print logo

Samfunnsvitenskap

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sjøberg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Det lille ordet 'likeverd' <a href="/artikler/1999/medisinmenn.html">Enquete med 14 forskningsledere</a> - Langt utover i 80-årene ble et likeverdig eller gjensidig samarbeid med et fattig universitet i Sør sett på som ren idealisme og som en noe tvilsom affære av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne Røste i denne artikkelen. Hun er rådgiver for Nord-Sør-samarbeidet ved Universitetet i Oslo.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget "allmenndannende" skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Ludvig Holbergs latterlige figur i</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>– Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Statsvitere, sosiologer, geografer og økonomer går i fellesskap globaliseringen etter i sømmene: Hva er drivkreftene bak? Hvilken rolle spiller multilaterale organisasjoner? Har den norske velferdsstaten noen framtid i en globalisert verden?</p>
illustration
Publisert 23. nov. 2011
Tenåringsjenter som blir overvektige i tjueårene, er langt mer tilfredse med kroppsbildet sitt hvis de sympatiserte med Arbeiderpartiet, SV eller Rødt i ungdomstiden sin.
illustration
Publisert 15. nov. 2011
Ståle Eskeland sørger for å gi oss en bok som er langt mer enn en tørr, deskriptiv gjennomgang av andres forbrytelser andre steder.
illustration
Publisert 7. apr. 2011
Oppdrar vi barn til kompetente, velgende forbrukere framfor å sikre dem et bedre liv?
illustration
Publisert 7. apr. 2011
En gruppe pasienter som tidligere hadde fått diagnosen schizofreni, ble fulgt opp over lang tid. Nesten halvparten var kvitt sykdommen. Ny forskning viser at tiltro til egen påvirkningsevne og håp for fremtiden betyr mye for å bli å frisk.
illustration
Publisert 29. mar. 2011
Stadig flere norske barn blir hentet ut av hjemmet som følge av akutt omsorgssvikt eller overgrep. Men plutselig å skilles fra foreldrene kan være et traume i seg selv. Hvordan opplever barna dette? En enestående studie ved Universitetet i Oslo gir helt ny kunnskap.
illustration
Publisert 17. jan. 2011
I Europa vokser det nå fram et politisk system verden aldri har sett maken til. Fra Universitetet i Oslo ledes et internasjonalt prosjekt som kan fortelle oss hva EU kommer til å bli.
illustration
Publisert 8. okt. 2010
Universitetet i Oslo har de siste ti årene arbeidet innenifra<br>med å undervise og bevisstgjøre kinesiske akademikere i menneskerettigheter. Nå blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.
illustration
Publisert 7. okt. 2010
India og Kina hylles for sin raske teknologiske utvikling, økonomiske vekst og evnen til å stå i mot krisen i verdensøkonomien. – Men er vi opptatt av det økende gapet mellom fattige og rike innbyggere, er det disse landene vi skal være mest bekymret for, sier <i>Dan Banik.</i>
illustration
Publisert 24. jun. 2010
<i>Hva er et menneske?</i> På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.
illustration
Publisert 8. jun. 2010
Vil politikere som sannsynlighvis taper valget neste gang, på tampen av sin styringstid iverksette store, offentlige investeringer som deres etterfølgere dermed tvinges til å fullføre?
illustration
Publisert 27. mai. 2010
En illeluktende og livsfarlig søppeldynge i Amazonas er blitt sumpindianernes møtepunkt med den vestlige verden. Her sanker de inn klær og kokekar. De frakter alt med elvekano til landsbyen tjue mil unna.
illustration
Publisert 12. mar. 2010
<i>Manglende definisjon og hang til pessimisme har ledet Øyvind Østerud på ville veier.</i> Historiker og tidligere direktør for Institutt for fredsforskning, <i>Stein Tønnesson</i>, har anmeldt boken <i>Hva er krig?</i> til <i>Øyvind Østerud</i>, som siden 1980 har vært UiO-professor i internasjonale konfliktstudier.
illustration
Publisert 8. mar. 2010
Barn etablerer vennskap mykje tidlegare enn før. Godt språk er særleg viktig for å få venner. – Kven i gruppa som har høg sosial status, er ungane medvitne om sjokkerande tidleg, seier <i>Anne Inger Helmen Borge.</i>
illustration
Publisert 1. mar. 2010
Dagens gladnyhet til regjeringen: De neste to tiårene går andelen aleneboende eldre over åtti kraftig ned. Samtidig vil flere eldre bo sammen. Det reduserer behovet for offentlig avlastning.
illustration
Publisert 28. des. 2009
Det er ikke bare enkelt å hevde sine rettigheter etter norsk lov når familie i Pakistan, nærmiljø i Norge, samt Gud, overvåker at du ikke bryter med islamsk rett samtidig.
illustration
Publisert 28. des. 2009
Få andre fag har hatt slik suksess som 100-årsjubilanten psykologi: Fra aller nådigst å få tildelt noen skarve kvadratmeter på Fysiologisk institutt i 1909, til i dag å mene seg berettiget til et eget fakultet. – Psykologien har blitt ekspansiv, faget påvirker verden, fastslår Siri Erika Gullestad.
illustration
Publisert 14. des. 2009
Et hovedformål med folkeretten, er å sikre staters og menneskers overlevelse. Nå er den samme retten i ferd med å true menneskehetens eksistens.
illustration
Publisert 26. nov. 2009
'Man er ikke født som kvinne - man blir det', skrev Simone de Beauvoir i <i>Det annet kjønn</i> i 1949. I vår tid har oppfatningen at 'kvinnelige' egenskaper, tilbøyeligheter osv., i stor grad bygger på sosiale konstruksjoner, bred støtte i offentligheten. Men er det hele sannheten? Gir det mening å snakke om noe 'spesifikt kvinnelig' i dag, ut over det biologisk selvfølgelige? Vi har stilt seks forskere fra ulike fagfelt – biologi, sosiologi, lingvistikk, hjerneforskning, filosofi og psykologi – de samme sju spørsmålene.
illustration
Publisert 19. okt. 2009
Populære svenske jentebloggere blir lest av hundretusenvis hver uke, og de kan blogge på heltid gjennom å tillate annonser på nettsiden sin. Hva slags verdier er det de forfekter i bloggene sine?
illustration
Publisert 19. jun. 2009
På Chicago-børsen er det mulig å kjøpe og selge både kulde, varme, regn og snø. Professor i tilfeldighetsanalyse har funnet den optimale formelen for å redusere risikoen på uværsshopping.
illustration
Publisert 11. jun. 2009
Hvordan virker barnehagen på barnas voksenliv? Ny og enestående studie viser at jenter som gikk i barnehage på 1970-tallet, har høyere lønn i dag enn sine medsøstre.
illustration
Publisert 8. jun. 2009
Selv om Norge havner på topp i internasjonale rankingindekser, blir det feil når Stoltenberg kommenterer: “Norge er verdens beste land å bo i”. Rangeringene er svært usikre og fokuserer på forskjeller som ikke eksisterer.
illustration
Publisert 2. jun. 2009
UiO er det første universitetet i verden der nybegynnerstudentene<br>i en rekke realfag har tatt i bruk avanserte beregninger<br>på datamaskinen for å eksperimentere med virkeligheten.
