Språk og kultur

<p>Nazistene grunnla fire nye institutter ved Universitetet i Oslo. Det skulle forskes i rasebiologi, nazijournalistiske metoder og Nygaardsvolds skyld i krigen. Ingen studenter dukket opp. Faglig gikk det d&aring;rlig. Naziprofessorene skrev ikke en eneste vitenskapelig avhandling.</p>

Tror vi lengre på et liv etter døden? Hvis ikke – hva gjør tapet av himmelen med livet vi lever her på jord?

I dag er døden noe privat, noe vi gjemmer bort. Slik var det ikke for 500 år siden. En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo vil finne ut mer om hva protestantismen egentlig har gjort med døden.

<p>– Døden er et godt sted å lete for den som vil si noe om kulturendringer etter reformasjonen. Endringene i synet på døden endret nemlig også vårt syn på livet – og på menneskets kropp og sjel, kjønn og seksualitet.</p>

For historiker Erling Sandmo er det en absolutt lykke å oppleve at han blir forstyrret av kildene.

Edvard Munch forsto tidlig hvordan han skulle dekorere Universitetets aula, men juryen som ga ham oppdraget, strittet imot til det siste.

I de ti første årene etter 1814 var det universitetets grunnleggingsdag 2. september, ikke 17. mai, som ble feiret som Norges nasjonaldag.

Innovasjon har stått svakt ved Universitetet i Oslo. Det ble ikke lettere da 68-generasjonen bidro til å ødelegge UiOs omdømme i næringslivet. Først de siste årene har UiO kommet sterkere på banen.

Kari Elisabeth Børresen er aktiv katolikk. Likevel har hun talt ”Roma midt imot” i årtier. Fagfellene i byen kaller henne sin ”carissima matriarca” – ”kjæreste matriark”.

På sekstitalet sette realistane forskingsverksemda over alle andre omsyn, og sende dei fagleg svakaste kandidatane ut i skulen. – Slik bidrog Universitetet i Oslo sjølv til å svekkja realfaga i samfunnet, seier Fredrik W. Thue.

Planene lå klare for å opprette et idealuniversitet i Christiania; arkitektonisk, organisatorisk og faglig – uten like noe annet sted i verden. Men så kom 1814.

Det nye læreverket i kinesisk er ubrukelig. Språkdrakten er frynsete med mange konstruerte og merkelige former.

Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.

Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.

Kina har en skjematisk oppfatning av verden rundt seg, og har en tendens til å fokusere på de negative trekkene ved Vesten.

<i>Hva er et menneske?</i> På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.

En bokserie med hellige skrifter fra hele verden, er trolig det største formidlingsprosjekt i Norge noen sinne. Siden første bind ble utgitt for ti år siden, er det kommet 59 til. Mer enn 250 000 bøker er solgt. Og ennå er det ikke slutt.

Norge er storprodusent av aluminium, men mesteparten sendes ut av landet for videre bearbeiding. Likevel har en lang rekke norske ferdigvarer sett dagens lys de siste 100 årene. Hvilken kulturell verdi har norske designere tilført materialet?

Forfattaren er primært opptatt av korleis historia er ein vital dimensjon i dei tekstane ho studerer, seier Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Han melder boka <i>Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur</i> av Gro Bjørnerud Mo, professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.

– Jeg bruker Mykle-saken som prisme i kampen mellom kulturradikale og kristen-konservative strømninger i norsk 50-tallsoffentlighet, sier <i>Jan-Erik Ebbestad Hansen.</i> Han undersøker det idéhistoriske grunnlaget for denne epokegjørende konflikten. Det har ingen gjort før ham.

Eigedomsuttrykk som ’min’, ’din’ og ’mamma sin’ dukkar opp ein månad eller to før alle andre grammatikalske former. Ny og eineståande undersøking viser at språkutviklinga blant norske barn varierer voldsomt.

