print logo

Matematikk og naturvitenskap

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Sosiobiologi er et fagfelt så minelagt med kontrovers at de aller fleste ikke våger annet enn å trå uhyre varsomt når temaet kommer opp. Biologer og samfunnsvitere skyter vilt på hverandre uten nødvendigvis å treffe noe eller noen, men også innenfor biologien finnes uenigheter omkring sosiobiologi.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonslære på den akademiske dagsorden og forsøker å veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Matematikerne Erling Størmer og Ola Bratteli fikk årets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Kjempestore undervannsbølger ble første gang oppdaget da amerikanerne dro til månen og så merkelige striper i havområdene. Nå bruker forskere på Universitetet i Oslo matematiske modeller og simuleringer i jakten på større forståelse av undervannsbølger.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Matematikere har funnet opp en presis formel som gjør det svært enkelt å beregne kreftene i ekstrembølger. Det Norske Veritas sier formelen er et meget viktig bidrag for sikkerhetsberegningen av oljeplattformer i Nordsjøen. Dagens formler underestimerer bølgene med opptil 50 prosent.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Sjøbunnen langs kysten fra Nord-Trøndelag og nordover til Kirkenes er i løpet av de siste 30–40 årene forvandlet fra en frodig, produktiv tareskog til en ørken med millioner av kråkeboller. – Dette er en økologisk katastrofe større enn noe oljeutslipp, sier forskerne Stein Fredriksen og Hartvig Christie.</p>
illustration
Publisert 17. nov. 2011
For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.
illustration
Publisert 15. nov. 2011
Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.
illustration
Publisert 14. nov. 2011
Ny UiO-oppfinnelse kan fordoble effekten i dagens solcellepanel. Hemmeligheten er å bekle solcellene med en nanotynn folie bestående av solkremstoff og det grunnstoffet som brukes til å lage rødfargen på tvskjermer.
illustration
Publisert 8. nov. 2011
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
illustration
Publisert 31. okt. 2011
Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden.
illustration
Publisert 30. aug. 2011
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
illustration
Publisert 10. apr. 2011
Om noen år kan legen sjekke beinbrudd med en håndholdt radar. Undersøkelsen vil bli like ufarlig som strålingen fra et kjøleskap.
illustration
Publisert 4. apr. 2011
Ved det lille universitetet i Europas utkant oppstod det i løpet av 1930-tallet – med dets kriser og økonomiske knapphet – et internasjonalt ledende forskningsmiljø i kjemi. Hvordan var det mulig?
illustration
Publisert 23. mar. 2011
Hun er Norges første kvinnelige professor, en pionér innen genetikk og cellebiologi, og en foreleser av Guds nåde. Hun døde for 63 år siden, men noen biografi har hun aldri fått.
illustration
Publisert 23. mar. 2011
– Kristine Bonnevies målbevisste karriere var til inspirasjon for andre kvinner, sier Lauritz Sømme. Selv er han barn av universitetets andre mor i vitenskapelig stilling.
illustration
Publisert 7. mar. 2011
It is possible to buy and sell cold, heat, rain and snow on the Chicago Stock Exchange. A professor in stochastic analysis has found the optimal formula for reducing the risk of storm shopping.
illustration
Publisert 10. jan. 2011
Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland.
illustration
Publisert 6. jan. 2011
For fem til ti millioner år siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. Nå er geologene usikre på om det fins olje i delelinjeområdet.
illustration
Publisert 3. jan. 2011
Professor ved UiO har funnet oppskriften på hvordan du kan finne diamanter. Oppdagelsen hans gir en helt ny forståelse av Jordas indre.
illustration
Publisert 3. jan. 2011
Institutt for informatikk er et av de sterkeste IT-miljøene i Europa. Nå flytter informatikerne inn i landets mest moderne universitetsbygning.
illustration
Publisert 2. nov. 2010
80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.
illustration
Publisert 21. okt. 2010
Hvordan varierer størrelsen på dyrebestander over tid – og fra sted til sted? Og hvorfor? Hvor sårbare er dyrene for inngrep i naturen? Vil de klare å flytte seg med klimaendringene? Dette er viktige spørsmål i økologisk forskning – og noe som det investeres mye i å forstå. Men tenk om et av grunnpremissene for viktige deler av forskningen viser seg å være feil?
illustration
Publisert 19. okt. 2010
Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.
illustration
Publisert 18. okt. 2010
Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.
illustration
Publisert 12. okt. 2010
De siste 60 årene er sesongen for enkelte sopparter forskjøvet med opptil halvannen måned. Klimaendringene har skylden.
illustration
Publisert 12. aug. 2010
DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har også avdekket et langt større soppmangfold under bakken. Nå må alle soppbøkene skrives om.
illustration
Publisert 24. jun. 2010
<i>Hva er et menneske?</i> På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.
illustration
Publisert 18. jun. 2010
Den nye inndelingen i 117 naturtyper gjør det lettere å beskrive naturmangfoldet i Norge. Når forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.
illustration
Publisert 14. jun. 2010
I permafrosten fins et frossent DNA-arkiv. Det er et fingeravtrykk av fortidens økologiske systemer. Forskere kan nå slå fast at mammuten i Sibir gresset på enger med ballblom, gulaks, fjellfiol, blokkebær og forglemmegei.
illustration
Publisert 10. jun. 2010
Botanikere vil samle inn frø fra minst 60 prosent av de utryddingstruete plantene i Norge. De 100 som var lettest å finne, ble samlet inn i fjor. Nå gjenstår de 120 vanskeligste artene.
illustration
Publisert 7. jun. 2010
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget et kolossalt mangfold av encellete parasitter både i saltvann og ferskvann. De betyr svært mye for det økologiske samspillet i havet. Oppdagelsen kan også forklare oppblomstringen av giftige alger.
illustration
Publisert 1. jun. 2010
Det er hundre ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Over halvparten av bakteriene er ukjente. Nå har UiO-forskere oppdaget at urinen vår ikke er steril. Det er et stort bakteriemangfold i urin.
illustration
Publisert 31. mai. 2010
Hold deg fast! Det fins så mange som 5500 ukjente flue- og vepsearter i Norge. Nå håper forskere å finne to til tre hundre av dem ved Oslofjorden i sommer.
illustration
Publisert 25. mai. 2010
I 250 år har biologer brukt synet til å skille arter. Metoden er ikke god nok. Nå skal de kartlegge det biologiske mangfoldet med DNA-strekkoder. Til høsten får Norge det internasjonale ansvaret for å strekkode artene i Arktis.
illustration
Publisert 22. mar. 2010
Nå brukes abstrakt matematikk i kampen mot brystkreft. Målet er å oppdage kreftcellene langt tidligere enn i dag.
illustration
Publisert 10. mar. 2010
Strålebehandling kan skade friskt lungevev hos pasienter med brystkreft og lungekreft. En ny metode, som følger svulstens bevegelser under pusting, gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Da blir det færre bivirkninger.
illustration
Publisert 5. jan. 2010
En ny helsebrikke, med et helautomatisk laboratorium, kan på få minutter si hva som feiler deg. Selv om brikken er svært avansert, skal den ikke koste mer enn fem kroner stykket.
illustration
Publisert 16. des. 2009
Kjemikere etteraper energiforsyningen i menneskekroppen for å designe fremtidens batterier i elektriske biler. Med den nye batteriteknologien kan biler kjøre nonstop fra Oslo til Trondheim.
