print logo

Medisinske fag

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.</p>
illustration
Publisert 30. aug. 2011
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
illustration
Publisert 20. jun. 2011
Tvangsmedisinering, bruk av belteseng og skjerming er fortsatt vanlige metoder i psykisk helsevern. De regionale forskjellene er svært store.
illustration
Publisert 24. mar. 2011
For 13 år siden fant UiO-forskere frem til en ny behandling mot brystkreft og prostatakreft. I dag er oppfinnelsen en milliardsuksess. Nå har de samme forskerne utviklet en lovende medisin mot lymfekreft. Investorer har allerede satset 14 millioner kroner.
illustration
Publisert 10. jan. 2011
Vaginal fødsel er tryggest. Risikoen for alvorlige blødninger dobles ved planlagte keisersnitt. Risikoen tredobles om keisersnittet er akutt. Nå advarer fødselslege mot keisersnitt.
illustration
Publisert 3. jan. 2011
Fattige kvinner i India blir betalt for å føde på sykehus. Sykehusene er skitne og overfylte. Nå undersøker forskere ved UiO om en ny insentivordning i helsevesenet kan senke dødeligheten for både mor og barn.
illustration
Publisert 3. jan. 2011
Fattige svigermødre på landsbygda i Nord-India påvirker i stor grad sexlivet til svigerdøtrene sine. De unge kvinnene bestemmer lite over egen kropp. Verdien deres øker om de føder gutter.
illustration
Publisert 18. okt. 2010
Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.
illustration
Publisert 2. jun. 2010
Stadig flere rammes av hjertesvikt: Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen. Sykdommen er alvorlig – og mer dødelig enn mange kreftformer. Et ungt forskermiljø på Akershus universitetssykehus arbeider med å utvikle blodprøver som enkelt kan avsløre om du er, eller er i ferd med å bli alvorlig hjertesyk.
illustration
Publisert 22. mar. 2010
Nå brukes abstrakt matematikk i kampen mot brystkreft. Målet er å oppdage kreftcellene langt tidligere enn i dag.
illustration
Publisert 22. mar. 2010
Tenk deg en medisinsk cocktail – spesialblandet for deg og akkurat ditt arvemateriale – som forsinker aldring i hjernen. Forskere ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) håper å være blant dem som kan servere en slik cocktail i fremtiden.
illustration
Publisert 16. mar. 2010
Molekylærbiologene lærer om menneskets aldringsprosess ved å studere cellene til en ørliten orm – som blir eldgammel på tre uker: Skrøpelig, infertil og slutter å spise. Forskerne har greid å øke ormens livslengde dramatisk og sikre den en meget aktiv alderdom.
illustration
Publisert 10. mar. 2010
Strålebehandling kan skade friskt lungevev hos pasienter med brystkreft og lungekreft. En ny metode, som følger svulstens bevegelser under pusting, gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Da blir det færre bivirkninger.
illustration
Publisert 9. mar. 2010
På sykehus i Norge blir eldre pasienter ikke prioritert høyt nok for hofteoperasjon. Ventetiden øker risikoen for delirium, ”akutt forvirring” – som i sin tur radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens innen seks måneder etter operasjonen.
illustration
Publisert 8. mar. 2010
Gensammensetningen er ikke nok til å forklare sykdommer. Det er også viktig å studere om genene er skrudd av eller på. Også omsorgssvikt, mobbing, røyking og kosthold kan påvirke genene.
illustration
Publisert 3. mar. 2010
Pasienter på sykehjem fremstilles ofte som avmektige. Det er feil. De har også makt.
illustration
Publisert 5. jan. 2010
En ny helsebrikke, med et helautomatisk laboratorium, kan på få minutter si hva som feiler deg. Selv om brikken er svært avansert, skal den ikke koste mer enn fem kroner stykket.