illustration
Publisert 20. mai. 2009
Fattigdom, konflikt og ufred gjør at stadig flere mennesker reiser fra sine hjemland i håp om en bedre framtid. Utviklingen berører barna: Mange migrerer uten at foreldrne er med, og mange blir etterlatt hjemme når mor og far reiser. Hvilken omsorg kan disse barna regne med?
illustration
Publisert 25. mar. 2009
Bernt Hagtvet anmelder Jörg Fisch, Dieter Groh og Rudolf Walthers bok, IMPERIUM. IMPERIALISME, med innledning av Helge Jordheim og Iver B. Neumann. Dette er første utgivelse i serien <i>Begreper i historien</i>, utgitt på Unipub forlag.
illustration
Publisert 14. mar. 2009
Reidar Visser anmelder Nils Butenschøns bok: <i>Midtøsten: Imperiefall, statsutvikling, kriger</i>. Visser er forsker ved NUPI og redaktør for Irak-nettstedet www.historiae.org.
illustration
Publisert 9. mar. 2009
– Vi opprøres over hvordan barn ble behandlet i fortiden. Jeg synes ikke vi skal slå oss til ro med at alt er bedre nå. Det fins tankemønstre og praksiser som dukker opp, om og om igjen, i nye former og under nye navn, sier <i>Kjersti Ericsson.</i>
illustration
Publisert 5. mar. 2009
Aldri har så mange <i>små</i> barn gått i barnehage som nå: I 2008 begynte nærmere førti tusen norske ettåringer i denne formen for gruppebasert omsorg. <br>– Jeg kan vanskelig se at de minste barnas tilknytningsbehov kan tilfredsstilles fullt ut i en barnehagesituasjon, sier <i>Lars Smith.</i>
illustration
Publisert 16. des. 2008
I snart 200 år har Universitetet i Oslo utdannet lærere – like lenge som institusjonen selv har eksistert. – I dag uteksaminerer vi 360 lærerkandidater per år. Det bør bli langt flere, sier <i>Geir Knudsen.</i>
illustration
Publisert 16. des. 2008
Viljestyrken har blitt dramatisk svekket i den norske befolkningen. Psykologer ved UiO tar moderne teknologi i bruk for å hjelpe nordmenn til å nå sine mål.
illustration
Publisert 20. okt. 2008
Om lag 120 kvinner og menn ved Universitetet i Oslo – fordelt på samtlige fakulteter – driver forskning knyttet til land i Afrika. Det gjør UiO størst på Afrika i Norge. Men forskningen er spredt og fragmentert. <br>– Nå må UiO samle kreftene, appellerer <i>Kjetil Tronvoll.</i>
illustration
Publisert 16. okt. 2008
– Vi drar på feltstudier, samler data og reiser hjem. Dataene bearbeider vi i tråd med våre vestlige perspektiver. Dermed forsvinner den afrikanske røsten og myten om det eksotiske Afrika lever videre.
illustration
Publisert 14. okt. 2008
Det er enklere å få tilgivelse i Uganda enn i Norge. En barnesoldat med mange drap på samvittigheten fikk kollektiv tilgivelse av landsbyen da en heksedoktor manet vekk de onde åndene hans.
illustration
Publisert 25. jun. 2008
Noen barn begynner livet med abstinensplager. En del av disse er født av kvinner som behandles med metadon. – Dette er en sårbar gruppe som vi vet lite om. Nå skal vi følge barna og familiene deres over mange år og se hvordan det går med dem, forteller <i>Monica Sarfi.</i>
illustration
Publisert 24. jun. 2008
– Når Kina etter hvert demokratiseres, kan ulike etniske grupper komme til å kreve selvstendighet. Jeg frykter blodige konflikter, økt vold og mer undertrykkelse, sier <i>Zhou Yong</i>. Selv arbeider han aktivt for å motvirke nettopp dette: – Snart legger vi fram mer enn hundre anbefalinger om hvordan minoritetenes språkrettigheter kan sikres.
illustration
Publisert 10. jun. 2008
Sjøsamene og den norske kystbefolkningen har i flere hundre år hatt hevd på saltvannsfisket i Finnmarksfjordene. Den særegne hevden reddet den norske fiskerigrensen mot England i 1951. Nå kan de historiske argumentene brukes for å verne de kystnære områdene over hele landet den dagen Norge måtte bli EU-medlem.
illustration
Publisert 3. jun. 2008
Den medisinske forskinga har utvikla ulike metoder for å måle om ei behandling virker. Selve gullstandarden blant disse metodene er den såkalte randomiserte kontrollerte studien (RCT). Politikerne krever nå at metoden skal etterstrebes også innen rus- og avhengighetsforskinga.<br>– Bekymringsfullt, mener professor <i>Edle Ravndal.</i>
illustration
Publisert 2. jun. 2008
Drikker du for mye? Da kan du se frem til automatisk terapibehandling med diskret og individuell oppfølging via pc-en og mobilen din.
illustration
Publisert 29. mai. 2008
Forklaringene er svært forskjellige på hvorfor tenåringer og hvorfor unge voksne bruker hasj. Unge voksne hasjbrukere er ofte lavtlønnete single uten utdanning. Hasjbruken til tenåringer er avhengig av musikksmaken.
illustration
Publisert 2. apr. 2008
Hun har egentlig ikke noe imot Macintosh. Det er bare det at den ikke har sjel.
illustration
Publisert 25. feb. 2008
Det etiopiske rettsvesenet anklagde flere tusen personer for brutale krigsforbrytelser. Nå viser det seg at krigsforbryterdomstolen selv har brutt fundamentale menneskerettigheter.
illustration
Publisert 10. des. 2007
Spyflugelarvane et seg inn i tørrfisken og gjer så stor skade at tørrfisknæringa kan tape 20 millionar i året. No går næringa til kamp mot fienden. Anders Aak har utvikla ei uimotståeleg lukt som lokkar flugene i feller.
illustration
Publisert 6. des. 2007
Glem Snorre! Myntfunnene fra 1000-tallet er de eneste kildene som gir et bilde av hvordan statsforvaltningen ble bygd opp. Myntene er også det eneste samtidsbeviset på kristningen av Norge.
illustration
Publisert 16. okt. 2007
Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Fem ektemenn er ikke unormalt. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene.
illustration
Publisert 11. okt. 2007
På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Flerkoneri er vanlig. Rekorden er over 100 familiemedlemmer. Målet<br>er en sterk og motstandsdyktig familieenhet.
illustration
Publisert 29. jun. 2007
Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.
illustration
Publisert 29. jun. 2007
Stadig flere krigsbarn og tatere søker billighetserstatning fra staten for mobbing de ble utsatt for i barndommen. Mange blir avspist med 20 000 kroner. De opplever beløpet som direkte smålig og krenkende i forhold til det de har vært gjennom.
illustration
Publisert 14. jun. 2007
Stadig flere krigsbarn og tatere søker billighetserstatning fra staten for mobbing de ble utsatt for i barndommen. Mange blir avspist med 20 000 kroner. De opplever beløpet som direkte smålig og krenkende i forhold til det de har vært gjennom.
illustration
Publisert 13. jun. 2007
Språkutviklinga til norske barn er svært dårleg kartlagd. Det gjer det langt verre å hjelpe ungar med språkvanskar.