illustration
Publisert 15. des. 2009
Ved å endre på atomsammensetningen kan forskerne designe materialer med helt nye og ukjente egenskaper. Det kan revolusjonere alt fra energiproduksjon til medisinsk behandling.
illustration
Publisert 15. des. 2009
Norge satser ikke nok på forskning på nanoteknologi og er nå på jumboplass i Europa.
illustration
Publisert 14. des. 2009
Nanoforsker vil bruke sollys til å fjerne bakterier i drikkevannet på den afrikanske landsbygda. Løsningen er å la vannet sildre over en keramisk overflate med nanosmå defekter.
illustration
Publisert 3. des. 2009
Tro det eller ei: Du kan glemme oppvaskmaskinen! Bestikk kan nå rense seg selv. Hemmeligheten er et nanolag med beskyttende atomer.
illustration
Publisert 3. des. 2009
Over 200 nordmenn ble operert på ny etter proteseinfeksjon i fjor. 33 millioner er utbetalt i pasientskadeerstatning de siste fem årene. Nå har en odontolog og en kjemiker oppdaget hvordan mikropartikler kan hindre bakterier i å feste seg på proteser.
illustration
Publisert 30. nov. 2009
Fremtidens solceller, som utvikles ved Universitetet i Oslo, skal fange opp tre til fire ganger mer energi enn hva som er mulig i dag. Oppskriften er spesiallagete nanopartikler, oppdeling av lyspartikler og større utnyttelse av lysspekteret.
illustration
Publisert 6. nov. 2009
Kvantekjemikere har avslørt at en stor gruppe molekyler får nøyaktig den motsatte magnetiske egenskapen når magnetfeltet blir sterkt nok. – Resultatet er svært uventet, sier kjemiprofessor.
illustration
Publisert 6. nov. 2009
Enorme mengder av stoffet nitrogen blir pøst ut i naturen. Resultatet er en ny og kunstig situasjon: Helt ferske forskningsresultater tyder på at det har skjedd en historisk overgang fra at planteveksten i sjøer er begrenset av mangel på nitrogen, til at veksten begrenses av for lite fosfor. Livet i sjøene er ikke som før.
illustration
Publisert 28. okt. 2009
Professor <i>Øystein Wiig</i> har de siste tjue årene merket over 1000 isbjørn. Nå har han nettopp festet satellittsendere på isbjørner mellom Grønland og Canada, for å studere om vandringsmønsteret deres endrer seg når isen smelter.
illustration
Publisert 12. okt. 2009
Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller.
illustration
Publisert 8. okt. 2009
Rundt de store byene har den farlige UV-strålingen blitt redusert med 20 prosent siden 1750. Europa har hatt en nedgang på ti prosent. Forklaringen er luftforurensningen fra den industrielle revolusjon og frem til i dag.
illustration
Publisert 7. okt. 2009
Dagens internett bygger på gammeldags teknologi fra sekstitallet og er blitt en voldsom flaskehals for mobile datasystemer. Nå planlegger forskere fremtidens internett. Det nye nettet kan være klart om tjue år.
illustration
Publisert 9. sep. 2009
For første gang i historien har forskere undersøkt en slamvulkan mens utbruddet fortsatt er i gang. Britiske forskere mener den geysirlignende vulkanen skyldes oljeboring noen hundre meter unna. UiO-forskere mener sannsynligheten er langt større for at vulkanen ble dannet etter et kraftig jordskjelv for tre år siden.
illustration
Publisert 19. jun. 2009
På Chicago-børsen er det mulig å kjøpe og selge både kulde, varme, regn og snø. Professor i tilfeldighetsanalyse har funnet den optimale formelen for å redusere risikoen på uværsshopping.
illustration
Publisert 16. jun. 2009
Avanserte, matematiske beregninger gjør leveren gjennomsiktig. Da kan legen operere vekk svulster i leveren med kikhullskirurgi uten å treffe vitale blodårer.
illustration
Publisert 15. jun. 2009
Flere steder i verden er utsatt for bobler i jorden som stiger opp og sluker bebyggelse. Nå skal UiO-forsker finne forklaringen på fenomenet ved å lage en matematisk modell av verdens største underjordiske hulrom.
illustration
Publisert 9. jun. 2009
Pacemakere fungerer ikke for hver tredje pasient. Datasimuleringer kan hjelpe legene med å velge ut de pasientene som har nytte av denne behandlingen.
illustration
Publisert 8. jun. 2009
Selv om Norge havner på topp i internasjonale rankingindekser, blir det feil når Stoltenberg kommenterer: “Norge er verdens beste land å bo i”. Rangeringene er svært usikre og fokuserer på forskjeller som ikke eksisterer.
illustration
Publisert 3. jun. 2009
Det er funnet 500 kratre i indre Oslofjord. De har vokst siden istiden og er nå 50 meter brede og sju meter dype. Noen har fryktet at kratrene er dannet av gasseksplosjoner. UiO-forskere har funnet en annen forklaring.
illustration
Publisert 2. jun. 2009
UiO er det første universitetet i verden der nybegynnerstudentene<br>i en rekke realfag har tatt i bruk avanserte beregninger<br>på datamaskinen for å eksperimentere med virkeligheten.
illustration
Publisert 19. mai. 2009
To fiskearter lever bra sammen i en tysk innsjø, selv om de konkurrerer om det samme matfatet. Samspillet trosser den tradisjonelle økologiske teorien, men kan lett forklares om man også tar hensyn til de små temperaturvariasjonene i vannet.
illustration
Publisert 9. mar. 2009
Når nordlyset herjer, mister flyene over Nordkalotten radioforbindelsen. Studenter ved Universitetet i Oslo bygger nå en satellitt for å varsle romvær. En av dem har laget et apparat som måler elektrontettheten to tusen ganger raskere enn det NASA har klart. Satellitten blir skutt opp i 2011.
illustration
Publisert 2. mar. 2009
Nedsmeltingen av de mindre breene i Arktis betyr langt mer for økningen av havnivået de neste årene enn bresmeltingen på Grønland og i Antarktis. Breene på Svalbard og i Arktis smelter raskest.
illustration
Publisert 29. okt. 2008
For noen år siden fikk Leif Aarvik omtale i media da han oppdaget en ny sommerfugl i Finnmark. Nå har han funnet flere hundre ukjente nattsommerfugler i Afrika. Han klassifiserer dem ved å studere underlivet deres.
illustration
Publisert 23. okt. 2008
Samtidig som et vulkansk massiv eksploderte i Sør-Afrika for 183 millioner år siden endret klimaet seg dramatisk. Nå undersøker geologer de utdødde vulkanene for å lære mer om både fortidens klimaendringer og om hvordan man kan finne olje i Norskehavet.
illustration
Publisert 9. okt. 2008
For noen år siden lagde forskerne en stamtavle over kuantilopen, ved å sammenligne genene i lort og gammelt skinn. Nå analyserer de møkk for å lære mer om en utryddingstruet antilope.
illustration
Publisert 8. okt. 2008
Informatikere ved Universitetet i Oslo har trosset analfabetisme og strømløse områder på den afrikanske landsbygda. De har laget helseinformasjonssystemer som gjør det mulig for myndighetene og Verdens helseorganisasjon å forbedre helsetiltakene i en rekke afrikanske land. Pris: 300 millioner kroner.