illustration
Publisert 14. des. 2009
Nanoforsker vil bruke sollys til å fjerne bakterier i drikkevannet på den afrikanske landsbygda. Løsningen er å la vannet sildre over en keramisk overflate med nanosmå defekter.
illustration
Publisert 3. des. 2009
Over 200 nordmenn ble operert på ny etter proteseinfeksjon i fjor. 33 millioner er utbetalt i pasientskadeerstatning de siste fem årene. Nå har en odontolog og en kjemiker oppdaget hvordan mikropartikler kan hindre bakterier i å feste seg på proteser.
illustration
Publisert 19. okt. 2009
Sex skaper ikke forskjell mellom individene, men tviholder på de beste egenskapene til dem som parrer seg. Det viser studier av bakteriesex. Den nye erkjennelsen er viktig i jakten på en vaksine mot hjernehinnebetennelse.
illustration
Publisert 14. okt. 2009
Mange sto i en fortvilende, livstruende og formodentlig årelang ventesituasjon før de kunne komme inn i metadonbehandling. Og så åpner forskerne en fristende snarvei – om venterne bare aksepterer å bli med på et eksperiment.
illustration
Publisert 14. okt. 2009
– Mange tror vi alltid må ned på molekylærnivå for å finne ut noe nytt om menneskekroppen. Men slik er det ikke. Ved å studere samspillet mellom hjerte, blodstrøm, blodtrykk og kroppstemperatur hos friske menneskser, har vi kommet fram til helt ny kunnskap om hvordan kroppen regulerer seg selv, sier <i>Karin Toska.</i>
illustration
Publisert 16. jun. 2009
Avanserte, matematiske beregninger gjør leveren gjennomsiktig. Da kan legen operere vekk svulster i leveren med kikhullskirurgi uten å treffe vitale blodårer.
illustration
Publisert 10. jun. 2009
Dagens behandling av hjerneslag er stort sett den samme som for 80 år siden. Nå ønsker den nye UiO-rektoren å patentere en ny medisin som kan redde mange liv og øke livskvaliteten til dem som overlever hjerneslaget.
illustration
Publisert 9. jun. 2009
Pacemakere fungerer ikke for hver tredje pasient. Datasimuleringer kan hjelpe legene med å velge ut de pasientene som har nytte av denne behandlingen.
illustration
Publisert 4. jun. 2009
Mange settes på glutenfri diett, men uten å vite om de virkelig har cøliaki. For å få en sikker diagnose, er de nødt til å provosere tarmen med glutenholdig kost i flere måneder. Nå har forskere funnet en metode som kan gi svar etter tre dager på brød.
illustration
Publisert 4. jun. 2009
Det fins ingen effektive vaksiner mot den farligste typen hjernehinnebetennelse. Nå har forskere ved UiO fått ideen til en ny vaksine. Den skal patenteres.
illustration
Publisert 3. jun. 2009
Hvert år får 3500 norske kvinner og menn kreft i tykktarmen. Mange lever med kreften uten å vite om den – helt til den blir dødelig. Nå har en ung forsker funnet fram til en metode som oppdager kreften mens den ennå kan kureres.
illustration
Publisert 28. mai. 2009
Ingen tenåringar endrar åtferd fordi andre masar om det. Dette har forskarar ved Det odontologiske fakultetet teke konsekvensen av. I eit nytt forskingsprosjekt skal dei unge sjølve motiverast til å ta kontrollen over si eiga tannhelse.
illustration
Publisert 20. mai. 2009
– Er det virkelig ingen ting du er redd for, Johanne Sundby? – Jo. Sinte mennesker gjør meg engstelig.
illustration
Publisert 12. mar. 2009
Det fins mer enn 700 sjeldne stoffskiftesykdommer. Noen av dem kan medføre leversvikt, permanent hjerneskade eller dødsfall hos barn. Bare et par av sykdommene er kjent av allmennlegene. Nå planlegger Norge screening av 20 alvorlige stoffskiftesykdommer på nyfødte.