illustration
Publisert 29. mai. 2007
Store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Faren for borgerkrig er størst i Afrika sør for Sahara.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
<i>Niccolò Machiavelli</i> levde i Firenze under høyrenessansen. Etter et maktskifte som fant sted da han var 29 år, fikk han en stilling innenfor det øverste sjiktet av det florentiske embetsverket. I 14 år gjorde han jobben med glede og glans, inntil han mistet den (og nesten livet) under et nytt maktskifte i 1512.
illustration
Publisert 29. mar. 2007
Samarbeidet mellom FN-organisasjoner og private selskaper er ikke alltid vellykket. Bill Gates´ støtte til vaksinefondet GAVI er et hederlig unntak.
illustration
Publisert 28. mar. 2007
EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.
illustration
Publisert 21. mar. 2007
Våpendrageren til drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen tordner mot rettssystemet: Justismordene florerer. Jurister dømmer etter skipperskjønn. Kritikerne beskylder jussprofessor <i>Ståle Eskeland</i> for skråsikkert tunnelsyn og desperate og uverdige beskyldninger overfor de etterlatte. Likevel sover professoren godt om natten.
illustration
Publisert 26. feb. 2007
Mangler i det norske lovverket om straffeforfølgelse fører til at internasjonale krigsforbrytere foretrekker Norge som sitt nye hjemland. Lovhullet tettes antakelig igjen 1. januar 2008.
illustration
Publisert 9. jan. 2007
Miljøgifter som dioksiner og PCB i fisk er negativt selv om konsentrasjonene er små, sier ernæringsfysiolog og antropolog <i>Marianne Elisabeth Lien</i>. Hun mener det er uheldig at ikke oppdrettsnæringen foretar seg mer for å rense fiskefôret.
illustration
Publisert 9. jan. 2007
Det ideelle marked er et sted der uavhengige selgere møter interesserte og opplyste kjøpere. Prisen bestemmes av den frie konkurransen, og ”grensenytten” sørger for nødvendig produksjon.
illustration
Publisert 8. jan. 2007
"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".
illustration
Publisert 12. des. 2006
I townshipen Mpophomeni i Sør-Afrika er 40 prosent av befolkningen smittet av HIV. Gamle zuluritualer forenes med kristne ritualer i en desperat kamp for at ikke unge jenter skal bli smittet.
illustration
Publisert 12. des. 2006
Når folk på stillehavsøya Tonga skal feire viktige begivenheter, plasseres alle matvarene etter innbyrdes rang. Det er for å understreke de sosiale relasjonene rundt bordet.
illustration
Publisert 24. nov. 2006
<i>Ivar Frønes</i> har skrevet boken Annerledeslandet: Om framtid og utviklingstrekk i Norge.
illustration
Publisert 22. nov. 2006
Hos eldre med et høyt mentalt funksjonsnivå fortsetter hjernen å utvikle seg livet ut. Deler av hjernebarken blir tykkere. Studier tyder på at det er en fordel å ta i bruk flere deler av hjernen for å utvide kapasiteten og kompensere for lavere intensitet etter hvert som man blir eldre.
illustration
Publisert 26. okt. 2006
I 1995 kom Unni Wikan til å uttale at det var respektløst å ikke stille krav til innvandrere – at det norske samfunnet hadde sviktet ved å tilby sosialhjelp i stedet for jobb og språkopplæring. Professoren i sosialantropologi ble øyeblikkelig stemplet som rasist og moralsk suspekt. Det skulle ta henne nesten ti år og en pris fra Fritt ord før hun hadde ristet beskyldningene av seg.
illustration
Publisert 20. okt. 2006
Demokratiet har trange kår i Midtøsten. Noen skylder på religiøse konflikter og Vestens prioritering av stabilitet i området. Men indre økonomiske forhold er like viktige.
illustration
Publisert 20. okt. 2006
– Fred er ikke bare et spørsmål om enighet mellom stridende parter. Den må også ha mekanismer som sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det sier Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn om hvorfor Oslo-avtalen ikke førte til fred mellom israelere og palestinere.
illustration
Publisert 10. okt. 2006
Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.
illustration
Publisert 9. okt. 2006
Innvandrerungdom sliter med den norske alkoholkulturen og balanserer på en knivsegg mellom moderat festdrikking med norsk ungdom og fredagsbønn i moskeen. De som mister balansen har intet sikkerhetsnett. Mange blir utstøtt av familien.
illustration
Publisert 3. okt. 2006
Islamistiske bevegelser i Midtøsten bidrar til å fremme vestlige verdier. De representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.
illustration
Publisert 2. okt. 2006
Rettsmedisinere som blir oppnevnt som sakkyndige i rettssaker, ser ut til å glemme sine vitenskapelige standarder straks de kommer inn i rettslokalet. Dette er med på å true rettssikkerheten og fører til at uskyldige blir dømt, fremholder jussprofessor <i>Ståle Eskeland</i> og medisinprofessor <i>Per Brandtzæg</i> ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 20. sep. 2006
Manglende matematisk forståelse for hvordan olje og gass kan fraktes i lange rør til fastlandet kan lamme oljeutvinningen på Stockman-feltet nord i Barentshavet og føre til norske tap på flere hundre milliarder kroner. Nå jakter UiO-matematikere på mirakelformelen.
illustration
Publisert 4. sep. 2006
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.
illustration
Publisert 26. jun. 2006
Utsetting av rovfisken Nil-abbor i Victoriasjøen på 60-tallet førte til en økologisk katastrofe. Omkring 200 opprinnelige fiskeslag er utryddet. Men den sosiale katastrofen rundt sjøen er kanskje enda større. Mesteparten av fisken foredles nå til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring.
illustration
Publisert 23. jun. 2006
Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.
illustration
Publisert 15. jun. 2006
Myndighetene har satset mye på økt mattrygghet de senere årene. Ernæring er blitt skjøvet mer i bakgrunnen og overlatt til markedet og den enkeltes valg av livsstil. Dette er et paradoks siden mange flere blir syke av feil ernæring enn av farlig mat.
illustration
Publisert 18. apr. 2006
Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.
illustration
Publisert 18. apr. 2006
Han har det man gjerne kaller brede faglige interesser – og tok som student to embetseksamener i samme slengen; én i medisin og én i fysikalsk kjemi. Senere har Lars Walløe forsket på alt fra fysiologi til sur nedbør og hval. Rektor ville han også bli. Det er visst bare en ting medisinprofessoren aldri har gjort: Han har aldri vært i befatning med en pasient.
illustration
Publisert 17. mar. 2006
Fugleinfluensaviruset har bare tatt livet av noen få hundre personer. Likevel skjelver en hel verden. For bakom spøker SPANSKESYKEN.
illustration
Publisert 14. feb. 2006
Et funksjonelt hykleri. Slik beskriver Anne Bregnballe spriket mellom myndighetenes retorikk og faktiske satsing i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Sluttdokumentet etter toppmøtet i Rio i 1992 la opp til grunnleggende samfunnsendringer, men resultatet ble fokus på søppelsortering og skifte til sparelyspærer.
illustration
Publisert 13. feb. 2006
Professor Doris Jorde brenner for å øke rekrutteringen til realfagene og bedre naturfagundervisningen i skolen. I høst fikk hun universitetets formidlingspris for nettstedet viten.no. Men den som tror naturfag er den største lidenskapen hennes, tar feil. Hun er mest glad i mennesker. Og den største svakheten hennes: Hun har fryktelig vanskelig for å si nei.
