print logo

Fysikk

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Matematikerne Erling Størmer og Ola Bratteli fikk årets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.</p>
illustration
Publisert 17. nov. 2011
For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.
illustration
Publisert 15. nov. 2011
Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.
illustration
Publisert 8. nov. 2011
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
illustration
Publisert 30. aug. 2011
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
illustration
Publisert 10. jan. 2011
Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland.
illustration
Publisert 2. nov. 2010
80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.
illustration
Publisert 5. jan. 2010
En ny helsebrikke, med et helautomatisk laboratorium, kan på få minutter si hva som feiler deg. Selv om brikken er svært avansert, skal den ikke koste mer enn fem kroner stykket.
illustration
Publisert 16. des. 2009
Kjemikere etteraper energiforsyningen i menneskekroppen for å designe fremtidens batterier i elektriske biler. Med den nye batteriteknologien kan biler kjøre nonstop fra Oslo til Trondheim.
illustration
Publisert 15. des. 2009
Ved å endre på atomsammensetningen kan forskerne designe materialer med helt nye og ukjente egenskaper. Det kan revolusjonere alt fra energiproduksjon til medisinsk behandling.
illustration
Publisert 15. des. 2009
Norge satser ikke nok på forskning på nanoteknologi og er nå på jumboplass i Europa.
illustration
Publisert 14. des. 2009
Nanoforsker vil bruke sollys til å fjerne bakterier i drikkevannet på den afrikanske landsbygda. Løsningen er å la vannet sildre over en keramisk overflate med nanosmå defekter.
illustration
Publisert 30. nov. 2009
Fremtidens solceller, som utvikles ved Universitetet i Oslo, skal fange opp tre til fire ganger mer energi enn hva som er mulig i dag. Oppskriften er spesiallagete nanopartikler, oppdeling av lyspartikler og større utnyttelse av lysspekteret.
illustration
Publisert 8. okt. 2009
Rundt de store byene har den farlige UV-strålingen blitt redusert med 20 prosent siden 1750. Europa har hatt en nedgang på ti prosent. Forklaringen er luftforurensningen fra den industrielle revolusjon og frem til i dag.
illustration
Publisert 9. jun. 2009
Pacemakere fungerer ikke for hver tredje pasient. Datasimuleringer kan hjelpe legene med å velge ut de pasientene som har nytte av denne behandlingen.
illustration
Publisert 27. mai. 2008
Fysikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en avansert sprøytespiss som ser forskjell på muskler, fett og blod. De har også funnet opp en fuktighetsmåler til mobiltelefonen. Nå skal de lage en automatisk sprøyte som finner blodårer ved hjertestans.
illustration
Publisert 1. apr. 2008
Menneskene er ikke alene i universet. Jorden har nettopp fått de første intelligente signalene fra en planet 42 lysår fra oss. Dette er den største oppdagelsen i menneskehetens historie, jubler Knut Jørgen Røed Ødegaard.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
Fysikere forbereder nå verdens største eksperiment for å finne universets minste partikler. De vil forstå hva som skjedde i universet rett etter Big Bang. Men først skal de finne forklaringen på hvorfor atomer har masse.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
CERN oppfant web-teknologien. Nå utvikler partikkelfysikerne et enda mer moderne nettverk for å få Big Bang-eksperimentet i havn.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
Partikkeleksperimentet i CERN koster femten milliarder kroner. Partikkeldetektoren er høyere enn et hus på seks etasjer. Innsiden av akseleratoren er kaldere enn det kaldeste punktet i verdensrommet.
illustration
Publisert 15. mar. 2007
Det er ikke bare dyr og mennesker som kan pare seg. Nå har kjemikerne adoptert evolusjonslæren og begynt å pare kjemiske stoffer for å utvikle nye og bedre materialer.
illustration
Publisert 18. des. 2006
Kavliprisene blir for første gang delt ut høsten 2008. Det Norske Videnskaps-Akademi har valgt professorene <i>Jon Storm-Mathisen</i>, <i>Oddbjørn Engvold</i> og <i>Arne Skjeltorp</i> til å lede de tre priskomiteene. Alle er fra Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 7. des. 2006
Den magnetiske nordpolen flytter seg med stadig større hastighet mot Sibir, uten at forskerne forstår hvorfor. Fortsetter utviklingen vil flammende nordlys pryde nattehimmelen i Sør-Norge allerede om 20–25 år.