illustration
Publisert 1. des. 2008
In the 1930s a unique research environment was founded in Norway, which later was to develop into what in other countries is known as the Oslo School of Neuroanatomy.
illustration
Publisert 13. okt. 2008
Asma Elsony tok doktorgraden om epidemisk tuberkulose ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun reddet 100 000 fra tuberkulosedøden i Sudan. Nå jakter Elsony og professor Gunnar Bjune på en billig tuberkulosetest.
illustration
Publisert 8. okt. 2008
Informatikere ved Universitetet i Oslo har trosset analfabetisme og strømløse områder på den afrikanske landsbygda. De har laget helseinformasjonssystemer som gjør det mulig for myndighetene og Verdens helseorganisasjon å forbedre helsetiltakene i en rekke afrikanske land. Pris: 300 millioner kroner.
illustration
Publisert 27. jun. 2008
Hva skjer i hjernen når vi ruser oss? Hvorfor blir noen avhengige? <br>– Avanserte bildeteknikker gir oss helt ny kunnskap og forståelse, sier <i>Frode Willoch.</i>
illustration
Publisert 25. jun. 2008
– Vi skal forske på hva rusmisbruk kan føre til og hvordan vi kan hjelpe dem som har kommet ille ut, sier Helge Waal. Målet er å heve kvaliteten på rusforskningen i Norge. <br>– Til nå har nivået vært for lavt, mener professoren.
illustration
Publisert 2. jun. 2008
Rusavhengige deltar i forskning med livet som innsats og behandling som belønning, mener allmennlege. Nå har han meldt en gruppe forskere til Helsetilsynet.
illustration
Publisert 27. mai. 2008
Fysikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en avansert sprøytespiss som ser forskjell på muskler, fett og blod. De har også funnet opp en fuktighetsmåler til mobiltelefonen. Nå skal de lage en automatisk sprøyte som finner blodårer ved hjertestans.
illustration
Publisert 26. feb. 2008
Sannsynligheten er svært stor for at røykere med den alvorlige lungesykdommen KOLS har fremskreden tannløsningssykdom. Nå oppfordres tannleger og leger til å bli oppmerksomme på denne sammenhengen.
illustration
Publisert 8. jan. 2008
På 1930-tallet begynner historien om det som skulle bli et helt enestående forskningsmiljø i Norge, og som i utlandet omtales som The Oslo School of Neuroanatomy.
illustration
Publisert 7. jan. 2008
Each year in the United States, one thousand infants die after being shaken. An equal number of cases result in brain damage. Many people who are guilty of this type of abuse go free due to a lack of evidence; others are wrongly suspected of a crime that they did not commit. Researchers in forensic medicine at the University of Oslo are learning more about these brain injuries by shaking a very advanced doll.
illustration
Publisert 17. des. 2007
Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar: <i>Hva er bevissthet?</i>
illustration
Publisert 12. des. 2007
For at hjernecellene skal bli minst mulig skadet etter hjerneslag, har de en sinnrik nødbrems som kan redde den elektrokjemiske balansen. Nå undersøker forskere hvordan nødbremsen kan forsterkes.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen som rammer menn. Spis tomater og unngå å bli syk!
illustration
Publisert 12. mar. 2007
Nye DNA undersøkelser av blodprøver av befolkningen på Påskeøya viser at Thor Heyerdahl likevel kan ha hatt litt rett. Professor Erik Thorsby og hans team ved Universitetet i Oslo har identifisert to HLA gener blant noen av de undersøkte som viser at det sannsynligvis har vært tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika.
illustration
Publisert 7. mar. 2007
Kreft er en naturlig del av den menneskelige evolusjon. Genene våre har ikke utviklet seg for at vi skal leve lange og lykkelige liv. De er optimalisert for å kopiere seg selv til neste generasjon – gjerne på vår bekostning. Derfor vil vi neppe noen gang finne en behandling som løser ”kreftgåten”, sier <i>Jarle Breivik</i>.