illustration
Publisert 27. mai. 2008
Fysikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en avansert sprøytespiss som ser forskjell på muskler, fett og blod. De har også funnet opp en fuktighetsmåler til mobiltelefonen. Nå skal de lage en automatisk sprøyte som finner blodårer ved hjertestans.
illustration
Publisert 26. mai. 2008
Åsne Haaland har utviklet et dataprogram som ser forskjell på egennavn i tekster. Så nå er det mulig å skjelne elven Jordan fra tannbørstemerket Jordan.
illustration
Publisert 1. apr. 2008
Menneskene er ikke alene i universet. Jorden har nettopp fått de første intelligente signalene fra en planet 42 lysår fra oss. Dette er den største oppdagelsen i menneskehetens historie, jubler Knut Jørgen Røed Ødegaard.
illustration
Publisert 28. mar. 2008
Deposit landslides move much faster in water than in air. Even in places where the sea bed is as flat as a pancake, the underwater landslides can accumulate a speed of over 100 kilometres an hour.
illustration
Publisert 3. mar. 2008
Løsmasseskred beveger seg mange ganger raskere i vann enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat som en pannekake, kan de undersjøiske skredene ha en fart på over 100 kilometer i timen.
illustration
Publisert 10. des. 2007
Spyflugelarvane et seg inn i tørrfisken og gjer så stor skade at tørrfisknæringa kan tape 20 millionar i året. No går næringa til kamp mot fienden. Anders Aak har utvikla ei uimotståeleg lukt som lokkar flugene i feller.
illustration
Publisert 6. des. 2007
Norske og sveitsiske biologer ved universitetene i Oslo og Genève har gjort oppsiktsvekkende funn om slektskapet mellom organismer folk flest aldri har hørt om. Livets tre må tegnes om, lærebøker må endres, og funnene kan også få stor betydning for utvikling av medisiner.
illustration
Publisert 5. des. 2007
Korsblomsten har et så uvanlig slektstre at ingen vitenskapelige tidsskrifter vil ha det på trykk. Det medfører at forskningen står på stedet hvil, og at mange forskere andre steder i verden gir opp når de får de samme uventede resultatene.
illustration
Publisert 9. nov. 2007
– Jeg har ofte sett meg rundt på universitetet og tenkt: <br>Å, Gud, alle de flinke folkene. <br>Men jeg har klart meg bra, jeg også.<br>Jeg må si det.
illustration
Publisert 5. nov. 2007
Når oljen tar slutt, må Norge satse på naturgass. Nå utvikler Universitetet i Oslo ny teknologi for å gjøre foredlingen av naturgass mer miljøvennlig.
illustration
Publisert 24. okt. 2007
Nå er det mulig å sjekke vannkvaliteten flere hundre år tilbake i tid ved å studere ørsmå skall i havbunnen.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
Fysikere forbereder nå verdens største eksperiment for å finne universets minste partikler. De vil forstå hva som skjedde i universet rett etter Big Bang. Men først skal de finne forklaringen på hvorfor atomer har masse.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
CERN oppfant web-teknologien. Nå utvikler partikkelfysikerne et enda mer moderne nettverk for å få Big Bang-eksperimentet i havn.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
Partikkeleksperimentet i CERN koster femten milliarder kroner. Partikkeldetektoren er høyere enn et hus på seks etasjer. Innsiden av akseleratoren er kaldere enn det kaldeste punktet i verdensrommet.
illustration
Publisert 20. jun. 2007
Dagens vandrefalk i Norge har et nærere slektskap med oppdrettsvandrefalken enn med den opprinnelige vandrefalken. Likevel er det genetiske mangfoldet styrket.
illustration
Publisert 14. jun. 2007
Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at omkring 400 000 kinesere hvert år dør som en følge av forurenset inneluft fra primitive kullovner. Nye modellberegninger utført ved CICERO, viser at tallet kan være så høyt som mellom 800 000 og 3,5 millioner. Enkle, mer energieffektive ovner kan redde mange liv, og også føre til lavere utslipp av klimagasser.
illustration
Publisert 8. jun. 2007
En rekke av våre fremste fagfolk har medvirket til dette gedigne verket om norsk botanisk historie. Det vil utvilsomt bli et nyttig oppslagsverk både for leg og lærd.
illustration
Publisert 6. jun. 2007
– Vi har alt passert the point of no return. Det er ikke lenger mulig å stoppe den globale oppvarmingen. Skal vi redde vår sivilisasjon, må vi starte nå, sier Gaia-teoriens far, <i>James Lovelock</i>.
illustration
Publisert 5. jun. 2007
Store deler av den norske fjellheimen er dypfrossen året rundt. Hvis permafrosten tiner, kan store fjellsider rase ned. Ved Lyngen i Troms kan flere millioner kubikkmeter fjell styrte ned i fjorden og forårsake en av de verste flodbølgene i historisk tid.
illustration
Publisert 30. mai. 2007
Nedbeitingen av Finnmarksvidda har ført til en økologisk katastrofe. De hardest rammete områdene er allerede ørken. Bare nedlegging av reindriften i femti til hundre år kan redde landets største villmark.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Forskere ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har studert de geologiske forholdene i Øst-Afrika siden tidlig på 1980-tallet. Denne kunnskapen var sterkt medvirkende da man i fjor høst fant et dyptliggende grunnvannsreservoar, flere ganger større enn Mjøsa, som kan forsyne hele millionbyen Dar es Salaam med vann.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Nå har norsk geologi fått sitt praktverk: “Landet blir til. Norges geologi”, med bidrag fra et tyvetall av våre fremste fagfolk, og redigert av <i>Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni</i> og <i>Arvid Nøttvedt</i>. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt på ca 2,5 kg (!), blir klisjéen ”murstein” for fattig. Dette er – fysisk sett – en riktig granittblokk.
illustration
Publisert 3. apr. 2007
Den store innsatsen til den svenske systematikeren Carl von Linné på syttenhundretallet var en viktig forutsetning for at Charles Darwin kunne legge frem evolusjonsteorien over hundre år senere. Linné var den første som plasserte mennesket og apene i samme gruppe. Nå feires 300-årsdagen hans over hele verden.
illustration
Publisert 23. mar. 2007
Abelprisen for 2007 er tildelt Srinivasa S. R. Varadhan ved Courant Institute of Mathematical Sciences i New York. – Min reaksjon er sjokk, takknemlighet og lykke, fortalte prisvinneren på telefon til forsamlingen som var til stede under kunngjøringen i Det norske vitenskapsakademi torsdag 22. mars.
illustration
Publisert 23. mar. 2007
Informatikere utvikler nå en databrikke som gjennom evolusjon lærer av sine egne feil. Brikken skal kunne fungere lynraskt uten kontakt med omverdenen, uansett om den plasseres på en annen planet eller på havbunnen.
illustration
Publisert 15. mar. 2007
Det er ikke bare dyr og mennesker som kan pare seg. Nå har kjemikerne adoptert evolusjonslæren og begynt å pare kjemiske stoffer for å utvikle nye og bedre materialer.
illustration
Publisert 12. mar. 2007
Steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og sanking. Det er nøkkelen til et sunt og godt kosthold også i dag, sier biolog <i>Iver Mysterud</i>. Rådet hans er: Vær forsiktig med kornprodukter, sukker, melk og ferdigmat, som vi evolusjonsmessig ikke er tilpasset.
