Mattetriks på null komma niks» forteller Yngve Vogt at han i hele barndommen drømte om en hemmelig tryllebok der han kunne finne forløsende tallknep og magiske veier til ny innsikt i tallenes liv – og ikke minst oppdage nye måter å regne raskere på. Da han aldri fant denne boken, bestemte han seg for å skrive den selv.

VOGT ØNSKER leseren velkommen til hurtigregningens vidunderlige verden. Boken består av «triks», eller metoder, som skal gjøre det mulig for leseren å regne mange ganger raskere enn i dag. Alle triksene bygger på «sju små matematiske regler» (s. 9). Det er motiverende for en leser at en kun trenger disse sju regnereglene for å bli mester i hurtigregning.

ETTER EN PRESENTASJON av de sju reglene tar hvert kapittel for seg ulike metoder for å eksempelvis multiplisere og kvadrere raskere, og i de siste kapitlene kombineres metodene. Forfatterens personlige anekdoter knyttet til egen interesse for å regne raskere, gjør at en som leser er med på en personlig reise. I tillegg er kapitlene lettleste og enkle å følge, og triksene settes inn i relevante sammenhenger. Et eksempel er bokens kapittel 3, «Den menneskelige kalkulatoren. Verdens raskeste levende regnemester», hvor triks for å regne raskere knyttes både til forfatterens egne erfaringer som barn og til Scott Flansburg. Han regner raskere enn du klarer å bruke en kalkulator. Flansburg havnet i april 2000 i Guinness rekordbok fordi han kunne legge sammen et tilfeldig valgt tosifret tall flest ganger i løpet av femten sekunder.

ET ANNET EKSEMPEL er bokens kapittel 8, «Ta innersvingen på mattelærere. Hurtigregningens vidundermedisin», som presenteres som et av bokens høydepunkter siden metoden som presenteres i kapitlet, gjelder for alle tall og kan brukes uansett. Forfatteren kaller metoden «hurtigregningens vidundermedisin». Han fortsetter med å si at metoden «vil øke matematikkgleden hos oss alle», med begrunnelse i at han selv ble gladere i matematikk etter å ha lært metoden og i at metoden «gjør det forbausende lett å multiplisere store tall med hverandre» (s. 44). Motiverende er det også for en leser at en kan lære helt nye metoder som gjør det mulig å regne mange ganger raskere enn det forfatteren kaller klassiske teknikker fra skoletiden.

BOKEN ER LETTLEST og gir på en leservennlig og interessant måte leseren innblikk i metoder for å øke regnehastigheten. En svakhet er at regnemetodene i de ulike kapitlene presenteres som ren magi, hvilket de jo ikke er. Og for skolebarn er det ingen god idé med mange triks de ikke forstår. De fleste triksa bevises imidlertid bakerst i boken med følgende begrunnelse fra forfatteren: «Men ettersom matematiske bevis kan fortone seg ganske skremmende for enkelte sarte sjeler, har jeg valgt å samle dem helt diskré her bakerst i boken» (s. 176). En annen svakhet er at språket har et muntlig preg og upresist matematisk språk, og når eksempelvis kommutative egenskaper ved addisjon og multiplikasjon beskrives, er det upresist og uten bruk av ordet kommutativitet. Et presist matematisk språk ville gjort enkelte av kapitlene interessante å trekke inn i eksempelvis grunnskolelærerutdanninger.

MEN, SAMTIDIG gjør det dagligdagse språket boken levende, og en blir som leser revet med når matematisk fagstoff presenteres som følger: «Den store Genistreken med stor G er at verdien til de enkelte sifrene i et tall ikke er låst. Verdien til hvert enkelt siffer bestemmes av hvor i tallet det står. […] Akademiske kretser har døpt denne herligheten for posisjonssystemet» (s. 20).

BOKEN ANBEFALES både for dem som allerede kan en del matematikk og regner hurtig og for dem som har en del å lære, og Vogt kan kunsten å få med seg en leser fra det ene kapitlet til det andre, slik som her: «Hvis du vil sikre deg selveste topplasseringen, kan du også med smarte spesialtilfeller presse konkurrentene av veien. Sett klampen i bånn og kast deg over neste kapittel. Bla om – og det lynende kjapt.» (s. 70)

Publisert 20. apr. 2018 11:17 - Sist endret 20. apr. 2018 11:17