illustration
Publisert 26. feb. 2007
– Kreftceller er helt avhengige av aminosyren glutamin for å vokse. Om vi kan hindre glutaminopptaket, kan vi kvele kreftcellenes vekst, sier professor <i>Farrukh A. Chaudhry</i>, som nylig fikk Jahre-prisen for yngre forskere.
illustration
Publisert 9. jan. 2007
Miljøgifter som dioksiner og PCB i fisk er negativt selv om konsentrasjonene er små, sier ernæringsfysiolog og antropolog <i>Marianne Elisabeth Lien</i>. Hun mener det er uheldig at ikke oppdrettsnæringen foretar seg mer for å rense fiskefôret.
illustration
Publisert 18. des. 2006
Kavliprisene blir for første gang delt ut høsten 2008. Det Norske Videnskaps-Akademi har valgt professorene <i>Jon Storm-Mathisen</i>, <i>Oddbjørn Engvold</i> og <i>Arne Skjeltorp</i> til å lede de tre priskomiteene. Alle er fra Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 28. nov. 2006
300 000 nordmenn tar kolesteroldempende medisiner. Hver tiende får smertefulle og influensalignende bivirkninger i musklene.
illustration
Publisert 2. okt. 2006
Rettsmedisinere som blir oppnevnt som sakkyndige i rettssaker, ser ut til å glemme sine vitenskapelige standarder straks de kommer inn i rettslokalet. Dette er med på å true rettssikkerheten og fører til at uskyldige blir dømt, fremholder jussprofessor <i>Ståle Eskeland</i> og medisinprofessor <i>Per Brandtzæg</i> ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 21. sep. 2006
– Dersom vår teknikk holder mål, kan den i prinsippet brukes til å gjøre en hvilken som helst celle om til en hvilken som helst annen celle, sier <i>Philippe Collas</i>. Han har nylig tatt ut patent på sin celleomprogrammeringsmetode, som er et av nyskapingsprosjektene Birkeland innovasjon ved UiO har stor tro på.
illustration
Publisert 4. sep. 2006
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
illustration
Publisert 3. jul. 2006
Han gir ikke inntrykk av å være noen verbal slugger. Ingen tøffing heller. Likevel var han raskt ute med kommentarer både i Sudbø-saken og den såkalte Kristina-saken og klarte å erte på seg både deler av akademia og Den norske Lægeforening. De anklager professoren i medisinsk etikk for å komme med giftige personangrep og utidige utspill i media. Med Albert Schweitzer som sitt store forbilde ønsker Jan Helge Solbakk aldri å såre noen, men må ikke for enhver pris bli likt. Bare respektert.
illustration
Publisert 30. jun. 2006
I alt 15 vitenskaplige artikler fra kreftforsker Jon Sudbøs hånd bygger på data som er oppdiktet eller manipulert. Dette gjelder også tre av artiklene som doktorgraden bygger på. Artiklene må trekkes tilbake. Det er en av hovedkonklusjonene til granskningskommisjonen som la fram sin rapport fredag 30. juni.
illustration
Publisert 23. jun. 2006
Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.
illustration
Publisert 15. jun. 2006
Myndighetene har satset mye på økt mattrygghet de senere årene. Ernæring er blitt skjøvet mer i bakgrunnen og overlatt til markedet og den enkeltes valg av livsstil. Dette er et paradoks siden mange flere blir syke av feil ernæring enn av farlig mat.
illustration
Publisert 15. jun. 2006
Maten vi produserer i Norge har aldri vært tryggere enn i dag. Det største problemet er at vi spiser for mye og vi spiser feil.
illustration
Publisert 14. jun. 2006
Bakterieekspert ved Universitetet i Oslo har funnet opp en ny metode som gjør det mulig å oppdage alle typer farlige E. coli-bakterier i én og samme test.
illustration
Publisert 14. jun. 2006
Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.