illustration
Publisert 12. mar. 2007
Hun var den første som greide å hente ut arvestoff av et skjelett og har identifisert levningene etter Tsar Nikolaj og Josef Mengele. Nå trekker hun DNA ut av tusen år gamle knokler fra Stillehavsøyene og kan fortelle nye historier om menneskene som bosatte seg der.
illustration
Publisert 9. mar. 2007
Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
illustration
Publisert 26. feb. 2007
Den heter Serpula lacrymans på latin og er alle huseieres skrekk. DNA-analyser viser at den ekte hussoppen har reist fra Nordøst-Asia til Europa – antakelig på treskuter for ikke mange århundre siden. Den liker seg svært godt i våre fuktige murhus med mye trevirke.
illustration
Publisert 9. jan. 2007
Det nye "kunnskapsløftet" i skoleverket definerer digital ferdighet som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving og regning. Dermed kommer boken til Albregtsen og Skagestein i rett tid.
illustration
Publisert 21. des. 2006
Dinosaurforsker Jørn Hurum ble bitt av fossilbasillen da han var seks år gammel. I sommer nådde han høydepunktet da han fant en av verdens største monsterøgler på Svalbard og fikk nyheten spredt over hele verden.
illustration
Publisert 19. des. 2006
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget en helt ny organismegruppe som huser noen av menneskets aller fjerneste slektninger. Når alle genene til den mikroskopiske organismen er kartlagt, vet man enda mer om evolusjonsutviklingen for en milliard år siden.
illustration
Publisert 19. des. 2006
Researchers at the University of Oslo, Norway, have discovered a completely new group of organisms that includes some of mankind’s most distant relatives. When the entire genome of this microscopic organism has been mapped, we will know even more about evolutionary events that took place one billion years ago.
illustration
Publisert 18. des. 2006
Kavliprisene blir for første gang delt ut høsten 2008. Det Norske Videnskaps-Akademi har valgt professorene <i>Jon Storm-Mathisen</i>, <i>Oddbjørn Engvold</i> og <i>Arne Skjeltorp</i> til å lede de tre priskomiteene. Alle er fra Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 7. des. 2006
Den magnetiske nordpolen flytter seg med stadig større hastighet mot Sibir, uten at forskerne forstår hvorfor. Fortsetter utviklingen vil flammende nordlys pryde nattehimmelen i Sør-Norge allerede om 20–25 år.
illustration
Publisert 4. des. 2006
Nå er det mulig med automatisk overvåking av oljesøl i havet. Mange skip tømmer olje til havs. Mørketallene er store. Kystverket mener nyvinningen vil gjøre det enklere å spore opp synderne.
illustration
Publisert 21. nov. 2006
Ergrer du deg over tulipaner som visner fort? Ved Universitetet i Oslo har Melinka Alonso Butenko sammen med sin veileder Reidunn Aalen klart å identifisere hvilket gen som regulerer når en plante mister kronbladene sine. Hvis man finner det tilsvarende genet hos tulipaner, kan det bli en blomstrende affære.
illustration
Publisert 8. nov. 2006
Professor <i>Eirik Grude Flekkøy</i> har med god støtte av sin nærmeste professorkollega, <i>Knut Jørgen Måløy</i>, skrevet en populærvitenskapelig bok om fysikkens verden.
illustration
Publisert 26. okt. 2006
Somrene 1907 og 1908 streifet Hanna Resvoll-Holmsen rundt på Svalbard alene med telt, botanisérkasse og utstyr for fargefotografering. Senere ble pionerbotanikeren ansatt ved Universitetet i Oslo og en markant miljøvernforkjemper. Nå har ”grønnstrømpen” fått sin biografi.
illustration
Publisert 11. okt. 2006
Luktesansen er viktig for fiskens seksualliv. Paringsklare hunnfisker sender ut kjemiske signaler som informerer hannene når de skal jage bort konkurrentene sine, når de skal beile og når akten kan begynne.
illustration
Publisert 4. okt. 2006
Mildt og fuktig høstklima fører til mer mose i skogbunnen. Det kan skade tilveksten av nye grantrær og føre til betydelige økonomiske tap for skogbruket.
illustration
Publisert 4. okt. 2006
Glem uran! Fremtidens energikilde er grunnstoffet thorium som det fins mye av i Norge. Thoriumkraftverk er langt sikrere enn tradisjonelle kjernekraftverk, hevder CERN-professor, som får støtte av kjernefysikere ved Universitetet i Oslo. Fremskrittspartiet tar nå thoriumdebatten opp i Stortinget.
illustration
Publisert 27. sep. 2006
Homoseksualitet er svært vanlig i dyreriket og spesielt hos flokkdyr. Mange dyr løser konflikter ved å ha sex med samme kjønn.
illustration
Publisert 20. sep. 2006
Manglende matematisk forståelse for hvordan olje og gass kan fraktes i lange rør til fastlandet kan lamme oljeutvinningen på Stockman-feltet nord i Barentshavet og føre til norske tap på flere hundre milliarder kroner. Nå jakter UiO-matematikere på mirakelformelen.
illustration
Publisert 4. sep. 2006
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
illustration
Publisert 26. jun. 2006
Utsetting av rovfisken Nil-abbor i Victoriasjøen på 60-tallet førte til en økologisk katastrofe. Omkring 200 opprinnelige fiskeslag er utryddet. Men den sosiale katastrofen rundt sjøen er kanskje enda større. Mesteparten av fisken foredles nå til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring.
illustration
Publisert 19. jun. 2006
Når <i>Ola Nilsen</i> er brennende opptatt av tynne filmer, er det ikke DVDer spilt inn med tvilsomme B-skuespillere det dreier seg om. Som forsker innen nanoteknologi ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo er han opptatt av hvordan man kan produsere tynne ”belegg” med nye typer egenskaper. Gjennom Birkeland Innovasjon har han nå søkt patent på en ny måte å produsere filmer av hybridmaterialer.
illustration
Publisert 14. jun. 2006
Bakterieekspert ved Universitetet i Oslo har funnet opp en ny metode som gjør det mulig å oppdage alle typer farlige E. coli-bakterier i én og samme test.
illustration
Publisert 14. jun. 2006
Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.
illustration
Publisert 12. jun. 2006
Jordas største fontene er mer enn 50 000 kilometer høy og spyr ut 300 tonn oksygen i døgnet. Luftfontenen kan gi forklaring på hvordan atmosfærer dannes på andre planeter.
illustration
Publisert 6. jun. 2006
Halvparten av all villfisk har den motbydelige parasitten hvalkveis i fiskekjøttet. I sushilandet Japan blir ett til to tusen mennesker årlig syke av hvalkveis. Spiser du rå fisk, kan den hvite og nesten gjennomsiktige rundormen føre til så store infeksjoner at legene tror det er magekreft.
illustration
Publisert 31. mai. 2006
Ny programvare gjør at leger, brannmenn og politi kan kommunisere selv om redningsoperasjonen skjer i et område uten mobildekning.
illustration
Publisert 28. apr. 2006
Det er lenge siden Svartedauden. Men pestbakterien Yersina pestis er langt fra utryddet. I det fattige landet Kasakhstan med 15 millioner innbyggere, ansees pestbakterien fortsatt som en så stor trussel at anslagsvis 2500 personer arbeider med å overvåke den.