illustration
Publisert 8. nov. 2006
Professor <i>Eirik Grude Flekkøy</i> har med god støtte av sin nærmeste professorkollega, <i>Knut Jørgen Måløy</i>, skrevet en populærvitenskapelig bok om fysikkens verden.
illustration
Publisert 4. okt. 2006
Glem uran! Fremtidens energikilde er grunnstoffet thorium som det fins mye av i Norge. Thoriumkraftverk er langt sikrere enn tradisjonelle kjernekraftverk, hevder CERN-professor, som får støtte av kjernefysikere ved Universitetet i Oslo. Fremskrittspartiet tar nå thoriumdebatten opp i Stortinget.
illustration
Publisert 4. sep. 2006
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
illustration
Publisert 12. jun. 2006
Jordas største fontene er mer enn 50 000 kilometer høy og spyr ut 300 tonn oksygen i døgnet. Luftfontenen kan gi forklaring på hvordan atmosfærer dannes på andre planeter.
illustration
Publisert 18. apr. 2006
Han har det man gjerne kaller brede faglige interesser – og tok som student to embetseksamener i samme slengen; én i medisin og én i fysikalsk kjemi. Senere har Lars Walløe forsket på alt fra fysiologi til sur nedbør og hval. Rektor ville han også bli. Det er visst bare en ting medisinprofessoren aldri har gjort: Han har aldri vært i befatning med en pasient.
illustration
Publisert 10. mar. 2006
Da jukseforskeren Sudbø ble avslørt i januar i år, mente en rekke kritikere at de tretten medforfatterne også burde stilles til ansvar. Samtidig ble det stilt et generelt spørsmål om vitenskapelige artikler har for mange medforfattere.
illustration
Publisert 22. jan. 2006
På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.
illustration
Publisert 18. jan. 2006
Sur nedbør og annen luftforurensning er et alvorlig og økende problem i Kina. På en forskningsstasjon i fjellene i det sørlige Kina overvåkes de lokale miljøeffektene. Målet er å legge grunnlaget for en bærekraftig utslippspolitikk i Kina. Professor <i>Rolf Vogt</i> ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, spiller en sentral rolle i prosjektet.
illustration
Publisert 21. des. 2005
Luftpartikler fra oppvarming og matlaging i kinesiske privathusholdninger tar hvert år livet av fire hundre tusen kinesere. Nå har forskere foreslått mottiltak og studert sammenhengen mellom disse luftpartiklene og global oppvarming.
illustration
Publisert 9. des. 2005
Den sterke reduksjonen i sur nedbør har ført til ny bekymring. Nå siver mer humus fra jordsmonnet ut i drikkevannskildene. Med humusen følger giftige tungmetaller som kvikksølv og bly.
illustration
Publisert 1. jul. 2005
Fra skisser nedrablet på gamle aviser og matpapir snekrer instrumentmakerne utstyret til store fysikkeksperimenter. Slik som satellitter og rakettdeler til nordlysforskning. Med tusendels millimeter presisjon.
illustration
Publisert 8. jun. 2005
I sju år var professor Johan Moan den eneste som trodde på at lyset kunne helbrede kreft. Alle lo av ham. Forskningsrådet ga ham ikke en krone. I dag er oppfinnelsen hans i bruk over hele verden.
illustration
Publisert 4. apr. 2005
Observasjoner i naturen kan danne utgangspunkt både for kunstnerisk og vitenskapelig virksomhet. Nå har forskningssenteret PGP ved Universitetet i Oslo knyttet til seg to kunstnere og en fotograf som på sine måter bearbeider det samme materialet forskerne studerer.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Nordlyset kan føre til at fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid. Nå skal professor Jøran Moen skyte opp raketter for å finne årsaken. Målet er gode varslingsrutiner.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
I 2007 opnar Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN) verdas største akselerator eller kollisjonsmaskin (Large Hadron Collider). Fire forskingsprosjekt er knytte til akseleratoren. Fysikkprofessor Steinar Stapnes ved Universitetet i Oslo er viseprosjektleiar for Atlas-prosjektet, som skal finna svaret på tre av universets siste gåter.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Har du tenkt på hvorfor en brødskive som oftest lander med pålegget ned eller hvilken vei vannet renner ut av badekaret? Her er svarene!