illustration
Publisert 24. mai. 2006
Vær kritisk til de historiske beskrivelsene av pest! Datidens pest kan ha vært andre epidemier. Og det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan etter våre begreper likevel ha vært pest.
illustration
Publisert 24. mai. 2006
Svartedauden var ikke alene om å drepe. Frem til midten av 1600-tallet ble Norge rammet av ytterligere et tjuetalls epidemier som kan ha vært pest. Lokalt drepte de opptil 40 prosent av befolkningen.
illustration
Publisert 28. apr. 2006
Det er lenge siden Svartedauden. Men pestbakterien Yersina pestis er langt fra utryddet. I det fattige landet Kasakhstan med 15 millioner innbyggere, ansees pestbakterien fortsatt som en så stor trussel at anslagsvis 2500 personer arbeider med å overvåke den.
illustration
Publisert 18. apr. 2006
Han har det man gjerne kaller brede faglige interesser – og tok som student to embetseksamener i samme slengen; én i medisin og én i fysikalsk kjemi. Senere har Lars Walløe forsket på alt fra fysiologi til sur nedbør og hval. Rektor ville han også bli. Det er visst bare en ting medisinprofessoren aldri har gjort: Han har aldri vært i befatning med en pasient.
illustration
Publisert 30. mar. 2006
Medisinprofessor <i>Rune Blomhoff</i> ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo har tatt patent på sin oppfinnelse som gjør det mulig å bruke selvlysende mus til uttesting av nye legemidler.
illustration
Publisert 23. mar. 2006
Selskapet Spermatech arbeider med å lage en p-pille for menn, med utgangspunkt i forskning ved Universitetet i Oslo. For noen år siden identifiserte nemlig forskerne det proteinet som gjør at sædcellene klarer å svømme.
illustration
Publisert 23. mar. 2006
Det akademiske Norge ble rystet i sine grunnvoller i midten av januar da kreftforsker <i>Jon Sudbø</i> ble tatt i juks.
illustration
Publisert 10. mar. 2006
Finansieringsordningen innen medisinsk og helsefaglig forskning bidrar til at ukulturen med mange medforfattere på vitenskapelige tidsskrifter øker.
illustration
Publisert 10. mar. 2006
Et nytt bærbart analyseapparat kan komme til å revolusjonere deler av rettsmedisinen og forbedre rettssikkerheten. Mens politiet i dag må klare seg med svært grove metoder for å bestemme dødsøyeblikket i drapssaker, vil de i fremtiden få svar på åstedet, og mye mer nøyaktig enn i dag.
illustration
Publisert 7. mar. 2006
Nesesprayvaksine mot influensa kan gi bedre beskyttelse og færre bivirkninger enn den tradisjonelle sprøytevaksinen. Nesesprayen gjør det også enklere og raskere å vaksinere hele befolkningen ved et pandemiutbrudd.
illustration
Publisert 26. jan. 2006
Retten til sunn og riktig mat er nedfelt i menneskerettighetene. Dette forhindrer ikke at hundrevis av millioner mennesker verden over stadig lider av sult og feilernæring.
illustration
Publisert 2. des. 2005
Førsteamanuensis og medisiner Hilde Nebb er den eneste forskeren ved Universitetet i Oslo som fikk EU's europeiske vitenskapelige forskningspris ved tildelingen 2. desember.
illustration
Publisert 18. okt. 2005
Tannleger er blant de fremste forskerne i verden som bruker bionanoteknologi til å gjenoppbygge ødelagte skjelettstrukturer.
illustration
Publisert 19. sep. 2005
Norske forskere har gjennomskuet hvordan immunsystemet kan ta knekken på kreftceller. Oppdagelsen kan føre til en helt ny immunkur mot kreft.
illustration
Publisert 16. sep. 2005
Farmasøyter ved Universitetet i Oslo dro til Mali og ba medisinmennene om råd. De ville lære alt om sårbehandling. <i>Cecilie Sogn Nergård</i> fant planter som kunne hemme utvikling av magesår.