illustration
Publisert 18. apr. 2006
Han har det man gjerne kaller brede faglige interesser – og tok som student to embetseksamener i samme slengen; én i medisin og én i fysikalsk kjemi. Senere har Lars Walløe forsket på alt fra fysiologi til sur nedbør og hval. Rektor ville han også bli. Det er visst bare en ting medisinprofessoren aldri har gjort: Han har aldri vært i befatning med en pasient.
illustration
Publisert 31. mar. 2006
Mange blomsterfluer ligner mest mulig på veps for å slippe å bli spist av sultne spurver. Siste nytt er at vepsen gjennom en rekke generasjoner kan fjerne seg fra denne likheten.
illustration
Publisert 24. mar. 2006
Langvarig mangel på lodde kan skade torsken langt mer enn en kortvarig, men kraftig oljeutblåsing i Nord-Norge.
illustration
Publisert 23. mar. 2006
Abelprisen 2006 på omkring 6 millioner kroner er tildelt den 78 år gamle professoren og matematikeren <i>Lennart Carleson</i> fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Prisen gis for hans ”dyptgående og nyskapende bidrag til harmonisk analyse og teorien om kontinuerlige dynamiske systemer."
illustration
Publisert 10. mar. 2006
Da jukseforskeren Sudbø ble avslørt i januar i år, mente en rekke kritikere at de tretten medforfatterne også burde stilles til ansvar. Samtidig ble det stilt et generelt spørsmål om vitenskapelige artikler har for mange medforfattere.
illustration
Publisert 9. mar. 2006
Frem til i dag har botanikerne trodd at det bare fantes 2000 blomsterarter i Arktis. Nå viser det seg at tallet kanskje er så høyt som to millioner.
illustration
Publisert 27. feb. 2006
Mens dagens antivirusprogrammer bare har muligheten til å oppdage kjente virus, kan en ny oppfinnelse ved Universitetet i Oslo også sette ukjente virus ut av spill.
illustration
Publisert 24. feb. 2006
Prestisjeflyet Concorde ble i 2003 satt på bakken etter 27 års kommersiell drift. Dette forhindrer ikke at flyfabrikanten Airbus tror overlydsfly i fremtiden vil dekke et viktig marked. Flytrafikk i stratosfæren kan imidlertid medføre nye uforutsette miljøproblemer, ikke minst i forhold til å ødelegge ozonlaget.
illustration
Publisert 23. feb. 2006
Smeltevann gjør at den 200 meter tykke Engabreen ved Svartisen stadig løfter seg fra underlaget og beveger seg. For første gang har forskere muligheten til å studere hvordan isbreer beveger seg ved å studere breen nedenifra.
illustration
Publisert 21. feb. 2006
Klimafenomenet <i>El Niño</i> har dramatiske effekter på Afrikas evne til å produsere mat og fører til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det årlige næringsbehovet til opp mot 20 millioner mennesker.
illustration
Publisert 22. jan. 2006
På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.
illustration
Publisert 18. jan. 2006
Sur nedbør og annen luftforurensning er et alvorlig og økende problem i Kina. På en forskningsstasjon i fjellene i det sørlige Kina overvåkes de lokale miljøeffektene. Målet er å legge grunnlaget for en bærekraftig utslippspolitikk i Kina. Professor <i>Rolf Vogt</i> ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, spiller en sentral rolle i prosjektet.
illustration
Publisert 27. des. 2005
Matematiske beregninger viser at bølgene i havet kan presse oljeflak til å drive fire – fem ganger raskere enn vann. Dette er dobbelt så raskt som tidligere antatt. Den nye teorien kan gjøre det lettere å finne dumpet olje.
illustration
Publisert 23. des. 2005
Hvis du lurer på hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I løpet av noen hundre år blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
illustration
Publisert 21. des. 2005
Luftpartikler fra oppvarming og matlaging i kinesiske privathusholdninger tar hvert år livet av fire hundre tusen kinesere. Nå har forskere foreslått mottiltak og studert sammenhengen mellom disse luftpartiklene og global oppvarming.
illustration
Publisert 18. des. 2005
Østfold er plaget av milliarder med tunefluer om sommeren. De biter folk til blods. Resultatet er kløe og infeksjoner. Nå kan plageånden knuses med regulering av vannstand og grunnvann.
illustration
Publisert 13. des. 2005
På få år forsvant torsken utenfor Canada. Det samme kan skje i Norge. Overfiske og feil beskatning fører til at torsken får dårligere gener, dårligere overlevelse og svakere avkom.
illustration
Publisert 9. des. 2005
Den sterke reduksjonen i sur nedbør har ført til ny bekymring. Nå siver mer humus fra jordsmonnet ut i drikkevannskildene. Med humusen følger giftige tungmetaller som kvikksølv og bly.
illustration
Publisert 8. des. 2005
Låvesvalene er ikke bare utro mot samlivspartnerne sine. De parer seg villig med slektningene sine. Ny forskning viser at hver tredje låvesvaleunge har en av mors nære slektninger som far.
illustration
Publisert 3. nov. 2005
Temperaturøkningen på Svalbard kan føre til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved å studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene på Svalbard er det mulig å spå hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.
illustration
Publisert 3. okt. 2005
Grønlandshvalen ved Svalbard er nesten utryddet. Nå undersøker forskere gamle beinrester for å sjekke om grønlandshvalen kan overleve.
illustration
Publisert 27. sep. 2005
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
illustration
Publisert 21. sep. 2005
Den langvarige reduksjonen av ozonlaget over polarområdene kan skade det arktiske økosystemet. Faren er til stede for at hele årsklasser av fisk blir redusert.
illustration
Publisert 16. sep. 2005
Farmasøyter ved Universitetet i Oslo dro til Mali og ba medisinmennene om råd. De ville lære alt om sårbehandling. <i>Cecilie Sogn Nergård</i> fant planter som kunne hemme utvikling av magesår.
illustration
Publisert 1. jul. 2005
Fra skisser nedrablet på gamle aviser og matpapir snekrer instrumentmakerne utstyret til store fysikkeksperimenter. Slik som satellitter og rakettdeler til nordlysforskning. Med tusendels millimeter presisjon.
illustration
Publisert 1. jul. 2005
Ønskene er knallklare: Det periodiske systemet skal sprenges! Molekylene skal ryke! Atomene skal legges lag på lag! Uten instrumentverkstedet og glassblåseren hadde kjemikerne aldri kommet i mål.
illustration
Publisert 1. jul. 2005
Når bølgeforskerne prøver å finne den eksakte beskrivelsen av tsunamier og andre farlige bølger i havet, er de helt avhengige av den 25 meter lange bølgetanken på Matematisk institutt.
illustration
Publisert 8. jun. 2005
I sju år var professor Johan Moan den eneste som trodde på at lyset kunne helbrede kreft. Alle lo av ham. Forskningsrådet ga ham ikke en krone. I dag er oppfinnelsen hans i bruk over hele verden.
illustration
Publisert 7. jun. 2005
Kannibalismen rår! Hanngjeddene slåss så vanvittig om hunnene at svært mange av dem blir spist opp av sine egne under gytetiden. Bare gapevidden setter begrensning.
illustration
Publisert 7. jun. 2005
Ornitologer lurte på om kjøttmeisen kunne snylte som gjøken. Men kjøttmeis som vokste opp hos blåmeisforeldre, ble så sexforvirret at de foretrakk å pare seg med blåmeis. Ikke rart at de fleste forble enslige.