illustration
Publisert 26. jan. 2006
Retten til sunn og riktig mat er nedfelt i menneskerettighetene. Dette forhindrer ikke at hundrevis av millioner mennesker verden over stadig lider av sult og feilernæring.
illustration
Publisert 15. des. 2005
Kappløpet om verdens plantegenetiske ressurser pågår for fullt. Avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gjør det mulig for private selskaper å ta patent på planter og frø. Dette favoriserer de rike landene mens retten til mat for den fattige delen av verdens befolkning lett kan blir oversett.
illustration
Publisert 29. nov. 2005
Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forstås ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inngår ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men støttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger øker barnas evne til å håndtere smerte, hevder forsker <i>Vegard Nergård</i>.
illustration
Publisert 27. okt. 2005
De mannlige sveklingene ble igjen i Norge under den store utvandringstiden til Amerika på attenhundretallet. Det var de sterkeste som dro. Det viser ny forskning på dødelighetstall.
illustration
Publisert 2. jun. 2005
Utsett punktskriften! Det er langt viktigere for nyblinde å gjenkjenne former. Da kan en frustrerende læringsprosess forkortes fra tre år til tre kvarter.
illustration
Publisert 2. mai. 2005
Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling – Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget (2004), 353 s.
illustration
Publisert 1. apr. 2005
– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysningstid.
illustration
Publisert 15. mar. 2005
Med rett bruk av statistisk analyse kunne bankene ha redusert den store krisen på slutten av 1980-tallet. Mange har ikke tatt lærdom av bankene. Det gjøres fortsatt en rekke fatale statistiske bommerter både i forskning, næringslivet og det offentlige.
illustration
Publisert 26. jan. 2005
Bokanmeldelse av Carl-Erik Grenness: <i>Hva er psykologi</i>, Universitetsforlaget, 2004, 129 s.
illustration
Publisert 24. jan. 2005
Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet.
illustration
Publisert 5. jan. 2005
<b>Njål Høstmælingen (red.)</b>: <i>Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?</i>, Abstrakt forlag (2004), 274 s.
illustration
Publisert 17. des. 2004
En ny, avansert matematisk metode kan øke kapasiteten i mobilnettet med mer enn ti prosent, gjøre medisinske bilder mer presise i bildebehandling og optimalisere transporttjenestene.
illustration
Publisert 7. des. 2004
Under feltarbeidet i Mongolia delte sosialantropolog <i>Benedikte Victoria Lindskog</i> telt med et gammelt mongolsk nomadeektepar i åtte måneder. De fryktet ulver, fulle menn og løse hunder. Derfor fikk hun ikke bevege seg alene mer enn 30 meter fra teltet.
illustration
Publisert 12. nov. 2004
Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.
illustration
Publisert 12. nov. 2004
På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.
illustration
Publisert 12. nov. 2004
Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
illustration
Publisert 9. okt. 2004
Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Datasimuleringer viser at pensjonskomiteen og politikere er naive. De har ikke tatt hensyn til usikkerhetsanalyser i befolkningsutviklingen under planleggingen av den nye pensjonsreformen. Det kan koste samfunnet dyrt.
illustration
Publisert 4. okt. 2004
Matematikere ved Universitetet i Oslo utvikler simuleringsmetoder for å øke risikoforståelsen i kjøp og salg av opsjoner. Tunge aktører i næringslivet drar nytte av denne forskningen for å tjene penger i kraftmarkedet.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Hva innebærer det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn? Dette er tema for et stort forskningsprogram ved Universitetet i Oslo som starter denne høsten. I fem år skal et nettverk av humanister og samfunnsvitere foreta et dypdykk i kulturell kompleksitet.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
I Norge og Sverige oppfattes prostitusjon i stor grad som seksualisert vold, mens man i Danmark ikke problematiserer sexhandelen som et sosialt problem på samme måte.– Kriminalisering er ikke et universelt botemiddel, sier sosiolog May-Len Skilbrei som forsker på debatter om prostitusjon i Skandinavia.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
<b>Per Ole Johansen</b>, <i>Den illegale spriten: Fra forbudstid til polstreik</i>, Unipub forlag, 2004, 174 s.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Hun drømte om å spille fiolin i et symfoniorkester. Gjerne annenfiolin, gjerne langt bak. Isteden var det Oslos bakgater hun valgte, kriminologen som skapte ordet ’horekunde’ og skrev den mest stjålne boka i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Medieforsker Anders Fagerjord ser på den retoriske tradisjonen som et roteloft hvor han finner de analytiske redskapene han trenger for å forstå nye medier.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Globalisering er blitt et moteord og et begrep som skal omfatte mange verdensomspennende endringsprosesser. Men hvordan kommer globalisering til uttrykk i det lokale? Skjuler begrepet mer enn det forklarer? Og er globalisering egentlig noe nytt? Dette forsøker en gruppe sosialantropologer ved Universitetet i Oslo å finne ut.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Barn adopteres fra det fattige Sør til det rike Nord. Motsatt vei ”flyter’” vestlige ideer og begreper om barndom, familieliv og ”barnets beste”, påpeker Signe Howell, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
”Kulepunkt-språket” er i bruk på møter, seminarer og konferanser verden over: – Framfor sammenhengende resonnementer, tenkes det mer og mer i lister av ord. Begrepene flyter nærmest motstandsløst over landegrensene.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Det er ikke noe enkelt forhold mellom velferdsstatens problemer og globaliseringen av økonomien, mener forskerne.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter, Universitetsforlaget 2003, 494 s.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
Vi liker å tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang på velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er høyere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er også slik at de øverste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
Kan samfunnsforsking medverke til demokratisering i eit land som Indonesia? Ja, meiner professor i statsvitskap, Olle Törnquist, som samarbeider tett med Indonesias demokratirørsle for å kaste lys over problema med demokratiutviklinga der.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
Organisasjonen Norsk Raudt Fe (NFR) er ein av etterkrigs-Noregs store suksessar. Ved å nyte godt av lojalitet frå bøndene og overvake så å seie kvar eineste norske ku, har NFR ein unik "storfedatabase" resten av kuverda drøymer om. Ei norsk ku er ikkje det ho ei gong var.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
Sniker de kommersielle radio- og tv-kanalene seg unna sine forpliktelser som allmennkringkastere? Flere medieforskere mener ja og frykter at enkeltgrupper blir oversett når de kjøpesterke er den viktigste målgruppen.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
Pedagogikk er sett på som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en særstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
CAPE TOWN: Akademia talte ikke med én stemme under apartheid: Noen hevet sine kritiske røster og kjempet imot. Noen tidde ganske stille. Og noen bifalt systemet høylytt. Ti år er gått siden raseskilleregimet rådet. Hvilken rolle spiller akademikerne i oppbyggingen av det nye Sør-Afrika?
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Mediene er vår tids fremste rituelle ressurs, hevder Gunnar Sæbø i en ny doktoravhandling. Han avviser dermed vår moderne tids utbredte påstand om at ritualer og tradisjoner er på vikende front.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
77 rapporter og 50 bøker. 25 000 sider. 200 forskere. 49 millioner kroner. Fem års maktutredning er over. Underveis: Massiv medieoppmerksomhet, høylydte debatter og splittelse. Hva nå?