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Fysikere ved Universitetet i Oslo lager teoretiske beregninger på datamaskinen som kan si noe om hvilke metaller som er best egnet til å lagre hydrogenatomer. Løser de gåten, kan biler kjøre på hydrogen og slippe ut vanndamp som eksos.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Den samme teknologien som brukes til solenergi, kan også brukes til å kjøle ned hus. Fysikernes hemmelighet er et selvlaget, slitesterkt plastmateriale med vannførende kanaler.
illustration
Publisert 14. mar. 2005
Resultater fra eksperimenter på syklotronen kan både bidra til å løse supernovagåten og finne den optimale måten for hvordan levetiden til radioaktivt materiale kan reduseres.
illustration
Publisert 21. des. 2004
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
illustration
Publisert 13. des. 2004
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gjør det mulig å simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes nå av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Nå har forskere ved Mikro- og Nanoteknologilaboratoriet laget en strømningsmåler med komponenter tynnere enn hårstrå. Den kontrollerer at pasienter får tilført rett mengde medisin. Sensoren er unik i verdenssammenheng.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Nanoteknologien kan forandre hverdagen din. Fysikere foretar nå manipulasjoner på atomnivå slik at det skal bli mulig å utvikle mikroskopiske medisinske instrumenter, metanolbatterier, mindre energitap i strømoverføring og raskere datamaskiner.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Årlig tar motstandsdyktige tuberkulosebakterier knekken på tre millioner mennesker. Nå tar kjemikere ved Universitetet i Oslo opp kampen mot den dødelige sykdommen.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men når dimensjonene blir små nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere prøver å finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. På den måten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Ved å sette sammen atomer på nye måter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om å kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt nødvendig for framtidens teknologiske utvikling.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Da kjemiprofessor Karl Petter Lillerud hadde forskningstermin ved Universitetet i Santa Barbara i California, gjorde han et eksperiment han selv betegner som ”far fetched”. Resultatet er ikke desto mindre oppsiktsvekkende: et molekyl med en struktur som verden aldri før har sett. Det kan få svært stor betydning for legemiddelindustrien.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan også bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for å se hvordan de kvantiserte magnetfelt-trådene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Farmasiprofessor Jo Klaveness er ”norgesmester” i patenter, men han advarer mot overdreven tro på at kommersialisering i nær framtid vil kunne gi universitetene store inntekter. Han er mer opptatt av å dyrke fram en kultur blant de vitenskapelig ansatte hvor det er like viktig å patentere som å publisere.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Det nære samarbeidet mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enestående i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange års erfaring å bygge videre på, når forskergruppen nå er kommet gjennom nåløyet og fått status som Senter for fremragende forskning (SFF).
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Mye av dagens kjemiske forskning foregår på datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer nøyaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensrør blir skittent.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel «Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri har vært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noen faglige oppklaringer.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
I boken Klima for alle pengene! etterlyser Øystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til å mistenkeliggjøre sentrale aktører i klimadebatten vanskeliggjør imidlertid en saklig debatt.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et <a href="http://www.apollon.uio.no/vis/art/1998/3/sol">kritisk sollys på klimadebatten</a> . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
illustration
Publisert 1. apr. 1997
Han snakker mer enn gjerne om nordlyset, sitt favorittfenomen i det nære verdensrom. På grunn av lysets inspirerende krefter har fysikkprofessor Alv Egeland til alt overmål kalt nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Nylig mottok professoren prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Og jo da, Egeland har en særegen evne til å kommunisere, når han har tid.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Solen når ikke riktig gjennom skylaget og ned til gateplanet i Kinas største by Shanghai. Støvet fra stadig nye byggeprosjekter og smogen og lukten fra kullforbrenning river i nesen. Både i Shanghai og i Beijing kan du skjære i lufta med kniv, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Likevel har bare de færreste av morgensyklistene på vei til jobb utstyrt seg med munnbind.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Et nytt solvarmesystem utviklet ved Universitetet i Oslo skal ut på det kommersielle markedet. General Electric har produsert råmaterialet.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Isbjørnen, kongen av Arktis, har fått en ny fiende. En av våre alvorligste miljøgifter er på sterk innmarsj i polare områder. Mengden PCB i isbjørn er alarmerende.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?

RSS av dette dokumentet