print logo

Geofag

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Kjempestore undervannsbølger ble første gang oppdaget da amerikanerne dro til månen og så merkelige striper i havområdene. Nå bruker forskere på Universitetet i Oslo matematiske modeller og simuleringer i jakten på større forståelse av undervannsbølger.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Matematikere har funnet opp en presis formel som gjør det svært enkelt å beregne kreftene i ekstrembølger. Det Norske Veritas sier formelen er et meget viktig bidrag for sikkerhetsberegningen av oljeplattformer i Nordsjøen. Dagens formler underestimerer bølgene med opptil 50 prosent.</p>
illustration
Publisert 6. jan. 2011
For fem til ti millioner år siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. Nå er geologene usikre på om det fins olje i delelinjeområdet.
illustration
Publisert 3. jan. 2011
Professor ved UiO har funnet oppskriften på hvordan du kan finne diamanter. Oppdagelsen hans gir en helt ny forståelse av Jordas indre.
illustration
Publisert 8. okt. 2009
Rundt de store byene har den farlige UV-strålingen blitt redusert med 20 prosent siden 1750. Europa har hatt en nedgang på ti prosent. Forklaringen er luftforurensningen fra den industrielle revolusjon og frem til i dag.
illustration
Publisert 9. sep. 2009
For første gang i historien har forskere undersøkt en slamvulkan mens utbruddet fortsatt er i gang. Britiske forskere mener den geysirlignende vulkanen skyldes oljeboring noen hundre meter unna. UiO-forskere mener sannsynligheten er langt større for at vulkanen ble dannet etter et kraftig jordskjelv for tre år siden.
illustration
Publisert 15. jun. 2009
Flere steder i verden er utsatt for bobler i jorden som stiger opp og sluker bebyggelse. Nå skal UiO-forsker finne forklaringen på fenomenet ved å lage en matematisk modell av verdens største underjordiske hulrom.
illustration
Publisert 3. jun. 2009
Det er funnet 500 kratre i indre Oslofjord. De har vokst siden istiden og er nå 50 meter brede og sju meter dype. Noen har fryktet at kratrene er dannet av gasseksplosjoner. UiO-forskere har funnet en annen forklaring.
illustration
Publisert 2. mar. 2009
Nedsmeltingen av de mindre breene i Arktis betyr langt mer for økningen av havnivået de neste årene enn bresmeltingen på Grønland og i Antarktis. Breene på Svalbard og i Arktis smelter raskest.
illustration
Publisert 23. okt. 2008
Samtidig som et vulkansk massiv eksploderte i Sør-Afrika for 183 millioner år siden endret klimaet seg dramatisk. Nå undersøker geologer de utdødde vulkanene for å lære mer om både fortidens klimaendringer og om hvordan man kan finne olje i Norskehavet.
illustration
Publisert 28. mar. 2008
Deposit landslides move much faster in water than in air. Even in places where the sea bed is as flat as a pancake, the underwater landslides can accumulate a speed of over 100 kilometres an hour.
illustration
Publisert 3. mar. 2008
Løsmasseskred beveger seg mange ganger raskere i vann enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat som en pannekake, kan de undersjøiske skredene ha en fart på over 100 kilometer i timen.
illustration
Publisert 24. okt. 2007
Nå er det mulig å sjekke vannkvaliteten flere hundre år tilbake i tid ved å studere ørsmå skall i havbunnen.
illustration
Publisert 14. jun. 2007
Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at omkring 400 000 kinesere hvert år dør som en følge av forurenset inneluft fra primitive kullovner. Nye modellberegninger utført ved CICERO, viser at tallet kan være så høyt som mellom 800 000 og 3,5 millioner. Enkle, mer energieffektive ovner kan redde mange liv, og også føre til lavere utslipp av klimagasser.
illustration
Publisert 6. jun. 2007
– Vi har alt passert the point of no return. Det er ikke lenger mulig å stoppe den globale oppvarmingen. Skal vi redde vår sivilisasjon, må vi starte nå, sier Gaia-teoriens far, <i>James Lovelock</i>.
illustration
Publisert 5. jun. 2007
Store deler av den norske fjellheimen er dypfrossen året rundt. Hvis permafrosten tiner, kan store fjellsider rase ned. Ved Lyngen i Troms kan flere millioner kubikkmeter fjell styrte ned i fjorden og forårsake en av de verste flodbølgene i historisk tid.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Forskere ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har studert de geologiske forholdene i Øst-Afrika siden tidlig på 1980-tallet. Denne kunnskapen var sterkt medvirkende da man i fjor høst fant et dyptliggende grunnvannsreservoar, flere ganger større enn Mjøsa, som kan forsyne hele millionbyen Dar es Salaam med vann.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Nå har norsk geologi fått sitt praktverk: “Landet blir til. Norges geologi”, med bidrag fra et tyvetall av våre fremste fagfolk, og redigert av <i>Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni</i> og <i>Arvid Nøttvedt</i>. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt på ca 2,5 kg (!), blir klisjéen ”murstein” for fattig. Dette er – fysisk sett – en riktig granittblokk.
illustration
Publisert 21. des. 2006
Dinosaurforsker Jørn Hurum ble bitt av fossilbasillen da han var seks år gammel. I sommer nådde han høydepunktet da han fant en av verdens største monsterøgler på Svalbard og fikk nyheten spredt over hele verden.