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Når går journalistens tolkninger over til å bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem når mediene påvirker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn på politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Yngve Benestad Hågvar: Hele folkets diskurs – en kritisk diskursanalyse av den gode VG-sak, Skrifter fra prosjektmiljøet Norsk sakprosa, 2003, 370 s.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Det blir hevdet at AIDS er årsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved å rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Hvorfor blir den pågående sultkatastrofen i Afrika så lavt prioritert i mediene? Hvorfor aksepterer vi en grad av lidelse og håpløshet der som vi aldri ville akseptert i noen annen del av verden? En nærliggende forklaring på den svake mediedekningen er at krig mot terror og Irak-krisen har okkupert det meste av utenriksnyhetenes plass den senere tid, men det forklarer på langt nær alt.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Nobelprisvinner i økonomi, indiske Amartya Sen, uttalte en gang at ”ingen hungersnød har noen gang i historien funnet sted i et velfungerende demokrati”. Dette ble kritisert av mange, for det finnes jo mennesker som dør av sult for eksempel i demokratiet India. Seniorforsker Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) har gått nærmere inn på Sens uttalelse i sin doktorgradsavhandling.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som øver på toaletta. Ein kollega på biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk bønner han fekk i gåve. Studentar på samfunnsøkonomi i Beograd fortel om kjøp av eksamenar. På lærarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Totalitære ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Hver femte norske universitetsforsker har hatt midler fra næringslivet de siste fem årene. Det har vært en beskjeden økning på 1990-tallet, mens kontakten mellom universitetsforskere og næringslivet på 1980-tallet ble tredoblet.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Fredrik Sejersted har kontrollert kontrollørene. I sin juridiske doktoravhandling har han gjennomgått Stortingets kontrollfunksjon siden 1814, og kontrollen med Regjeringen er de siste årene blitt stadig tøffere.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Thomas Hylland Eriksen og Finn Sivert Nielsen: Til Verdens Ende og Tilbake, Fagbokforlaget: 2002, 297 s.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
Wenche Blomberg:Galskapens hus. Internering og utskilling i Norge 1550 - 1850, Universitetsforlaget, 2002, 239 s.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
– Jeg er lei. Møkka lei.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
– Når folk fra den lille øygruppa Tokelau flytter til storbyene på New Zealand, fortsetter de i stor grad å orientere seg etter tradisjonelle mønstre. Dette gjelder både i forhold til slekt og sosiale nettverk, men også når det gjelder geografiske forhold, sier førsteamanuensis Ingjerd Hoëm.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Kan små øysamfunn i Stillehavet lære nordmenn noe om holdninger til egen identitet? Ja, mener en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet, som nå setter i gang med en tverrfaglig studie av identitet, sted og migrasjon i Oseania.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Nettverk for forskning om homoseksualitet er 10 år og kan tillate seg en liten feiring. Men er forskning om homoseksualitet nå akseptert i det gode akademikerselskap?
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Det nyeste innenfor kjønnsforskning er ”queer theory” eller hva man på norsk kan kalle
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Morten Bøås (SUM, UiO) og Karin Dokken (Institutt for statsvitenskap, UiO) er med denne boka de første som har skrevet en lærebok på norsk om internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara. Det skal de ha stor takk for.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
Unni Wikans ”Generous Betrayal” er et anklageskrift mot mislykket integrasjonspolitikk og overgrep i minoritetsgrupper, med fokus på unge kvinner. Wikan gir dertil et spennende og ubeskjedent innblikk i en sjelden intellektuells politiske prosjekt.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
En ny maktutredning på rekordtid var bestillingen fra Stortinget, en maktutredning som kan skape offentlig debatt. Debatten er kommet, utløst av en ramsalt kritikk mot hele utredningens profil, innhold og forhold til offentligheten. I dette dobbeltintervjuet møter utredningens leder, Øyvind Østerud, sin argeste opponent, Espen Søbye.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
Flere store og dramatiske rettssaker har de siste månedene preget norske medier. Men kan vi stole på forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og på hvilken måte husker vi?
illustration
Publisert 1. jan. 2002
De fleste lærere ved norske universiteter og høgskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de foreløpige resultatene fra en undersøkelse om IKT i høyere utdanning.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Kunnskap er makt. Men kva hjelper det å vite om ein ikkje forstår? Å formidle forsking skal ikkje berre handle om faktakunnskap, men òg gi ei forståing som folk kan ta med seg. Kva den enkelte borgar skal meine om til dømes gasskraft og genmodifiserte matvarer eller radioaktivitet langs norskekysten, er avhengig av den forskingsformidlinga dei får.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Nyskapning innen utdanningssektoren er nødvendig for økonomisk vekst, konkluderer
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Det faglige innholdet har større plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler på nett. Det går mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som møtes fysisk. Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om nettbasert læring i medisinstudiet.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende høst vil alle de over 300 lærerstudentene være knyttet til det IKT-baserte opplegget.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post før hun begynte på den praktisk-pedagogiske utdanningen. Nå har hun lært seg de digitale verktøyene, men er usikker på hvor mye av denne kunnskapen hun vil få bruk for som lærer.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overføres mellom ”hoder”. Forskningen på nettbasert læring viser at gode læringssituasjoner ikke kan forstås bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppstår i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppstår også ny sosial praksis innen høyere utdanning.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er på full fart inn i undervisning og læring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett å tenke at læringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det så enkelt?
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Bokmelding
illustration
Publisert 1. jan. 2002
I 1948 starter et globalt siviliseringsprosjekt i regi av FN: Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Året etter blir Nils Butenschøn født. Som barn leser han Odd Nansens dagbøker fra konsentrasjonsleirene i Tyskland, og verden er ikke lenger den samme for åtteåringen. I dag er han direktør ved Institutt for menneskerettigheter (IMR).
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Ideen om at etnisitet alene er hovedårsak til vold og krig, har forskeren Evelin Gerda Lindner liten tro på. Hun tror at ydmykelse ofte er en viktigere drivkraft.
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. mar. 2001
I 30 år har førsteamanuensis Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle. Gjennom deltakende observasjon har Røkkum fått innsikt i et samfunn som få, heller ikke japanere flest, vet noe særlig om.
illustration
Publisert 1. mar. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Kvinner tjener langt mindre enn menn, viser statistikkene. Hvorfor? Fordi omsorgen for barna ikke er rettferdig fordelt mellom kvinner og menn, hevder Hilde Bojer, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Einar og Johan Einarsens bidrag til konjunkturanalysen. Det hender ikke så sjelden at en sønn velger samme utdannelse og yrke som sin far. Det forekommer i alle deler av samfunnet, også i vitenskapens verden, der man til og med finner faglige familiedynastier. Slik gikk det ikke i ”tilfellet Einarsen”, men det er slående likheter mellom farens og sønnens arbeider og livsløp.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
I dag vet forskerne mye om hva som ikke får elevene til å tenne på naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk får dem til å tenne. Det har de tenkt å gjøre noe med.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Hva betyr forskning og innovasjon for økonomisk utvikling? Hvordan verdsetter vi ideer som kapital? Kunnskapssamfunnet og den ”nye” økonomien åpner for nye spørsmål innen økonomisk forskning. Professor Tor Jakob Klette ved Økonomisk institutt forsøker å finne svar.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Ferske forskningsresultater gir håp til folk som plages av tinnitus – populært kalt ”øresus”. En ny behandlingsmetode viser at over 70 prosent klarer å mestre lydene bedre etter behandlingen. Nesten halvparten fungerer bedre på arbeidsplassen.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Senter for utvikling og miljø (SUM) feirer sitt tiårsjubileum, og fokuset er tilbake til utgangspunktet: Verdens fattigdom.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Norge har i mange tiår fremstått som et foregangsland når det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk å være god, men hvor gode er vi egentlig når det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri før over emnet.
