print logo

Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag

illustration
Publisert 24. mar. 2011
For 13 år siden fant UiO-forskere frem til en ny behandling mot brystkreft og prostatakreft. I dag er oppfinnelsen en milliardsuksess. Nå har de samme forskerne utviklet en lovende medisin mot lymfekreft. Investorer har allerede satset 14 millioner kroner.
illustration
Publisert 22. mar. 2010
Tenk deg en medisinsk cocktail – spesialblandet for deg og akkurat ditt arvemateriale – som forsinker aldring i hjernen. Forskere ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) håper å være blant dem som kan servere en slik cocktail i fremtiden.
illustration
Publisert 16. mar. 2010
Molekylærbiologene lærer om menneskets aldringsprosess ved å studere cellene til en ørliten orm – som blir eldgammel på tre uker: Skrøpelig, infertil og slutter å spise. Forskerne har greid å øke ormens livslengde dramatisk og sikre den en meget aktiv alderdom.
illustration
Publisert 10. mar. 2010
Strålebehandling kan skade friskt lungevev hos pasienter med brystkreft og lungekreft. En ny metode, som følger svulstens bevegelser under pusting, gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Da blir det færre bivirkninger.
illustration
Publisert 8. mar. 2010
Gensammensetningen er ikke nok til å forklare sykdommer. Det er også viktig å studere om genene er skrudd av eller på. Også omsorgssvikt, mobbing, røyking og kosthold kan påvirke genene.
illustration
Publisert 3. des. 2009
Over 200 nordmenn ble operert på ny etter proteseinfeksjon i fjor. 33 millioner er utbetalt i pasientskadeerstatning de siste fem årene. Nå har en odontolog og en kjemiker oppdaget hvordan mikropartikler kan hindre bakterier i å feste seg på proteser.
illustration
Publisert 19. okt. 2009
Sex skaper ikke forskjell mellom individene, men tviholder på de beste egenskapene til dem som parrer seg. Det viser studier av bakteriesex. Den nye erkjennelsen er viktig i jakten på en vaksine mot hjernehinnebetennelse.
illustration
Publisert 14. okt. 2009
– Mange tror vi alltid må ned på molekylærnivå for å finne ut noe nytt om menneskekroppen. Men slik er det ikke. Ved å studere samspillet mellom hjerte, blodstrøm, blodtrykk og kroppstemperatur hos friske menneskser, har vi kommet fram til helt ny kunnskap om hvordan kroppen regulerer seg selv, sier <i>Karin Toska.</i>
illustration
Publisert 10. jun. 2009
Dagens behandling av hjerneslag er stort sett den samme som for 80 år siden. Nå ønsker den nye UiO-rektoren å patentere en ny medisin som kan redde mange liv og øke livskvaliteten til dem som overlever hjerneslaget.
illustration
Publisert 4. jun. 2009
Mange settes på glutenfri diett, men uten å vite om de virkelig har cøliaki. For å få en sikker diagnose, er de nødt til å provosere tarmen med glutenholdig kost i flere måneder. Nå har forskere funnet en metode som kan gi svar etter tre dager på brød.
illustration
Publisert 3. jun. 2009
Hvert år får 3500 norske kvinner og menn kreft i tykktarmen. Mange lever med kreften uten å vite om den – helt til den blir dødelig. Nå har en ung forsker funnet fram til en metode som oppdager kreften mens den ennå kan kureres.
illustration
Publisert 20. mai. 2009
– Er det virkelig ingen ting du er redd for, Johanne Sundby? – Jo. Sinte mennesker gjør meg engstelig.
illustration
Publisert 12. mar. 2009
Det fins mer enn 700 sjeldne stoffskiftesykdommer. Noen av dem kan medføre leversvikt, permanent hjerneskade eller dødsfall hos barn. Bare et par av sykdommene er kjent av allmennlegene. Nå planlegger Norge screening av 20 alvorlige stoffskiftesykdommer på nyfødte.
illustration
Publisert 1. des. 2008
In the 1930s a unique research environment was founded in Norway, which later was to develop into what in other countries is known as the Oslo School of Neuroanatomy.
illustration
Publisert 13. okt. 2008
Asma Elsony tok doktorgraden om epidemisk tuberkulose ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun reddet 100 000 fra tuberkulosedøden i Sudan. Nå jakter Elsony og professor Gunnar Bjune på en billig tuberkulosetest.