illustration
Publisert 20. sep. 2006
Manglende matematisk forståelse for hvordan olje og gass kan fraktes i lange rør til fastlandet kan lamme oljeutvinningen på Stockman-feltet nord i Barentshavet og føre til norske tap på flere hundre milliarder kroner. Nå jakter UiO-matematikere på mirakelformelen.
illustration
Publisert 24. feb. 2006
Prestisjeflyet Concorde ble i 2003 satt på bakken etter 27 års kommersiell drift. Dette forhindrer ikke at flyfabrikanten Airbus tror overlydsfly i fremtiden vil dekke et viktig marked. Flytrafikk i stratosfæren kan imidlertid medføre nye uforutsette miljøproblemer, ikke minst i forhold til å ødelegge ozonlaget.
illustration
Publisert 23. feb. 2006
Smeltevann gjør at den 200 meter tykke Engabreen ved Svartisen stadig løfter seg fra underlaget og beveger seg. For første gang har forskere muligheten til å studere hvordan isbreer beveger seg ved å studere breen nedenifra.
illustration
Publisert 21. feb. 2006
Klimafenomenet <i>El Niño</i> har dramatiske effekter på Afrikas evne til å produsere mat og fører til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det årlige næringsbehovet til opp mot 20 millioner mennesker.
illustration
Publisert 27. des. 2005
Matematiske beregninger viser at bølgene i havet kan presse oljeflak til å drive fire – fem ganger raskere enn vann. Dette er dobbelt så raskt som tidligere antatt. Den nye teorien kan gjøre det lettere å finne dumpet olje.
illustration
Publisert 23. des. 2005
Hvis du lurer på hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I løpet av noen hundre år blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
illustration
Publisert 1. jun. 2005
Da professor <i>David Bruton</i> sjekket synet på en 400 millioner år gammel trilobitt, oppdaget han at øynene var bygd opp på samme måte som hos insekter..
illustration
Publisert 4. apr. 2005
Observasjoner i naturen kan danne utgangspunkt både for kunstnerisk og vitenskapelig virksomhet. Nå har forskningssenteret PGP ved Universitetet i Oslo knyttet til seg to kunstnere og en fotograf som på sine måter bearbeider det samme materialet forskerne studerer.
illustration
Publisert 15. des. 2004
Det kan ta 15 år fra bølgeforskerne får ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. Bølgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
illustration
Publisert 13. des. 2004
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
illustration
Publisert 7. des. 2004
Geologer ved Universitetet i Oslo forsker på om vulkanutbrudd i Sibir for 250 millioner år siden kan ha ført til tidenes største massedød av dyr. I høst dro de til taigaen i Sibir for å lete etter bevis i borehull fra sovjettiden.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. Nå inntar de store kjøtteterne universitetets naturhistoriske museer. Men på tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan også lære noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av år.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Det nære samarbeidet mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enestående i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange års erfaring å bygge videre på, når forskergruppen nå er kommet gjennom nåløyet og fått status som Senter for fremragende forskning (SFF).
illustration
Publisert 1. mar. 2002
- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Hvordan aerosolpartikler påvirker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker på nettopp disse små partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
<b>ISLAND</b>
illustration
Publisert 1. apr. 2001
– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
illustration
Publisert 1. mar. 2001
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)
illustration
Publisert 1. jan. 2000
- Mange av våre vakre fjorder er uten plante- og dyreliv på bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 årene. Er det ikke slik, førsteamanuensis
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Vi viser til artikkelen ”Kritisk sollys på klimadebatten” av astrofysikerne Pål Brekke og Oddbjørn Engvold (heretter forkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til de kommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon 4/98, men vi vil gjerne være mer spesifikke på noen punkter.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
I boken Klima for alle pengene! etterlyser Øystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til å mistenkeliggjøre sentrale aktører i klimadebatten vanskeliggjør imidlertid en saklig debatt.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt århundre siden begynte å bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 år gamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
LONGYEARBYEN: BU 455 går inn for landing på Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, så det norske flagget nærmest vaier på halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik på Svalbard Lufthavn.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Når olje og gass har en så framtredende rolle i norsk industri og økonomi, burde det være en del av allmenndannelsen å vite litt mer om hvordan dette råstoffet blir til.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.

RSS av dette dokumentet