illustration
Publisert 7. jun. 2005
For første gang jakter forskerne på snøuglens slektshemmeligheter. Zoologer sammenlikner arvematerialet til snøugler fra hele Nordkalotten for å se hvordan de har spredt seg og hvordan de slekter på hverandre.
illustration
Publisert 1. jun. 2005
Da professor <i>David Bruton</i> sjekket synet på en 400 millioner år gammel trilobitt, oppdaget han at øynene var bygd opp på samme måte som hos insekter..
illustration
Publisert 4. apr. 2005
Observasjoner i naturen kan danne utgangspunkt både for kunstnerisk og vitenskapelig virksomhet. Nå har forskningssenteret PGP ved Universitetet i Oslo knyttet til seg to kunstnere og en fotograf som på sine måter bearbeider det samme materialet forskerne studerer.
illustration
Publisert 15. mar. 2005
Med rett bruk av statistisk analyse kunne bankene ha redusert den store krisen på slutten av 1980-tallet. Mange har ikke tatt lærdom av bankene. Det gjøres fortsatt en rekke fatale statistiske bommerter både i forskning, næringslivet og det offentlige.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Nordlyset kan føre til at fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid. Nå skal professor Jøran Moen skyte opp raketter for å finne årsaken. Målet er gode varslingsrutiner.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
I 2007 opnar Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN) verdas største akselerator eller kollisjonsmaskin (Large Hadron Collider). Fire forskingsprosjekt er knytte til akseleratoren. Fysikkprofessor Steinar Stapnes ved Universitetet i Oslo er viseprosjektleiar for Atlas-prosjektet, som skal finna svaret på tre av universets siste gåter.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Har du tenkt på hvorfor en brødskive som oftest lander med pålegget ned eller hvilken vei vannet renner ut av badekaret? Her er svarene!
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Fysikere ved Universitetet i Oslo lager teoretiske beregninger på datamaskinen som kan si noe om hvilke metaller som er best egnet til å lagre hydrogenatomer. Løser de gåten, kan biler kjøre på hydrogen og slippe ut vanndamp som eksos.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Den samme teknologien som brukes til solenergi, kan også brukes til å kjøle ned hus. Fysikernes hemmelighet er et selvlaget, slitesterkt plastmateriale med vannførende kanaler.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Resultater fra eksperimenter på syklotronen kan både bidra til å løse supernovagåten og finne den optimale måten for hvordan levetiden til radioaktivt materiale kan reduseres.
illustration
Publisert 25. feb. 2005
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.
illustration
Publisert 3. feb. 2005
Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.
illustration
Publisert 10. jan. 2005
Dagens operasjonsstuer er høyteknologiske laboratorier. Ingeniørene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er på full fart inn i kirurgien.
illustration
Publisert 21. des. 2004
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
illustration
Publisert 17. des. 2004
En ny, avansert matematisk metode kan øke kapasiteten i mobilnettet med mer enn ti prosent, gjøre medisinske bilder mer presise i bildebehandling og optimalisere transporttjenestene.
illustration
Publisert 15. des. 2004
Det kan ta 15 år fra bølgeforskerne får ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. Bølgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
illustration
Publisert 13. des. 2004
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
illustration
Publisert 7. des. 2004
I åtte måneder trosset <i>Charlotte Sletten Bjorå</i> slanger, geværmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
illustration
Publisert 7. des. 2004
Geologer ved Universitetet i Oslo forsker på om vulkanutbrudd i Sibir for 250 millioner år siden kan ha ført til tidenes største massedød av dyr. I høst dro de til taigaen i Sibir for å lete etter bevis i borehull fra sovjettiden.
illustration
Publisert 7. des. 2004
<i>Heidi Solstad</i> systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer på tundraen langs Lena-elven i Sibir.
illustration
Publisert 4. des. 2004
Funksjonshemmete uten armer har noe å se frem til. Forskere ved Institutt for informatikk utvikler nå en kunstig hånd som kan styres direkte fra hjernen via nervesystemet.
illustration
Publisert 4. des. 2004
Havner en robot i et Mars-krater, må den selv lære seg hvordan den kommer opp igjen. Forskere på Institutt for informatikk har nå funnet læringsalgoritmen.
illustration
Publisert 2. des. 2004
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved nyårsleitet kjem den første nasjonale floraen på ti år ut. Sidan den siste utgåva kom i 1994, har professor <i>Reidar Elven</i> studert ein halv million pressa blomstrar. Det har ført til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
illustration
Publisert 22. nov. 2004
Bente Anda ved Institutt for informatikk er den første forskeren i verden som har studert effekten av et nytt metodespråk som ble brukt til utvikling av programvare. Konklusjon: Bedre kvalitet, men like dyrt.
illustration
Publisert 6. okt. 2004
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for å slå fast at vulkanutbrudd har ført til klimaendringer.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
For 142 millioner år siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store bølger mot Norge, Grønland og Russland. Nå bruker geologene simulering av flodbølgene for å lete etter spor fra naturkatastrofen.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Hva er hva?
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gjør det mulig å simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes nå av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
I pytter, dammer og småvann over hele Østlandet svømmer en liten ukjent fisk med en bemerkelsesverdig evne. I iskaldt vann kan den leve uten oksygen i seks måneder.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Datasimuleringer viser at pensjonskomiteen og politikere er naive. De har ikke tatt hensyn til usikkerhetsanalyser i befolkningsutviklingen under planleggingen av den nye pensjonsreformen. Det kan koste samfunnet dyrt.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Matematikere ved Universitetet i Oslo utvikler simuleringsmetoder for å øke risikoforståelsen i kjøp og salg av opsjoner. Tunge aktører i næringslivet drar nytte av denne forskningen for å tjene penger i kraftmarkedet.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
For 8200 år siden sendte et undersjøisk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodbølge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil femti meter. Nå har forskere laget en ny simuleringsmodell over katastrofen.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Universitetet i Oslo har noen av verdens fremste forskningsmiljøer for simuleringer av naturvitenskapelige prosesser. Simuleringer brukes allerede i dag i mange fag. Men om noen tiår tar det skikkelig av, hevder professor Hans Petter Langtangen ved Institutt for informatikk.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om året. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens første drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Nå har forskere ved Mikro- og Nanoteknologilaboratoriet laget en strømningsmåler med komponenter tynnere enn hårstrå. Den kontrollerer at pasienter får tilført rett mengde medisin. Sensoren er unik i verdenssammenheng.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Nanoteknologien kan forandre hverdagen din. Fysikere foretar nå manipulasjoner på atomnivå slik at det skal bli mulig å utvikle mikroskopiske medisinske instrumenter, metanolbatterier, mindre energitap i strømoverføring og raskere datamaskiner.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Årlig tar motstandsdyktige tuberkulosebakterier knekken på tre millioner mennesker. Nå tar kjemikere ved Universitetet i Oslo opp kampen mot den dødelige sykdommen.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), <i>Forskningsmetode i medisin og biofag</i>, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Store mengder nye småkryp er kommet til Norge de siste årene. De finnes i alle hjem, men er heldigvis ufarlige – for det meste.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Leif Aarvik ved Zoologisk museum i Oslo er den eneste i Norge som på heltid forsker på sommerfugler. Tross lite ressurser har han klart å skrive seg inn i den entomologiske historieboka etter å ha funnet en helt ny sommerfuglart på Varangerhalvøya.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Prostatakreft er en av de vanligste krefttypene som rammer menn i Norge. Det finnes ingen gode behandlinger i dag, men arbeidet til Fahri Saatcioglu og hans gruppe på Institutt for molekylær biovitenskap kan være med på å rette på dette i framtiden. Blant annet undersøker forskerne kokte, røde tomater.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig på lenge. Om en halv mannsalder kan vi få neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Samspill mellom karbon og andre grunnstoffer kan være med på å bestemme det globale klimaet, mener limnolog og professor i biologi Dag O. Hessen. Sammen med forskere fra en rekke land har han et sabbatsår fra universitetet for å forske på denne sammenhengen ved Senter for Grunnforskning.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Hva er egentlig språk og hva er dets opprinnelse? Dette er spørsmål som står i fokus på et tverrfaglig seminar ledet av professor og evolusjonsbiolog Erika Hagelberg og professor og lingvist Jan Terje Faarlund.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
