print logo

Kjemi

illustration
Publisert 17. nov. 2011
For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.
illustration
Publisert 15. nov. 2011
Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.
illustration
Publisert 14. nov. 2011
Ny UiO-oppfinnelse kan fordoble effekten i dagens solcellepanel. Hemmeligheten er å bekle solcellene med en nanotynn folie bestående av solkremstoff og det grunnstoffet som brukes til å lage rødfargen på tvskjermer.
illustration
Publisert 4. apr. 2011
Ved det lille universitetet i Europas utkant oppstod det i løpet av 1930-tallet – med dets kriser og økonomiske knapphet – et internasjonalt ledende forskningsmiljø i kjemi. Hvordan var det mulig?
illustration
Publisert 10. jan. 2011
Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland.
illustration
Publisert 16. des. 2009
Kjemikere etteraper energiforsyningen i menneskekroppen for å designe fremtidens batterier i elektriske biler. Med den nye batteriteknologien kan biler kjøre nonstop fra Oslo til Trondheim.
illustration
Publisert 15. des. 2009
Ved å endre på atomsammensetningen kan forskerne designe materialer med helt nye og ukjente egenskaper. Det kan revolusjonere alt fra energiproduksjon til medisinsk behandling.
illustration
Publisert 15. des. 2009
Norge satser ikke nok på forskning på nanoteknologi og er nå på jumboplass i Europa.
illustration
Publisert 14. des. 2009
Nanoforsker vil bruke sollys til å fjerne bakterier i drikkevannet på den afrikanske landsbygda. Løsningen er å la vannet sildre over en keramisk overflate med nanosmå defekter.
illustration
Publisert 3. des. 2009
Tro det eller ei: Du kan glemme oppvaskmaskinen! Bestikk kan nå rense seg selv. Hemmeligheten er et nanolag med beskyttende atomer.
illustration
Publisert 3. des. 2009
Over 200 nordmenn ble operert på ny etter proteseinfeksjon i fjor. 33 millioner er utbetalt i pasientskadeerstatning de siste fem årene. Nå har en odontolog og en kjemiker oppdaget hvordan mikropartikler kan hindre bakterier i å feste seg på proteser.
illustration
Publisert 6. nov. 2009
Kvantekjemikere har avslørt at en stor gruppe molekyler får nøyaktig den motsatte magnetiske egenskapen når magnetfeltet blir sterkt nok. – Resultatet er svært uventet, sier kjemiprofessor.
illustration
Publisert 5. nov. 2007
Når oljen tar slutt, må Norge satse på naturgass. Nå utvikler Universitetet i Oslo ny teknologi for å gjøre foredlingen av naturgass mer miljøvennlig.
illustration
Publisert 15. mar. 2007
Det er ikke bare dyr og mennesker som kan pare seg. Nå har kjemikerne adoptert evolusjonslæren og begynt å pare kjemiske stoffer for å utvikle nye og bedre materialer.
illustration
Publisert 19. jun. 2006
Når <i>Ola Nilsen</i> er brennende opptatt av tynne filmer, er det ikke DVDer spilt inn med tvilsomme B-skuespillere det dreier seg om. Som forsker innen nanoteknologi ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo er han opptatt av hvordan man kan produsere tynne ”belegg” med nye typer egenskaper. Gjennom Birkeland Innovasjon har han nå søkt patent på en ny måte å produsere filmer av hybridmaterialer.
illustration
Publisert 18. jan. 2006
Sur nedbør og annen luftforurensning er et alvorlig og økende problem i Kina. På en forskningsstasjon i fjellene i det sørlige Kina overvåkes de lokale miljøeffektene. Målet er å legge grunnlaget for en bærekraftig utslippspolitikk i Kina. Professor <i>Rolf Vogt</i> ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, spiller en sentral rolle i prosjektet.
illustration
Publisert 9. des. 2005
Den sterke reduksjonen i sur nedbør har ført til ny bekymring. Nå siver mer humus fra jordsmonnet ut i drikkevannskildene. Med humusen følger giftige tungmetaller som kvikksølv og bly.
illustration
Publisert 1. jul. 2005
Ønskene er knallklare: Det periodiske systemet skal sprenges! Molekylene skal ryke! Atomene skal legges lag på lag! Uten instrumentverkstedet og glassblåseren hadde kjemikerne aldri kommet i mål.
illustration
Publisert 3. feb. 2005
Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gjør det mulig å simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes nå av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Mye av dagens materialforskning dreier seg om myke materialer. Tverrfaglig forskning mellom kjemi og farmasi fokuserer nå på hydrogeler. Disse stoffene kan blant annet brukes til å skreddersy materialer som midlertidig erstatter tapt vev eller frisetter medikamenter i kroppen.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Allerede som barn lærer de fleste om dette naturens under: At selv om snøfnuggene daler ned i millioner, er de alle forskjellige. Og det er faktisk sant. Hver snøkrystall er unik, men ser man nærmere på dem, er det likevel mange likhetstrekk i oppbygningen.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
– Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig røyk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget nå utvikler seg i retninger som både er miljøvennlige og på andre måter framtidsrettet.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et <a href="http://www.apollon.uio.no/vis/art/1998/3/sol">kritisk sollys på klimadebatten</a> . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.

RSS av dette dokumentet