Lenge var kvinner nesten usynlige i historien. Et nytt fagfelt etableres og kvinnene trer fram. – Men ved å gjøre kvinner til tema, har kvinnehistorien samtidig forsterket forestillingen om kvinner som ”det andre kjønn”, påpeker <i>Gro Hagemann.</i>

– Det er på teaterscenen kvinner først blir synlige som selvstendige aktører, lenge før alle andre arenaer i samfunnet, forteller <i>Live Hov.</i> Nå studerer hun den aller første danske, svenske og norske Nora – Ibsens mest berømte kvinne.

Kva er forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Bør også romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar <i>Kjartan Fløgstad</i> og professor i sakprosa, <i>Johan L. Tønnesson,</i> til ein samtale.

Den nye Amerika-utstillingen på Kulturhistorisk museum viser en av verdens største indianermasker, fra en isolert indianerbosetning i det nordlige Canada.

Forskere ved Universitetet i Oslo saumfarer historien i jakten på eksempler. Hvordan har eksempler vært brukt, og hvordan virker de? Har eksempelbruken endret seg gjennom tidene?

Glitrende emaljekunst gjorde en liten by i Limousin-distriktet i Frankrike kjent i hver krok av det kristne Europa. <br>– Norge har en unik samling av lysestaker fra Limoges – ja, kanskje verdens flotteste, forteller <i>Mona Bramer Solhaug.</i>

Den store politiske prosjektet bør være å arbeide for et føderalt, politisk system toppet av en verdensregjering, mener filosofen <i>Thomas Pogge.</i> Han tror også USA vil måtte slutte seg til et slikt system – selv om det med tiden vil undergrave USAs stilling som supermakt.

– Å bruka dei gamle kolonispråka i undervisninga representerer eit enormt hinder for den intellektuelle utviklinga i Afrika, seier <i>Herbert Chimhundu.</i> Han står bak den fyrste ordboka på shona, morsmålet til nesten åtti prosent av befolkninga i Zimbabwe.

Grensen mellom korrupte og ikke-korrupte handlinger er uklar i Kamerun. Gavekulturen er så viktig at det er vanlig å gi gaver til offentlige tjenestemenn. De som ikke underslår, blir regnet som dumme.

Èn av tre var slaver i det muslimske Nord-Kamerun. Eliteslavene var soldater, embetsmenn og konkubiner for herskeren. Slaveriet forsvant ikke før franskmennene forlot landet i 1960.

I løpet av 400 år ble mellom 10 og 12 millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet. Den katolske kirken aksepterte slaveriet som institusjon lenge etter at andre kirkesamfunn og stater hadde fordømt det. Omsider slår også pavekirken endelig fast at slaveri er en forbrytelse mot menneskeverdet, og oppfordrer alle samfunnsinstitusjoner til å arbeide aktivt mot alle former for slaveri. Året er 1965.

Dei fleste norske etternamna er gardsnamn. Namneforskarar lurer no på kor sterkt etternamnet knyter oss til garden, og om identiteten blir svekka viss gardsnamnet får ei moderne språkdrakt.

Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.

Sjøsamene og den norske kystbefolkningen har i flere hundre år hatt hevd på saltvannsfisket i Finnmarksfjordene. Den særegne hevden reddet den norske fiskerigrensen mot England i 1951. Nå kan de historiske argumentene brukes for å verne de kystnære områdene over hele landet den dagen Norge måtte bli EU-medlem.

<i>Ole Robert Sunde</i> har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: <i>hva er SAKPROSA</i> som kom ut på Universitetsforlaget i 2008. <br>Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: <i>Jeg er et vilt begrep. Essays</i> 2007.

Grønne bedrifter har ikke kapret miljøsaken fra miljøbevegelsen, men har lykkes i å konstruere et nytt språk for å beskrive naturen på en slik måte at alt kan måles, hevder språkforsker.