– Vitamin A er kanskje det vitaminet som har flest og mest grunnleggende funksjoner i cellene. Vitaminet er livsnødvendig, men på en annen side giftig i større doser, sier biokjemiker og professor Rune Blomhoff ved Institutt for ernæringsforskning.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Den unge forskeren David Quist utløste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet på Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Knut Lundby (red.): Flyt og forførelse – fortellinger om IKT, Gyldendal, 2003, 295 s.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. Nå inntar de store kjøtteterne universitetets naturhistoriske museer. Men på tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan også lære noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av år.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men når dimensjonene blir små nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere prøver å finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. På den måten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Ved å sette sammen atomer på nye måter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om å kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt nødvendig for framtidens teknologiske utvikling.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Da kjemiprofessor Karl Petter Lillerud hadde forskningstermin ved Universitetet i Santa Barbara i California, gjorde han et eksperiment han selv betegner som ”far fetched”. Resultatet er ikke desto mindre oppsiktsvekkende: et molekyl med en struktur som verden aldri før har sett. Det kan få svært stor betydning for legemiddelindustrien.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan også bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for å se hvordan de kvantiserte magnetfelt-trådene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Farmasiprofessor Jo Klaveness er ”norgesmester” i patenter, men han advarer mot overdreven tro på at kommersialisering i nær framtid vil kunne gi universitetene store inntekter. Han er mer opptatt av å dyrke fram en kultur blant de vitenskapelig ansatte hvor det er like viktig å patentere som å publisere.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Mye av dagens materialforskning dreier seg om myke materialer. Tverrfaglig forskning mellom kjemi og farmasi fokuserer nå på hydrogeler. Disse stoffene kan blant annet brukes til å skreddersy materialer som midlertidig erstatter tapt vev eller frisetter medikamenter i kroppen.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Matematikeren Niels Henrik Abel ble født for 200 år siden, og jubileet har vært behørig markert. Men hva er det som fortsatt fascinerer ved hans vitenskapelige arbeider fra begynnelsen av 1800-tallet? Hva er Abels arv til dagens forskere?
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Allerede som barn lærer de fleste om dette naturens under: At selv om snøfnuggene daler ned i millioner, er de alle forskjellige. Og det er faktisk sant. Hver snøkrystall er unik, men ser man nærmere på dem, er det likevel mange likhetstrekk i oppbygningen.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Matematikk blir kalt vitenskapens språk. Uten matematikk kunne vi ikke nådd månen eller hatt vitenskapelig værvarsling. Det nye «Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser» ved UiO skal bidra til å forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesområder.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Det nære samarbeidet mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enestående i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange års erfaring å bygge videre på, når forskergruppen nå er kommet gjennom nåløyet og fått status som Senter for fremragende forskning (SFF).
illustration
Publisert 1. mar. 2002
- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Mye av dagens kjemiske forskning foregår på datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer nøyaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensrør blir skittent.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Hvordan aerosolpartikler påvirker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker på nettopp disse små partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
<b>ISLAND</b>
illustration
Publisert 1. mar. 2002
I en tid hvor engasjementet for miljøvern vel nærmest er på et bunnivå, er det kommet en bok med kritikk av økologiens ideologiske og kunnskapsmessige grunnlag. Men kritikken er dessverre lite aktuell.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
John Grue er professor i fluidmekanikk (væske) og driver med bølgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om å være sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank på Tøyen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
– Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig røyk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget nå utvikler seg i retninger som både er miljøvennlige og på andre måter framtidsrettet.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post før hun begynte på den praktisk-pedagogiske utdanningen. Nå har hun lært seg de digitale verktøyene, men er usikker på hvor mye av denne kunnskapen hun vil få bruk for som lærer.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Datasystemer er en ung oppfinnelse. Software er hittil blitt utviklet av unge, smarte hoder, litt tilfeldig og veldig individuelt. Dette gjør det vanskelig å utvikle systemene videre, fordi ingen har oversikt over hvordan store software-systemer fungerer, selv ikke innenfor samme bedrift og samme program. Nå har Lars Bratthall (29) kanskje funnet deler av løsningen på problemene.
illustration
Publisert 1. mar. 2001
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
illustration
Publisert 1. mar. 2001
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
illustration
Publisert 1. mar. 2001
Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
En tilfeldighet førte lingvistene Inger Moen og Hanne Gram Simonsen til Avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt. Resultatet er blitt et tverrfaglig samarbeid mellom lingvistikk og fluidmekanikk som har gitt ny kunnskap om uttalen av t- og d-lyden.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 4. mar. 2000
– Matematikere må ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: «Vi må i all beskjedenhet tilstå at mens tallene er et produkt av vår bevissthet, så har Rommet en realitet utover vår bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.» Det virker altså som om Gauss tvilte på om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville være i stand til å stå modell for kosmologiens Rom.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
– Det hadde vært helt meningsløst å slite så fælt som vi gjør hvis det ikke var for disse magiske øyeblikkene.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Sju matematiske antakelser, teorier og hypoteser har siden forsommeren i år fått spesiell oppmerksomhet.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
<p>Ramler du av på vei oppover i et matematisk bevis, må du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke å hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.</p>
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Den unge og allerede prisbelønnede matematikkprofessoren John Rognes ble portrettert i
illustration
Publisert 4. mar. 2000
«Ikke én dråpe vann skal renne ut i havet uten først å ha tjent menneskene», skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han sørget for å få bygd et enestående system av vannmagasiner og vanningskanaler på Sri Lanka på 1100-tallet for å forsyne landbruket med nok vann.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)
illustration
Publisert 1. jan. 2000
- Mange av våre vakre fjorder er uten plante- og dyreliv på bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 årene. Er det ikke slik, førsteamanuensis
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gjør det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all måling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftmålinger. Ny forskning viser at prøver av urin, blod og vev gir langt mer nøyaktige resultater.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke på folk som sitter inne på kontor. Den som har en jobb som består i stadig å være i bevegelse, gjerne utendørs, trenger en helt annen type utstyr.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Thomas Hylland Eriksen &amp; Dag O. Hessen: Egoisme. Aschehoug 1999.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
- Aldri har informasjonsteknologi vært så fokusert i mediene. Aldri har det vært så mange interessante jobber å få for informatikere. Aldri har det vært så få kvinnelige informatikkstudenter. Slik åpnet førsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en <a href="http://www.dagbladet.no/kronikker/961029-kro-1.html">kronikk i Dagbladet</a> for to og et halvt år siden.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel «Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri har vært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noen faglige oppklaringer.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
<a href="http://www.mn.uio.no/ifi/">Institutt for informatikk</a> er i vinden. Glassgårdbygningen i det rotete området vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen på Blindern kan virke traust. Nå skal informatikerne få et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge på Fornebu.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspråk. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle såkalte objektorienterte programmeringsspråk, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspråket <a href="http://www.cis.um.edu.mt/~jskl/talk.html">SIMULA</a>
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Vi viser til artikkelen ”Kritisk sollys på klimadebatten” av astrofysikerne Pål Brekke og Oddbjørn Engvold (heretter forkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til de kommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon 4/98, men vi vil gjerne være mer spesifikke på noen punkter.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, målt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 år i år: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ønsker. Den kan være medspiller og motspiller. Det er derfor viktig å være kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnspørsmålet i faget systemarbeid.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Hun begynte på biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overhånd og dermed var kursen lagt. Nå er hun i ferd med å avslutte en hovedoppgave om «språkteknologi for blinde».