illustration
Publisert 8. jun. 2005
I sju år var professor Johan Moan den eneste som trodde på at lyset kunne helbrede kreft. Alle lo av ham. Forskningsrådet ga ham ikke en krone. I dag er oppfinnelsen hans i bruk over hele verden.
illustration
Publisert 10. mai. 2005
– <i>Hysteri</i> er historisk, kulturelt og etymologisk nært forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten – til tross for at det også finnes mannlig hysteri, påpeker idéhistorikeren <i>Hilde Bondevik</i>. Selv leter hun på Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.
illustration
Publisert 15. apr. 2005
Forskere ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har for første gang i historien tydelig klart å bevise at voksne beinmargceller kan utvikle seg til nerveceller. Det skjedde da de la stamceller fra voksne beinmargceller inn i ryggmargen på et kyllingfoster og cellene utviklet seg til nerveceller. Forskningen gir håp for pasienter med skader i hjerne og ryggmarg.
illustration
Publisert 25. feb. 2005
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.
illustration
Publisert 17. feb. 2005
Kvinnens kosthold før og under svangerskapet kan gi langtidsvirkninger på barnets helse og påvirke dets gener. En stor studie viser nå at kvinner som er tynne eller har ubalansert kosthold, føder barn med større risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet.
illustration
Publisert 3. feb. 2005
Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.
illustration
Publisert 10. jan. 2005
Dagens operasjonsstuer er høyteknologiske laboratorier. Ingeniørene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er på full fart inn i kirurgien.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
– Dei beste ideane mine har eg fått dei gongene eg har vore på fjellet eller på segltur og fått eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i år får Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), <i>Forskningsmetode i medisin og biofag</i>, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
En ny behandlingsstudie gir håp om hjelp til kvinner med bekkenrelaterte plager etter fødselen.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
– Norge var tidlig ute med å etablere rettsodontologien som fag i forhold til andre land og har en svært høy oppklaringsrate når det gjelder identifisering av døde på bakgrunn av tannforholdene, sier professor Tore Solheim. Han er en nestor innen fagfeltet og leder nå et forskningsprosjekt om identifisering av døde.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo er blant de ledende i verden på vannkanalene i hjernen vår. Forskningen deres kan på sikt forbedre behandlingen av pasienter med hjerneslag og noen andre sykdommer som rammer hjernen.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
Vi liker å tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang på velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er høyere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er også slik at de øverste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
– Vitamin A er kanskje det vitaminet som har flest og mest grunnleggende funksjoner i cellene. Vitaminet er livsnødvendig, men på en annen side giftig i større doser, sier biokjemiker og professor Rune Blomhoff ved Institutt for ernæringsforskning.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Mykje av det du opplever, ser og høyrer, kan du vekkja opp igjen seinare fordi det finst eit spor av denne opplevinga i hjernen. Dette sporet ligg sannsynlegvis i kontaktpunkta/synapsane mellom nervecellene i hjernen, trur medisinprofessor Terje Lømo ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Hvis du mister en tann, kan en ny kunstig tann implanteres. Men hvilken type implantat skal du og tannlegen din velge? De siste årene har antallet produsenter av implantater eksplodert, og det er blitt et problem for tannleger å orientere seg i jungelen av ulike produkter.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Det blir hevdet at AIDS er årsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved å rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Mange har antatt at oppblomstringen av tuberkulose i nordvest-Russland skyldes vanskelige sosiale og økonomiske forhold. Men stipendiat Olga S. Toungoussova (28) oppdaget at spredningen er forårsaket av en spesiell type tuberkulose som er mer smittsom, har en høyere andel multiresistens og vokser fortere enn andre varianter av sykdommen.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Professor Kjetil Taskén og hans forskergruppe går nye veier for å utvikle HIV-medisiner. Forskningen på signalveier og signalstoffer i kroppens immunceller kan gi HIV-infiserte et bedre immunforsvar.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
