Sosiologi

'Man er ikke født som kvinne - man blir det', skrev Simone de Beauvoir i <i>Det annet kjønn</i> i 1949. I vår tid har oppfatningen at 'kvinnelige' egenskaper, tilbøyeligheter osv., i stor grad bygger på sosiale konstruksjoner, bred støtte i offentligheten. Men er det hele sannheten? Gir det mening å snakke om noe 'spesifikt kvinnelig' i dag, ut over det biologisk selvfølgelige? Vi har stilt seks forskere fra ulike fagfelt – biologi, sosiologi, lingvistikk, hjerneforskning, filosofi og psykologi – de samme sju spørsmålene.

Den medisinske forskinga har utvikla ulike metoder for å måle om ei behandling virker. Selve gullstandarden blant disse metodene er den såkalte randomiserte kontrollerte studien (RCT). Politikerne krever nå at metoden skal etterstrebes også innen rus- og avhengighetsforskinga.<br>– Bekymringsfullt, mener professor <i>Edle Ravndal.</i>

Forklaringene er svært forskjellige på hvorfor tenåringer og hvorfor unge voksne bruker hasj. Unge voksne hasjbrukere er ofte lavtlønnete single uten utdanning. Hasjbruken til tenåringer er avhengig av musikksmaken.

"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".

<i>Ivar Frønes</i> har skrevet boken Annerledeslandet: Om framtid og utviklingstrekk i Norge.

Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling – Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget (2004), 353 s.

Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet.

I Norge og Sverige oppfattes prostitusjon i stor grad som seksualisert vold, mens man i Danmark ikke problematiserer sexhandelen som et sosialt problem på samme måte.– Kriminalisering er ikke et universelt botemiddel, sier sosiolog May-Len Skilbrei som forsker på debatter om prostitusjon i Skandinavia.

Hun drømte om å spille fiolin i et symfoniorkester. Gjerne annenfiolin, gjerne langt bak. Isteden var det Oslos bakgater hun valgte, kriminologen som skapte ordet ’horekunde’ og skrev den mest stjålne boka i Oslo.

Det er ikke noe enkelt forhold mellom velferdsstatens problemer og globaliseringen av økonomien, mener forskerne.

Vi liker å tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang på velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er høyere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er også slik at de øverste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.

Nettverk for forskning om homoseksualitet er 10 år og kan tillate seg en liten feiring. Men er forskning om homoseksualitet nå akseptert i det gode akademikerselskap?

Det nyeste innenfor kjønnsforskning er ”queer theory” eller hva man på norsk kan kalle

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

Bokmelding

Bokmelding

Den rammer oss alle, til forskjellige tider på døgnet og i livets forskjellige faser: Trøttheten. Nå er det treårige forskningsprosjektet ”Trøtthetens tid” avsluttet. Hvor trøtte er vi egentlig?

Ludvig Holbergs latterlige figur i

Bokmelding

<p>Marginaliseringa og iscenesettinga av døden i vårt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for økonomiske formål. Etter mitt syn bør døden gjeninnsettes helt i sentrum av vår oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortrøstningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver</p>

Anmeldelse av Pierre Bourdieu: Den maskuline dominans. Oversatt av Knut Stene-Johansen. Pax Forlag, 2000

De fleste vitenskaper har grunnlagsteoretiske kontroverser. Men sosiologien er ekstrem: Dagens ledende sosiologiske teoretikere står enten i hissig debatt med hverandre eller de refererer ikke til hverandre i det hele tatt. Hvorfor er de så uenige?

Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.

Religionssosiologen Pål Repstad, professor ved Høgskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religiøse personer i dag.

Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdet etikk.

Nina Witoszek, Norske naturmytologier: fra Edda til økofilosofi. Pax forlag 1998. 183 sider. Oversatt av Toril Hanssen.

Benjaminsen, Tor A. &amp; Hanne Svarstad (red.): Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, Tano Aschehoug, 1998, 400 sider.

Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de på en nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar en erindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk, uten særlig kritisk omtanke.

Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet på samme måte som de prøver ut moter og klær. De kaller det selvrealisering når de blåser opp kjønnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ånd og kropp, mellom religion og seksualitet i vår kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.

Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er små sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet 1998/99.

Farmasøytiske firmaers jakt på plantegener i tropiske områder, blir av noen betegnet som genrøveri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genrøveri, nekter i realiteten folk i utviklingsland å utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og miljø, i denne artikkelen.

- I sosiologien har familieforskningen gitt parforholdet mest oppmerksomhet. Men i dette perspektivet blir det lite igjen av familien i samfunn med mange skilsmisser. Når familieforskerne vektlegger foreldreskap og generasjonsbånd, framkommer et mer variert bilde, særlig for kvinnenes del, hevder sosiologen Tone Schou Wetlesen. Hun understreker at arbeidslivet må bli bedre tilpasset et likestilt foreldreskap hvis viktige omsorgsoppgaver skal ivaretas.

Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.

Skilsmisser, oppløyste sambuarforhold og nye familiekonstellasjonar treng ikkje representere noko samfunnsproblem, men kan tvert om vere ein rikdom for kulturen. Ein treng klare alternative modellar til den klassiske mor-far-og-barnfamilien, meiner dr. philos. Odd Arne Tjersland ved Senter for klinisk psykologisk forsking.

Hva er fremragende forskning for en professor i sosiologi? Synet kan nok variere, avhengig av for eksempel hvilken kunnskapstradisjon vedkommende arbeider innenfor. - Men man må bestrebe seg på å vurdere andres forskning ut fra det teoretiske perspektivet de anvender, sier professor Karin Widerberg. Ifølge henne skal et godt arbeid oppfylle de kravene til kunnskap som følger med perspektivet.

Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.

I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemp-let som kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.

Humanister har en tendens til å komme med gammelt nytt innenfor medieforskningen. Generelt har samfunnsvitere mer greie på hva humanister har forsket på, enn omvendt, sier medieforsker Anita Werner.

Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til å manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med å forårsake nye farer etter hvert som naturen «slår tilbake»? Nye, menneskeskapte risikoer fører til stor usikkerhet blant mange.

Det kan synes halsbrekkende å nærme seg kjærligheten som emne for undervisning i videregående skole. Den er jo så fortersket som tema, så banalisert i «Bay Watch», så trivialisert i tegneseriene, så pinlig gjennom pornografien.

Mat er mat, men det er også noe vi uttrykker oss gjennom. Vi viser kjærlighet og hat, eller vi avviser andres nærhet gjennom å nekte å ta imot den maten vi blir tilbudt. Det framgår av doktoravhand lingen til sosiologen Elisabeth L'orange Fürst.

Er sladder, aggresjon og kvinners dragning mot menn med makt, fellesmenneskelige trekk? Er dette noe vi er predisponert for? De såkalte sosiobiologene mener iallfall at disse og en rekke andre trekk er del av en fellesmenneskelig natur: Dette er egenskaper som bidro til at vi overlevde og formerte oss i vår fortid som jegere og samlere. Sosiobiologene hevder dessuten at prinsipper fra darwinisme kan tilføre samfunnsfagene en ekstra dimensjon.

I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.

Noen mener at avansert teknologi styrer sin egen og samfunnets utvikling som en selvstendig kraft. Andre betrakter teknologien som et nøytralt redskap. Begge posisjonene er uholdbare, mener sosiologen Terje Rasmussen.

Terje Rasmussen: Moderne Maskiner Pax 1995

«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.

Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for å leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. Nå tar samfunnsforskere tak i problemet.

Karin Widerberg: Kunnskapens kjønn. Minner, refleksjoner og teori. Pax, 1995

- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.