Klinisk medisinske fag

Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.

Tvangsmedisinering, bruk av belteseng og skjerming er fortsatt vanlige metoder i psykisk helsevern. De regionale forskjellene er svært store.

For 13 år siden fant UiO-forskere frem til en ny behandling mot brystkreft og prostatakreft. I dag er oppfinnelsen en milliardsuksess. Nå har de samme forskerne utviklet en lovende medisin mot lymfekreft. Investorer har allerede satset 14 millioner kroner.

Vaginal fødsel er tryggest. Risikoen for alvorlige blødninger dobles ved planlagte keisersnitt. Risikoen tredobles om keisersnittet er akutt. Nå advarer fødselslege mot keisersnitt.

Fattige svigermødre på landsbygda i Nord-India påvirker i stor grad sexlivet til svigerdøtrene sine. De unge kvinnene bestemmer lite over egen kropp. Verdien deres øker om de føder gutter.

Stadig flere rammes av hjertesvikt: Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen. Sykdommen er alvorlig – og mer dødelig enn mange kreftformer. Et ungt forskermiljø på Akershus universitetssykehus arbeider med å utvikle blodprøver som enkelt kan avsløre om du er, eller er i ferd med å bli alvorlig hjertesyk.

Nå brukes abstrakt matematikk i kampen mot brystkreft. Målet er å oppdage kreftcellene langt tidligere enn i dag.

Strålebehandling kan skade friskt lungevev hos pasienter med brystkreft og lungekreft. En ny metode, som følger svulstens bevegelser under pusting, gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Da blir det færre bivirkninger.

På sykehus i Norge blir eldre pasienter ikke prioritert høyt nok for hofteoperasjon. Ventetiden øker risikoen for delirium, ”akutt forvirring” – som i sin tur radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens innen seks måneder etter operasjonen.

En ny helsebrikke, med et helautomatisk laboratorium, kan på få minutter si hva som feiler deg. Selv om brikken er svært avansert, skal den ikke koste mer enn fem kroner stykket.

Mange sto i en fortvilende, livstruende og formodentlig årelang ventesituasjon før de kunne komme inn i metadonbehandling. Og så åpner forskerne en fristende snarvei – om venterne bare aksepterer å bli med på et eksperiment.

Avanserte, matematiske beregninger gjør leveren gjennomsiktig. Da kan legen operere vekk svulster i leveren med kikhullskirurgi uten å treffe vitale blodårer.

Dagens behandling av hjerneslag er stort sett den samme som for 80 år siden. Nå ønsker den nye UiO-rektoren å patentere en ny medisin som kan redde mange liv og øke livskvaliteten til dem som overlever hjerneslaget.

Pacemakere fungerer ikke for hver tredje pasient. Datasimuleringer kan hjelpe legene med å velge ut de pasientene som har nytte av denne behandlingen.

Det fins mer enn 700 sjeldne stoffskiftesykdommer. Noen av dem kan medføre leversvikt, permanent hjerneskade eller dødsfall hos barn. Bare et par av sykdommene er kjent av allmennlegene. Nå planlegger Norge screening av 20 alvorlige stoffskiftesykdommer på nyfødte.

Asma Elsony tok doktorgraden om epidemisk tuberkulose ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun reddet 100 000 fra tuberkulosedøden i Sudan. Nå jakter Elsony og professor Gunnar Bjune på en billig tuberkulosetest.

– Vi skal forske på hva rusmisbruk kan føre til og hvordan vi kan hjelpe dem som har kommet ille ut, sier Helge Waal. Målet er å heve kvaliteten på rusforskningen i Norge. <br>– Til nå har nivået vært for lavt, mener professoren.

Fysikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en avansert sprøytespiss som ser forskjell på muskler, fett og blod. De har også funnet opp en fuktighetsmåler til mobiltelefonen. Nå skal de lage en automatisk sprøyte som finner blodårer ved hjertestans.

Sannsynligheten er svært stor for at røykere med den alvorlige lungesykdommen KOLS har fremskreden tannløsningssykdom. Nå oppfordres tannleger og leger til å bli oppmerksomme på denne sammenhengen.

Kreft er en naturlig del av den menneskelige evolusjon. Genene våre har ikke utviklet seg for at vi skal leve lange og lykkelige liv. De er optimalisert for å kopiere seg selv til neste generasjon – gjerne på vår bekostning. Derfor vil vi neppe noen gang finne en behandling som løser ”kreftgåten”, sier <i>Jarle Breivik</i>.

Norske forskere har gjennomskuet hvordan immunsystemet kan ta knekken på kreftceller. Oppdagelsen kan føre til en helt ny immunkur mot kreft.

Forskere ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har for første gang i historien tydelig klart å bevise at voksne beinmargceller kan utvikle seg til nerveceller. Det skjedde da de la stamceller fra voksne beinmargceller inn i ryggmargen på et kyllingfoster og cellene utviklet seg til nerveceller. Forskningen gir håp for pasienter med skader i hjerne og ryggmarg.

Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.

Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.

Dagens operasjonsstuer er høyteknologiske laboratorier. Ingeniørene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er på full fart inn i kirurgien.

– Mykje av det du opplever, ser og høyrer, kan du vekkja opp igjen seinare fordi det finst eit spor av denne opplevinga i hjernen. Dette sporet ligg sannsynlegvis i kontaktpunkta/synapsane mellom nervecellene i hjernen, trur medisinprofessor Terje Lømo ved Universitetet i Oslo.

En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.

Kroniske nervesmerter innebærer store lidelser for mange mennesker og er ofte vanskelig å behandle. Nå har forsker ved Rikshospitalet, Torhild Warncke, tatt doktorgrad på emnet. Hun håper resultatene gir grunnlag for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.

Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.

- Det er helt avgjørende at de økte ressursene som psykiatrien er blitt lovet, tas i bruk i behandling som vi vet hjelper. Behandlingsforskning kan hindre at vi kaster bort tid, krefter og penger på behandlingsmetoder som ikke virker, sier professor Per Vaglum ved Institutt for medisinske atferdsfag.

Professor Einar Kringlen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket på arv og miljø i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.

Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg på samme måte. Med tiden vil kvinnen få blødninger, smerter og dårlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften fått et skikkelig tak. En enkel celleprøve på et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.

Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.

- Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, også innen vitenskap. Nå er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun på stipend fra utlandet.

Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til å manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med å forårsake nye farer etter hvert som naturen «slår tilbake»? Nye, menneskeskapte risikoer fører til stor usikkerhet blant mange.

I 1988 kunne Aftenposten meddele at årsaken til krybbedød var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, åtte år senere, ennå ikke har funnet ut hvorfor nyfødte barn dør i løpet av sitt første leveår.

I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.

Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som dør av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men også den vestlige verden rammes.

Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som førte til sjølvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sjølvmordsmotiv i lys av målaren.

De fleste kvinner stiller ikke spørsmål ved om de skal ha barn eller ikke. Spørsmålet dreier seg snarere om når tidspunktet er riktig. Det er først når graviditeten uteblir, at de blir nødt til å tenke seg muligheten av et liv uten barn.

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?