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Den rammer oss alle, til forskjellige tider på døgnet og i livets forskjellige faser: Trøttheten. Nå er det treårige forskningsprosjektet ”Trøtthetens tid” avsluttet. Hvor trøtte er vi egentlig?
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Lærerne og forskerne ved Institutt for statsvitenskap gjennomførte en dugnad ved årtusenskiftet. Resultatet er blitt artikkelsamlingen
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Egentlig var det psykolog hun ville bli. I stedet ble Hege Skjeie Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Men når hun som forsker gjennomfører dybdeintervjuer med statsrådene, er det enkelte av politikerne som opplever samtalen nesten som terapi.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
<p>Marginaliseringa og iscenesettinga av døden i vårt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for økonomiske formål. Etter mitt syn bør døden gjeninnsettes helt i sentrum av vår oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortrøstningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver</p>
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Det må være et tankekors at om lag 40 prosent av førsteårsstudentene stryker til «Forberedende». Det kan ikke være rasjonelt og må si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-åringer.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Kvinners innsikt og erfaring om egen sykdom og livssituasjon kan omdannes til ny medisinsk kunnskap, men da må foreldede vitenskapelige kriterier vike plassen.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Anmeldelse av Anette Halvorsen Aarset: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Anmeldelse av Pierre Bourdieu: Den maskuline dominans. Oversatt av Knut Stene-Johansen. Pax Forlag, 2000
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Anmeldelse av Liv Hausken och Peter Larsen (red.): Medievitenskap.4 bind. Fagbokforlaget, Bergen 2000
illustration
Publisert 1. feb. 2000
Kosovo-krigen våren 1999 flyttet temaet “humanitær intervensjon” høyt opp på den internasjonale dagsorden. Etter Serbias kapitulasjon gikk intervensjonen over i hva som kan kalles “humanitær okkupasjon”. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om fraværet av et FN-mandat. Men er slike “humanitære” aksjoner i det hele tatt hensiktsmessige?
illustration
Publisert 1. feb. 2000
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
illustration
Publisert 1. feb. 2000
De fleste vitenskaper har grunnlagsteoretiske kontroverser. Men sosiologien er ekstrem: Dagens ledende sosiologiske teoretikere står enten i hissig debatt med hverandre eller de refererer ikke til hverandre i det hele tatt. Hvorfor er de så uenige?
illustration
Publisert 1. feb. 2000
Dette er Preben Munthes andre bok om sosialøkonomiens idéhistorie. Den forrige, Norske økonomer: Sveip og portretter (1992), var i det vesentlige en samling av biografiske essays. I den nye boken er perspektivet internasjonalt og med en sterkere tematisk fokusering. Den handler om økonomers holdninger til den makroøkonomiske krisen i 1920- og 30-årene og om samspillet mellom akademiske økonomer på den ene side og de mer selvlærte økonomiske profeter – “populistene” – på den andre
illustration
Publisert 1. jan. 2000
- Vi har lett for å skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet på den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse på den andre siden, som om det skulle være umulig å oppnå begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig å skape en skole som tar vare på helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er å ta vare på barns nysgjerrighet og glede ved å lære, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
<i>Apollon</i> har sendt fire brennende spørsmål til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri Jørstad, førsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten Søby.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
«Store naturvitere har ofte bekjent: «Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen – ikke på grunn av den! » Kanskje er ungdommens møte med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier – og ikke som en appetittvekker?»
illustration
Publisert 1. jan. 2000
- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt – pedagogikk – har vært for lite empirisk nysgjerrig, åpent og sensitivt overfor de endringene som har foregått i skolen.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: «Gjenreis kunnskapsskolen», «Ut med sosialpedagogikken» eller «Legg ned matematikken». Tilsynelatende er pedagogiske «kunnskapsidealer» og sosialpedagogiske «omsorgsidealer» skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Omkring 1. februar i år var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, lærere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Thomas Hylland Eriksen &amp; Dag O. Hessen: Egoisme. Aschehoug 1999.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Harald Hornmoen (1999): Vitenskapens vakthunder. Innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug. 232 sider.
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Påstand: En stor andel av elevene i vår 13-årige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn følelsen av å være faglige tapere. Mye av årsaken ligger i en læreplan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i å bli sett og møtt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
- I Norge hersker det en slags «politisk unntakstilstand». Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Religionssosiologen Pål Repstad, professor ved Høgskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religiøse personer i dag.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Demokratiets evige dilemma er motsetningen mellom borgernes innflytelse og muligheten for å ta effektive beslutninger. Dette dilemmaet vokser med globaliseringen.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Ida Blom og Sølvi Sogner (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet. Cappelen Akademiske Forlag 1999
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Anders Bratholm: Politi, påtalemyndighet, presse og rettssikkerhet. Politivoldsaken i Bergen - foran og bak kulissene. Tano Aschehoug 1999.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdet etikk.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktive forskningsledere til å svare kort på to spørsmål hver:
illustration
Publisert 1. feb. 1999
De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har vært drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie. Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erklæring om rettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak var Jan Helgesen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Finn Skårderud: <b>Uro. En reise i det moderne selvet</b> Aschehoug, 1998
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Svein Sjøberg: Naturfag som allmenndannelse. En kritisk fagdidaktikk. Ad Notam Gyldendal 1998.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
- Aldri har informasjonsteknologi vært så fokusert i mediene. Aldri har det vært så mange interessante jobber å få for informatikere. Aldri har det vært så få kvinnelige informatikkstudenter. Slik åpnet førsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en <a href="http://www.dagbladet.no/kronikker/961029-kro-1.html">kronikk i Dagbladet</a> for to og et halvt år siden.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
- Eg er forbausa over kor mykje meining som blir lagt i kondomet, seier Anne-Lise Middelthon. Ho har jobba i forhold til hiv-epidemien i meir enn ti år og trudde at kondomet etter kvart byrja å bli "tømt for meining". Men forskinga hennar tyder på at kondomet stadig har eit stort semiotisk potensial.