illustration
Publisert 27. jun. 2008
Hva skjer i hjernen når vi ruser oss? Hvorfor blir noen avhengige? <br>– Avanserte bildeteknikker gir oss helt ny kunnskap og forståelse, sier <i>Frode Willoch.</i>
illustration
Publisert 2. jun. 2008
Rusavhengige deltar i forskning med livet som innsats og behandling som belønning, mener allmennlege. Nå har han meldt en gruppe forskere til Helsetilsynet.
illustration
Publisert 26. feb. 2008
Sannsynligheten er svært stor for at røykere med den alvorlige lungesykdommen KOLS har fremskreden tannløsningssykdom. Nå oppfordres tannleger og leger til å bli oppmerksomme på denne sammenhengen.
illustration
Publisert 8. jan. 2008
På 1930-tallet begynner historien om det som skulle bli et helt enestående forskningsmiljø i Norge, og som i utlandet omtales som The Oslo School of Neuroanatomy.
illustration
Publisert 7. jan. 2008
Each year in the United States, one thousand infants die after being shaken. An equal number of cases result in brain damage. Many people who are guilty of this type of abuse go free due to a lack of evidence; others are wrongly suspected of a crime that they did not commit. Researchers in forensic medicine at the University of Oslo are learning more about these brain injuries by shaking a very advanced doll.
illustration
Publisert 17. des. 2007
Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar: <i>Hva er bevissthet?</i>
illustration
Publisert 12. des. 2007
For at hjernecellene skal bli minst mulig skadet etter hjerneslag, har de en sinnrik nødbrems som kan redde den elektrokjemiske balansen. Nå undersøker forskere hvordan nødbremsen kan forsterkes.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen som rammer menn. Spis tomater og unngå å bli syk!
illustration
Publisert 12. mar. 2007
Nye DNA undersøkelser av blodprøver av befolkningen på Påskeøya viser at Thor Heyerdahl likevel kan ha hatt litt rett. Professor Erik Thorsby og hans team ved Universitetet i Oslo har identifisert to HLA gener blant noen av de undersøkte som viser at det sannsynligvis har vært tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika.
illustration
Publisert 26. feb. 2007
– Kreftceller er helt avhengige av aminosyren glutamin for å vokse. Om vi kan hindre glutaminopptaket, kan vi kvele kreftcellenes vekst, sier professor <i>Farrukh A. Chaudhry</i>, som nylig fikk Jahre-prisen for yngre forskere.
illustration
Publisert 18. des. 2006
Kavliprisene blir for første gang delt ut høsten 2008. Det Norske Videnskaps-Akademi har valgt professorene <i>Jon Storm-Mathisen</i>, <i>Oddbjørn Engvold</i> og <i>Arne Skjeltorp</i> til å lede de tre priskomiteene. Alle er fra Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 28. nov. 2006
300 000 nordmenn tar kolesteroldempende medisiner. Hver tiende får smertefulle og influensalignende bivirkninger i musklene.
illustration
Publisert 21. sep. 2006
– Dersom vår teknikk holder mål, kan den i prinsippet brukes til å gjøre en hvilken som helst celle om til en hvilken som helst annen celle, sier <i>Philippe Collas</i>. Han har nylig tatt ut patent på sin celleomprogrammeringsmetode, som er et av nyskapingsprosjektene Birkeland innovasjon ved UiO har stor tro på.
illustration
Publisert 14. jun. 2006
Bakterieekspert ved Universitetet i Oslo har funnet opp en ny metode som gjør det mulig å oppdage alle typer farlige E. coli-bakterier i én og samme test.
illustration
Publisert 14. jun. 2006
Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.
illustration
Publisert 18. apr. 2006
Han har det man gjerne kaller brede faglige interesser – og tok som student to embetseksamener i samme slengen; én i medisin og én i fysikalsk kjemi. Senere har Lars Walløe forsket på alt fra fysiologi til sur nedbør og hval. Rektor ville han også bli. Det er visst bare en ting medisinprofessoren aldri har gjort: Han har aldri vært i befatning med en pasient.
illustration
Publisert 30. mar. 2006
Medisinprofessor <i>Rune Blomhoff</i> ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo har tatt patent på sin oppfinnelse som gjør det mulig å bruke selvlysende mus til uttesting av nye legemidler.
illustration
Publisert 10. mar. 2006
Et nytt bærbart analyseapparat kan komme til å revolusjonere deler av rettsmedisinen og forbedre rettssikkerheten. Mens politiet i dag må klare seg med svært grove metoder for å bestemme dødsøyeblikket i drapssaker, vil de i fremtiden få svar på åstedet, og mye mer nøyaktig enn i dag.