illustration
Publisert 1. jan. 1999
I boken Klima for alle pengene! etterlyser Øystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til å mistenkeliggjøre sentrale aktører i klimadebatten vanskeliggjør imidlertid en saklig debatt.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
<b>Norske biologer i fronten:</b> - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette førte oss over i nye og spennende fagområder, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter Sætre.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».
illustration
Publisert 1. apr. 1998
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et <a href="http://www.apollon.uio.no/vis/art/1998/3/sol">kritisk sollys på klimadebatten</a> . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
I vår gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til å avdekke nye deler av utviklingshistorien. Forskningen har også resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen spørsmål som pirrer vår nysgjerrighet.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Idet jeg er i ferd med å pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsundersøkelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet «Fargerik urokråke», en presentasjon av liv og lære formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redaktør ønsker debatt, og han ante at synet på hva biologisk forskning er og bør være, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets største institutt. Han hadde på forhånd spurt meg om jeg ville lese intervjuet før det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller. Ikke vet han forskjell på musvåk og fjellvåk heller, påstår han. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er også bestyrer for Biologisk institutt.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Det er i år ti år siden den store oppblomstringen av planktonalgen Chrysochromulina polylepis. Store algeoppblomstringer har forekommet både før og senere. Men denne oppblomstringen var langt mer dramatisk enn andre, den var enestående i sitt slag, og den hadde viktige konsekvenser.
illustration
Publisert 1. apr. 1997
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
illustration
Publisert 1. apr. 1997
Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.
illustration
Publisert 1. apr. 1997
Han snakker mer enn gjerne om nordlyset, sitt favorittfenomen i det nære verdensrom. På grunn av lysets inspirerende krefter har fysikkprofessor Alv Egeland til alt overmål kalt nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Nylig mottok professoren prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Og jo da, Egeland har en særegen evne til å kommunisere, når han har tid.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foregår. Det mener økologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den går ut på at seleksjonen (det naturlige utvalg) foregår til artens beste, altså at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av miljøbevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en «superhval», med blant annet verdens største hjerne og barnevaktordninger. Førsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
«Nyttebakterier» er det siste våpenet i kampen mot skadedyr. Naturlige dyre og plantevernmidler, såkalte biopestisider, brukes i stedet for kjemiske sprøytemidler som DDT og annen styggedom, og alt er bra. Trodde vi. Bruken av biopestisider må revurderes etter at forskere ved Universitetet i Oslo har påvist et svært nært slektskap til giftige forurensningsbakterier.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt århundre siden begynte å bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 år gamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Fint, fint, fint. Jeg skal forklare. Er jeg et godt tilpasset dyr, gjemmer jeg meg, slik at rovdyret ikke får tak i meg, sier øko-logen til intervjueren. Han velger gjerne byttedyrets synsvinkel når han skal beskrive samspillet mellom økologi og evolusjon. Det faller naturlig for Nils Christian Stenseth, som i motsetning til mange andre av oss erkjenner at mennesket er i slekt med dyrene og plantene.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel «Krigens bio-logiske røtter» (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg på forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Det er gledelig å konstatere at mye har skjedd på 20 år i tilnærmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at «tøværet» som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, nå også har nådd vårt land.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Jeg tror jeg er god til å forutsi utviklingen, sier professor Rolf Nordhagen jr. Fra sitt naturlige ståsted to meter over bakken klarte han tidlig å se langt inn i datahverdagen. For over 20 år siden ble han fascinert av de mulighetene et datanett kunne gi. I dag er Internett blitt et vanlig verktøy for universitetsansatte.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Norges mest kjente matematiker, Niels Henrik Abel, døde i en alder av 26. Til tross for sitt korte liv tilførte han faget mye. Navnet hans er uløselig knyttet til matematikken.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Solen når ikke riktig gjennom skylaget og ned til gateplanet i Kinas største by Shanghai. Støvet fra stadig nye byggeprosjekter og smogen og lukten fra kullforbrenning river i nesen. Både i Shanghai og i Beijing kan du skjære i lufta med kniv, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Likevel har bare de færreste av morgensyklistene på vei til jobb utstyrt seg med munnbind.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Bjørn Westlie: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal Norsk Forlag, 1995
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Som barn løste hun likninger i snøen. Skisporene til familien Piene var lette å følge, for X-er, Y-er og parenteser lå strødd langs dem. Faren ga likningene, og hun og broren løste dem med stavspissene.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Statistiske beregninger er hovedargumentet for at skøytesprinterne må gå en ekstra 500-meter.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Et nytt solvarmesystem utviklet ved Universitetet i Oslo skal ut på det kommersielle markedet. General Electric har produsert råmaterialet.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
LONGYEARBYEN: BU 455 går inn for landing på Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, så det norske flagget nærmest vaier på halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik på Svalbard Lufthavn.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Isbjørnen, kongen av Arktis, har fått en ny fiende. En av våre alvorligste miljøgifter er på sterk innmarsj i polare områder. Mengden PCB i isbjørn er alarmerende.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Når olje og gass har en så framtredende rolle i norsk industri og økonomi, burde det være en del av allmenndannelsen å vite litt mer om hvordan dette råstoffet blir til.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Et tallmateriale blir ofte vurdert som om det gir et objektivt svar på kompliserte problemer. Statistiker Erik Bølviken advarer oss mot å stole for mye på tallfestet informasjon.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i vår egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, «virtuelle» virkeligheter. Ennå er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener åpnes også for forskning og undervisning. I universitetsmiljøet er forventningene store, men fenomenet høster også sterk kritikk.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Som en Espen Askeladd vandrer Jens Erik Fenstad, professor i matematisk logikk, fra fag til fag på universitetet. Han er åpen for det som kommer i hans vei.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Fingeren er symbol for én, hånden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for førti! Vi befinner oss i Afrika, nærmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Mange av oss er naturvitenskapelige analfabeter, og vi skryter attpåtil av det, hevder Svein Sjøberg, professor i naturfagdidaktikk. Han er bekymret for situasjonen og argumenterer for naturvitenskapens plass i vår kulturelle dannelse.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for lærarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til æresdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet få utnyttet henne nok! mente engang en professor.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Vår medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én måte å organisere informasjon på som gir pedagogiske muligheter innen høyere utdanning. Samtidig må akademia sørge for at kommende lærere er fortrolige med nye måter å omgås symboler på.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.

RSS av dette dokumentet