illustration
Publisert 1. jan. 1999
I løpet av sine første 26 år la han bak seg en medisinutdanning, tre mellomfag og ett grunnfag. Nå er Aslak Syse professor i jus.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Nina Witoszek, Norske naturmytologier: fra Edda til økofilosofi. Pax forlag 1998. 183 sider. Oversatt av Toril Hanssen.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Benjaminsen, Tor A. &amp; Hanne Svarstad (red.): Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, Tano Aschehoug, 1998, 400 sider.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de på en nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar en erindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk, uten særlig kritisk omtanke.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Liland-saken er en av flere kjente saker som er blitt tatt opp igjen av rettsvesenet i 1990-årene. Privatpersoner oppdaget mer eller mindre tilfeldig at domfellelsen bygd på utilstrekkelig bevismateriale, og engasjerte seg. Det viste seg at tvil ikke hadde kommet tiltalte til gode.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Sverre Knutsen, Even Lange og Helge W. Nordvik:<b>Mellom næringsliv og politikk.</b> Kreditkassen i vekst og kriser 1918-1998. 494 sider. Einar Lie: <b>Den norske Creditbank 1982-1990.</b>En storbank i vekst og krise. 285 sider. Begge: Universitetsforlaget 1998.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Er samfunnsvitenskapene egnet til å beskrive dagens virkelighet, eller er metodene som brukes foreldet? Dette er spørsmål som Immanuel Wallerstein m.fl. tar opp i boka Åpne samfunnsvitenskapene. Apollon inviterte til en konfrontasjon mellom professorene Thomas Hylland Eriksen og Raino Malnes med utgangspunkt i boka.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet på samme måte som de prøver ut moter og klær. De kaller det selvrealisering når de blåser opp kjønnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ånd og kropp, mellom religion og seksualitet i vår kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er små sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet 1998/99.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Vi kan utforske virkeligheten ved samfunnsvitenskapelige metoder. Forskerne er avhengig av ord. Og ordene må være presise. Men selv ikke de mest presise begrepene i de mest presise studiene er i stand til å gripe virkeligheten fullt ut. Noen ganger kan en roman dykke dypere inn i det havet av impulser som finnes i et samfunn. Men kan avhandlingen og romanen erstatte hverandre? Eller kunne beskrivelsen av velgernes holdninger like gjerne kommet i en avisartikkel eller i et radioprogram som i en sosiologisk meningsmåling? Forskjellige sjangre gir oss forskjellige muligheter for å nærme oss virkeligheten.
illustration
Publisert 1. apr. 1997
Farmasøytiske firmaers jakt på plantegener i tropiske områder, blir av noen betegnet som genrøveri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genrøveri, nekter i realiteten folk i utviklingsland å utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og miljø, i denne artikkelen.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
- I sosiologien har familieforskningen gitt parforholdet mest oppmerksomhet. Men i dette perspektivet blir det lite igjen av familien i samfunn med mange skilsmisser. Når familieforskerne vektlegger foreldreskap og generasjonsbånd, framkommer et mer variert bilde, særlig for kvinnenes del, hevder sosiologen Tone Schou Wetlesen. Hun understreker at arbeidslivet må bli bedre tilpasset et likestilt foreldreskap hvis viktige omsorgsoppgaver skal ivaretas.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av miljøbevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en «superhval», med blant annet verdens største hjerne og barnevaktordninger. Førsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Skilsmisser, oppløyste sambuarforhold og nye familiekonstellasjonar treng ikkje representere noko samfunnsproblem, men kan tvert om vere ein rikdom for kulturen. Ein treng klare alternative modellar til den klassiske mor-far-og-barnfamilien, meiner dr. philos. Odd Arne Tjersland ved Senter for klinisk psykologisk forsking.
illustration
Publisert 1. mar. 1997
- Selv om jeg ferdes sammen med mange som regnes som fullstendig umulige, har jeg aldri møtt monstre. Du kan se monstre i folkeeventyrene og i mediene, men gi meg et ordentlig monster, da! Det er merkelig at jeg aldri kan møte et.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Adoptivbarna Emma (15) og Elena (12) bor i Skien. Opprinnelig kommer de fra Colombia. De er blitt oppdratt til å være nordmenn, samtidig som de er stolte av at de er indianere. Det er vesentlig for adoptivbarns identitetsutvikling at de blir trygge på den norske delen av seg, uten å ta avstand fra den utenlandske.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Statsministeren møter folket via høringer på Internett. Kjente forfattere publiserer sine bøker her i protest mot forlagsbransjen og uinteresserte kulturpolitikere. Én million nordmenn har nå tilgang til Internett. Er «nettet» i ferd med å bli en viktig kanal for offentlig debatt eller bare en ny markedsplass?
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen på sykehuset. Legen «deler» så gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, får tatt noen laboratorieprøver og røntgenbilder, for så å bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun på en ny måte hva som skjer i møtet mellom lege og pasient.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Det er mye snakk om de mange mulighetene de nye mediene vil gi oss. Ofte gjentas det at medierevolusjonen vil endre både forskning, utdanning og underholdning. Men hva består egentlig endringene i, når en ser bort fra det stadig økende antall datamaskiner og utbredelsen av digitale nettverk? Hvem skal skape endring og fornyelse i de digitale mediene? Medieforskeren Gunnar Liestøl viser i denne artikkelen hvordan humanistene kan spille en aktiv, men kanskje uvant rolle.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Geir Overskeid og Frode Svartdal (red.):<b>Det ubevisste og moderne vitenskap</b>Ad Notam Gyldendal 1997
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Hva er fremragende forskning for en professor i sosiologi? Synet kan nok variere, avhengig av for eksempel hvilken kunnskapstradisjon vedkommende arbeider innenfor. - Men man må bestrebe seg på å vurdere andres forskning ut fra det teoretiske perspektivet de anvender, sier professor Karin Widerberg. Ifølge henne skal et godt arbeid oppfylle de kravene til kunnskap som følger med perspektivet.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Bjørn Qviller: <b>Rusens historie</b> Det Norske Samlaget, 1996
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Irene Iversen og Anne Birgitte Rønning (red.): <b>Modernismens kjønn</b> Pax, 1996
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Et samarbeid mellom flere fag må gjerne til for å bidra til å løse de problemene som samfunnet står overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og miljø (SUM), sosial-økonomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt på tverrfaglig forsk-ning.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemp-let som kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel «Krigens bio-logiske røtter» (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg på forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Det er gledelig å konstatere at mye har skjedd på 20 år i tilnærmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at «tøværet» som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, nå også har nådd vårt land.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Datamaskinen fyller 50 år i år. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for militær og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss nå med sin mediesymbiose. Hva slags tekster får vi? Hvilke kommunikasjonsmønstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike spørsmål kan vi ikke overlate til teknologene. Her må alle bidra, særlig humanistene.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere år har vært preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gjør situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare få år tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i økende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon når de må velge i en flom av informasjon.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Sosiobiologiens fremstilling av menneskehetens utvikling og derigjennom grunnlaget for et allmennmenneskelig genetisk fellesskap, virker både besnærende og logisk. Mange som leste de to artiklene om sosio-biologi i forrige nummer av Apollon, synes kanskje det er rart at ikke flere antropologer an-vender disse teoriene. Men det er en rekke grunner til det.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. På universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markedsøko-nomien har skapt store skiller blant østtyskerne. Med en reell arbeids-ledighet på 25 prosent i øst har DDR-nostalgien gode kår, noe som gir seg utslag i en økende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Humanister har en tendens til å komme med gammelt nytt innenfor medieforskningen. Generelt har samfunnsvitere mer greie på hva humanister har forsket på, enn omvendt, sier medieforsker Anita Werner.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Det blir stadig mer vold på film. Men dagens kinogjengere er ikke opptatt av volden i seg selv. De er opptatt av filmens tekniske kvaliteter og det kunstneriske uttrykket. Videogenerasjonen har sett for mye film til at de lar seg affisere av voldsscener.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til å manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med å forårsake nye farer etter hvert som naturen «slår tilbake»? Nye, menneskeskapte risikoer fører til stor usikkerhet blant mange.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Det kan synes halsbrekkende å nærme seg kjærligheten som emne for undervisning i videregående skole. Den er jo så fortersket som tema, så banalisert i «Bay Watch», så trivialisert i tegneseriene, så pinlig gjennom pornografien.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
For å forstå krig, må vi dukke under de overfladiske, men populære årsakene; maktsyke despoter, våpenfabrikantene og det militærindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde løftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Mat er mat, men det er også noe vi uttrykker oss gjennom. Vi viser kjærlighet og hat, eller vi avviser andres nærhet gjennom å nekte å ta imot den maten vi blir tilbudt. Det framgår av doktoravhand lingen til sosiologen Elisabeth L'orange Fürst.