illustration
Publisert 7. mar. 2006
Nesesprayvaksine mot influensa kan gi bedre beskyttelse og færre bivirkninger enn den tradisjonelle sprøytevaksinen. Nesesprayen gjør det også enklere og raskere å vaksinere hele befolkningen ved et pandemiutbrudd.
illustration
Publisert 2. des. 2005
Førsteamanuensis og medisiner Hilde Nebb er den eneste forskeren ved Universitetet i Oslo som fikk EU's europeiske vitenskapelige forskningspris ved tildelingen 2. desember.
illustration
Publisert 19. sep. 2005
Norske forskere har gjennomskuet hvordan immunsystemet kan ta knekken på kreftceller. Oppdagelsen kan føre til en helt ny immunkur mot kreft.
illustration
Publisert 16. sep. 2005
Farmasøyter ved Universitetet i Oslo dro til Mali og ba medisinmennene om råd. De ville lære alt om sårbehandling. <i>Cecilie Sogn Nergård</i> fant planter som kunne hemme utvikling av magesår.
illustration
Publisert 8. jun. 2005
I sju år var professor Johan Moan den eneste som trodde på at lyset kunne helbrede kreft. Alle lo av ham. Forskningsrådet ga ham ikke en krone. I dag er oppfinnelsen hans i bruk over hele verden.
illustration
Publisert 15. apr. 2005
Forskere ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har for første gang i historien tydelig klart å bevise at voksne beinmargceller kan utvikle seg til nerveceller. Det skjedde da de la stamceller fra voksne beinmargceller inn i ryggmargen på et kyllingfoster og cellene utviklet seg til nerveceller. Forskningen gir håp for pasienter med skader i hjerne og ryggmarg.
illustration
Publisert 25. feb. 2005
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.
illustration
Publisert 17. feb. 2005
Kvinnens kosthold før og under svangerskapet kan gi langtidsvirkninger på barnets helse og påvirke dets gener. En stor studie viser nå at kvinner som er tynne eller har ubalansert kosthold, føder barn med større risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet.
illustration
Publisert 3. feb. 2005
Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
– Dei beste ideane mine har eg fått dei gongene eg har vore på fjellet eller på segltur og fått eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i år får Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), <i>Forskningsmetode i medisin og biofag</i>, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
– Norge var tidlig ute med å etablere rettsodontologien som fag i forhold til andre land og har en svært høy oppklaringsrate når det gjelder identifisering av døde på bakgrunn av tannforholdene, sier professor Tore Solheim. Han er en nestor innen fagfeltet og leder nå et forskningsprosjekt om identifisering av døde.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo er blant de ledende i verden på vannkanalene i hjernen vår. Forskningen deres kan på sikt forbedre behandlingen av pasienter med hjerneslag og noen andre sykdommer som rammer hjernen.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Professor Kjetil Taskén og hans forskergruppe går nye veier for å utvikle HIV-medisiner. Forskningen på signalveier og signalstoffer i kroppens immunceller kan gi HIV-infiserte et bedre immunforsvar.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, førsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv vært sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og må vise ydmykhet.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år rammes av benskjørhet, osteoporose, og antallet øker stadig. Til nå har behandlingen vært begrenset til å forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne på genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Én av 200 nordmenn har cøliaki – de tåler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å rulle opp årsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan få avgjørende betydning for også å løse gåten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
MOSKVA/OSLO: – Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskingssamarbeid med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode Lærum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for å hindra hjerneflukt frå Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Per Alf Brodals to voksne barn er ikke blitt leger. Det tar professoren i anatomi som et tegn på at han ikke ødela egenviljen deres da de var små. Han gleder seg over deres selvstendighet og motivasjon. Nå håper han å lykkes like bra med en gjeng nyreformerte studenter ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
For å forstå krig, må vi dukke under de overfladiske, men populære årsakene; maktsyke despoter, våpenfabrikantene og det militærindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde løftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som dør av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men også den vestlige verden rammes.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
Bestemte områder i hjernen vår stimuleres når vi drikker alkohol eller tar visse medikamenter. Disse «lykkesentrene» regulerer stemningsleiet vårt og gir oss gode føl-elser i belønning.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Året er 1956. Tidlig i legemiddelindustriens gullalder. Tusenvis av nye stoffer blir syntetisert og prøvd på forsøksdyr.

RSS av dette dokumentet