VESTBREDDEN: Situasjonen for palestinske akademikere har gått fra vondt til verre siden den andre intifadaen startet høsten 2000. Stenging av universiteter, portforbud, ransaking og fengslinger av studenter og ansatte er dagligdagse foreteelser.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, førsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv vært sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og må vise ydmykhet.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Privatøkonomien er avgjørende for hvor godt vi beskytter våre barn mot ulykker. Samtidig fører bevisstheten omkring sikringstiltak til at mange barn overbeskyttes. Dersom produktene vi omgir oss med, hadde vært bedre i utgangspunktet, ville også mange ulykker vært unngått, viser et nytt forskningsprosjekt.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år rammes av benskjørhet, osteoporose, og antallet øker stadig. Til nå har behandlingen vært begrenset til å forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne på genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Én av 200 nordmenn har cøliaki – de tåler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å rulle opp årsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan få avgjørende betydning for også å løse gåten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
MOSKVA/OSLO: – Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskingssamarbeid med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode Lærum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for å hindra hjerneflukt frå Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Kroniske nervesmerter innebærer store lidelser for mange mennesker og er ofte vanskelig å behandle. Nå har forsker ved Rikshospitalet, Torhild Warncke, tatt doktorgrad på emnet. Hun håper resultatene gir grunnlag for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.
illustration
Publisert 1. mar. 2001
Blodige biffer og saftige fileter har preget forskningen til Mona Pedersen. Hun har undersøkt hvorfor kjøttet blir seigt.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Kvinners innsikt og erfaring om egen sykdom og livssituasjon kan omdannes til ny medisinsk kunnskap, men da må foreldede vitenskapelige kriterier vike plassen.
illustration
Publisert 1. feb. 2000
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gjør det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all måling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftmålinger. Ny forskning viser at prøver av urin, blod og vev gir langt mer nøyaktige resultater.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Per Alf Brodals to voksne barn er ikke blitt leger. Det tar professoren i anatomi som et tegn på at han ikke ødela egenviljen deres da de var små. Han gleder seg over deres selvstendighet og motivasjon. Nå håper han å lykkes like bra med en gjeng nyreformerte studenter ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
- Det er helt avgjørende at de økte ressursene som psykiatrien er blitt lovet, tas i bruk i behandling som vi vet hjelper. Behandlingsforskning kan hindre at vi kaster bort tid, krefter og penger på behandlingsmetoder som ikke virker, sier professor Per Vaglum ved Institutt for medisinske atferdsfag.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Hvis helsepersonell systematisk kartlegger hva slags pleie og behandling pasientene foretrekker (deres preferanser) og bruker denne informasjonen i sin planlegging, kan pasientene oppnå atskillig bedre helseresultater etter sykehusoppholdet. Dette konkluderte Cornelia M. Ruland med i sin doktoravhandling i sykepleievitenskap.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Ved evaluering av forskning brukes ofte siteringer av vitenskapelige arbeider som et holdepunkt for forskningens kvalitet. Per O. Seglen, forsker ved Det Norske Radiumhospital, har i mange år arbeidet med siteringer og siteringsstatistikk. Han mener at disse ikke kan brukes til evaluering av forskning. Skal en måle forskningskvalitet, er det ingen vei utenom et direkte studium av publiserte forskningsresultater, foretatt av personer med faglig innsikt i den spesielle typen forskning som skal vurderes, skriver Seglen.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
«Røykere har 10­15 ganger høyere risiko for å få lungekreft enn ikke-røykere.» «Radon er ansvarlig for flere hundre lungekrefttilfeller.» «Kolesterolnivået er for høyt, du må gjøre noe med din risiko.» Slikt hører man gjerne fra medisinere. Men hva mener de egentlig? Og hva mener vi med «risiko» når vi bruker begrepet i dagligtale? I denne artikkelen gir Dag S. Thelle, professor i epidemiologi, eksempler på hvordan risikobegrepet både kan tilsløre og forføre. Han viser at vår forståelse av risiko kanskje vel så mye er basert på drifter som på rasjonelle overveielser.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen på sykehuset. Legen «deler» så gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, får tatt noen laboratorieprøver og røntgenbilder, for så å bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun på en ny måte hva som skjer i møtet mellom lege og pasient.