illustration
Publisert 1. mar. 1996
Er sladder, aggresjon og kvinners dragning mot menn med makt, fellesmenneskelige trekk? Er dette noe vi er predisponert for? De såkalte sosiobiologene mener iallfall at disse og en rekke andre trekk er del av en fellesmenneskelig natur: Dette er egenskaper som bidro til at vi overlevde og formerte oss i vår fortid som jegere og samlere. Sosiobiologene hevder dessuten at prinsipper fra darwinisme kan tilføre samfunnsfagene en ekstra dimensjon.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Foreløpig har journalistene i Estland og Latvia gode jobbmuligheter, men de tjener dårlig. I Latvia tar de penger under bordet for å intervjue folk. Journalistene har et dårlig yrkessamhold.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Noen mener at avansert teknologi styrer sin egen og samfunnets utvikling som en selvstendig kraft. Andre betrakter teknologien som et nøytralt redskap. Begge posisjonene er uholdbare, mener sosiologen Terje Rasmussen.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Spektakulær terror sikrer maksimal publisitet for utgrupper som ønsker politisk innflytelse eller økonomisk gevinst. Strålingsfrykt og reelle muligheter for masseødeleggelse kan gjøre radioaktive stoffer til velegnede terrormidler.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Kvart år vert det registrert om lag førti drap her i landet. Forskar Hedda Giertsen prøver å finne ut korleis vi forstår drap.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Grunnforskningen er den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger. Men hva er det egentlig som gjør at forskerne kan si at de driver grunnforskning? Og hva er hensikten med det de da driver med?
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Veien til en løsning på det globale klimaproblemet går gjennom internasjonale forhandlinger. Økonomiske beregninger viser at det ikke trenger å være så kostbart å redusere utslippene av klimagasser. Men forhandlingene er tidkrevende og vanskelige.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Fra nyttår av ble de pedagogiske miljøene på Universitetet i Oslo samlet i et nytt fakultet. Det ut-danningsvitenskapelige fakultet (UV) er et av de største i sitt slag i Europa.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Det er en myte at barn som lærer to språk samtidig, lærer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med språkforskeren har Apollon besøkt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt å styrke tospråkligheten til sin fem år gamle datter Sophie, som har begynt på Den franske skolen i Oslo.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?
illustration
Publisert 1. jun. 1995
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
illustration
Publisert 1. jun. 1995
Terje Rasmussen: Moderne Maskiner Pax 1995
illustration
Publisert 5. apr. 1995
«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
For å møte utfordringen fra de kommersielle kanalene har NRK-Fjernsynet utviklet to ulike programstrategier med rom for kreativitet og fornyelse. Men innovasjonene i det populærkulturelle mediet følger ikke elitekulturens mønster.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Gjennom arbeidet med ulike former for funksjonshemning beskjeftiger spesialpedagogikken seg med de kroppslige sidene ved den menneskelige eksistens. Dette bør avspeiles så vel i forskning, teoriutvikling og undervisning, sier dr.scient. i spesialpedagogikk, Liv Duesund.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for å leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. Nå tar samfunnsforskere tak i problemet.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Mens TV2 fra første stund hadde en enhetlig ideologi og et enhetlig mål, eksisterer det en schizofreni innad i NRK-Fjernsynet. Forskjellige grupperinger har helt ulike syn på både form og innhold i programmene.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som førte til sjølvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sjølvmordsmotiv i lys av målaren.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Per H. Baugstø og Trond Degnes (red.): Visuell visjon i fritt fall? Skråblikk på nordisk avisdesign Universitetsforlaget 1995
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Kulturjournalisten diskuterer gjerne forfatterens intensjoner med boken og lar ham mene noe om vår sammensatte samtid. Litteraturviteren dekonstruerer teksten, eller kanskje ser hun den i et leserorientert perspektiv. Avstanden mellom akademias og avisenes dialog om litteratur kan være himmelvid. Fins det likevel mulige møtepunkter?
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Fingeren er symbol for én, hånden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for førti! Vi befinner oss i Afrika, nærmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Karin Widerberg: Kunnskapens kjønn. Minner, refleksjoner og teori. Pax, 1995
illustration
Publisert 1. feb. 1995
I Sør-Afrika har apartheid vært det bærende prinsippet på alle områder også i utdanningssektoren. Etter frigjøringen til demokrati og valget av nytt styre, skal dette endres. Universitetet i Oslo skal være med på prosessen, og nylig besøkte representanter for universitetet Nord-Transvaal.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Det afrikanske kontinentet er politisk, økonomisk og sosialt ustabilt. Utdanningsnivået er omtrent slik det var i Europa for 150 år siden. Men afrikanerne selv tror ikke verden ser så mye bedre ut andre steder.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Informasjonsteknologien har de siste årene brutt ned skillene mellom tradisjonelle typer av medier. Juristenes store utfordring er å få lovgivningen til å fange opp utviklingen.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Mange av oss er naturvitenskapelige analfabeter, og vi skryter attpåtil av det, hevder Svein Sjøberg, professor i naturfagdidaktikk. Han er bekymret for situasjonen og argumenterer for naturvitenskapens plass i vår kulturelle dannelse.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
P2-Akademiet Kulturredaksjonen NRK P2,1994
illustration
Publisert 1. jan. 1995
- Bare en halv prosent av norske menn er voldtektsforbrytere. Men det er nok til å skape en stemning av frykt blant kvinner. Den samme uroen skaper mediene hos forskere som er blitt misbrukt av en journalist.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
I Gaza og på Vestbredden er diabetes ett av mange helseproblemer. Palestinske forskere etterlyser bedre kunnskaper om diabetes og ernæring. De bekymrer seg også over effektene av kjemikaliene som brukes i industri og jordbruk.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for lærarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til æresdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
Finansiering av forskning gjennom programmer er blitt oppfattet som en trussel mot forskningens frihet og kvalitet. Werner Christie Mathisen gir et annet bilde av programforskningen og hevder at forskere ikke kan late som om forskningen ikke er så integrert i samfunnslivet som den er og i stigende grad blir.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
Sosialantropologen - en moralist med en nedlatende holdning til moderne, urban kultur? Den pasjonerte tangotolkeren og fotballforskeren, Eduardo P. Archetti, vitner om at det er lenge siden de harde 70-årene.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
Signe Howell og Marit Melhuus (red.): Fjern og nær. Sosialantropologiske perspektiver på verdens samfunn og kulturer. Ad Notam Gyldendal, 1994.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
illustration
Publisert 1. jun. 1994
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Egentlig var det lærer hun skulle bli, Frøydis Hertzberg. Så ble det i stedet til at hun forsket på det skoleverket hun aldri kom til å undervise ved.

RSS av dette dokumentet