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Leger og annet helsepersonell må bli bedre til å kommunisere med pasienter. Forskning viser at innlevelse fra helsepersonellets side kan påvirke pasientens sykdomstilstand. En økende bevissthet om dette har ført til at emnet «klinisk kommunikasjon» er blitt et tverrfaglig satsingsområde ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Professor Einar Kringlen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket på arv og miljø i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg på samme måte. Med tiden vil kvinnen få blødninger, smerter og dårlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften fått et skikkelig tak. En enkel celleprøve på et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
- Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, også innen vitenskap. Nå er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun på stipend fra utlandet.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemp-let som kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Enkelte forskere hevder at menns sædkvalitet er blitt dramatisk dårligere de siste tiårene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har vært brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til å manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med å forårsake nye farer etter hvert som naturen «slår tilbake»? Nye, menneskeskapte risikoer fører til stor usikkerhet blant mange.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
For å forstå krig, må vi dukke under de overfladiske, men populære årsakene; maktsyke despoter, våpenfabrikantene og det militærindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde løftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
I 1988 kunne Aftenposten meddele at årsaken til krybbedød var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, åtte år senere, ennå ikke har funnet ut hvorfor nyfødte barn dør i løpet av sitt første leveår.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Det er en vedtatt sannhet for nordmenn at en tur i naturen er bra for sjel og sinn. Professor Gunnar Tellnes lever etter denne sannheten. Nå vil han skaffe oss kunnskap om effektene av natur og kultur på vår helse.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som dør av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men også den vestlige verden rammes.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Han var den første som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet på det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for å leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. Nå tar samfunnsforskere tak i problemet.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
På samme måte som røverne i det virkelige liv forsøker å unnslippe politi og fengselsvesen, utvikler bakteriene stadig nye måter å forkle seg på. De vil unngå å bli fanget av kroppens politi, de hvite blodlegemene.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som førte til sjølvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sjølvmordsmotiv i lys av målaren.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Er alle motforestillingene lagt til side når forskningsprosjekter innen alternativ medisin veiledes fra våre universiteter? Hva slags vitenskap blir det av dette?
illustration
Publisert 1. mar. 1995
De fleste kvinner stiller ikke spørsmål ved om de skal ha barn eller ikke. Spørsmålet dreier seg snarere om når tidspunktet er riktig. Det er først når graviditeten uteblir, at de blir nødt til å tenke seg muligheten av et liv uten barn.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Hvis homeopatien har rett, tar legevitenskapen feil, sier professor Reidar K. Lie ved Senter for medisinsk etikk. Lie er både medisiner og vitenskapsfilosof. Han tror at mange av de andre formene for naturmedisin kan være forenlig med den ortodokse medisinen, for eksempel urtemedisinen og til dels akupunkturen.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning når ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
I Gaza og på Vestbredden er diabetes ett av mange helseproblemer. Palestinske forskere etterlyser bedre kunnskaper om diabetes og ernæring. De bekymrer seg også over effektene av kjemikaliene som brukes i industri og jordbruk.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
Bestemte områder i hjernen vår stimuleres når vi drikker alkohol eller tar visse medikamenter. Disse «lykkesentrene» regulerer stemningsleiet vårt og gir oss gode føl-elser i belønning.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Året er 1956. Tidlig i legemiddelindustriens gullalder. Tusenvis av nye stoffer blir syntetisert og prøvd på forsøksdyr.

RSS av dette dokumentet