Hvem ble radikalisert rundt 1968? Forestillingen om overklasseungdom som gjorde opprør mot sine konservative foreldre, står for fall.<br>– Mors og fars stemmegivning er den sikreste indikatoren på hvor radikale barna ble. Det var kommunistforeldre som i størst grad fikk ml-barn, fastslår professor i historie, <i>Tor Egil Førland.</i>

Hvordan snakker adelen i Paris? Og hvordan forandrer den franske uttalen seg i denne delen av befolkningen? Ingen vet med sikkerhet. Dét er en ung forsker fra Universitetet i Oslo i ferd med å endre på.

Det ryktes at språkforskerne på Universitetet i Oslo ikke snakker sammen. Eller i hvert fall ikke snakker samme språk. Er det slik? Apollon har invitert to profilerte forskere til en samtale – om språk.

Hun var 49 år gammel og husmor da hun disputerte for doktorgraden. Gjennom livet nedla hun et enormt arbeid i å beskrive de nordnorske dialektene. Hun var faglig pioner og foreleste flittig ved Universitetet i Oslo. Men fast stilling fikk hun aldri.

– I mer enn hundre år var lingvistene ved Universitetet i Oslo virkelig i verdenstoppen. Det er ikke mange – om noen – andre fagfelt ved universitetet som har noe liknende å vise til, sier professor i historie, <i>John Peter Collett.</i>

Romerne hogde stadig om portrettene på steinkistene. De meislet gjerne et mannshode på en kvinnekropp. Og omvendt. Nå åpner Kulturhistorisk museum tidenes største utstilling i Norge om begravelsesritualer og døden i antikken.

Det etiopiske rettsvesenet anklagde flere tusen personer for brutale krigsforbrytelser. Nå viser det seg at krigsforbryterdomstolen selv har brutt fundamentale menneskerettigheter.

Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar: <i>Hva er bevissthet?</i>

Fra kirker på Jylland er flere forgylte altre fra middelalderen bevart. De danske altrene regnes som provinsielle og litt klønete etterlikninger av europeiske forbilder. Men er de egentlig det?

Professor <i>Bernt Hagtvet</i> ved Institutt for statsvitenskap har anmeldt Pax-boken "Politikk som idekamp - Et intellektuelt gruppeportrett av Minervakretsen 1957-72" av stipendiat <i>Johannes Løvhaug</i> ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk.

Glem Snorre! Myntfunnene fra 1000-tallet er de eneste kildene som gir et bilde av hvordan statsforvaltningen ble bygd opp. Myntene er også det eneste samtidsbeviset på kristningen av Norge.

Både den norske og danske adelen på femtenhundretallet elsket shopping. Det var viktig å vise sin velstand. Adelen smurte hverandre med rådyre gaver.

Professor Kjetil Hafstad ved Det teologiske fakultet mener det er viktigere å se på innholdet i menneskers samliv enn å forsvare de ytre ekteskapskonvensjonene. Derfor forsvarer han samboerskap og muligheten for homofile til å inngå ekteskap.

I alle biografiane har kona til Ibsen berre fått birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei opprørske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.

Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.

Det gir en egen plass i Norgeshistorien når en kan kalle seg ”Norges eldste by”. Denne betegnelsen er en av de viktige – og kanskje etter hvert også en av de mer omdiskuterte – konklusjonene etter de arkeologiske undersøkelsene i Kaupang ved Vikskilen nær Tønsberg. Nå foreligger første bind i en serie på 6 om funnene, redigert av professor Dagfinn Skre.

Språkutviklinga til norske barn er svært dårleg kartlagd. Det gjer det langt verre å hjelpe ungar med språkvanskar.

Professor Karin Gundersen ble allerede frankofil på landsgymnaset i Steinkjer. Livsnyteren elsker den franske dannelsen, Paris, katten Sophus og samtaler over et langt måltid. Prispengene fra det svenske akademiet ble brukt på champagne til gode venner.

Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.

Kryss i taket for denne boken! For nå er det ikke lenger bare pedagogikken som henvender seg til filosofien. Nå kommer også filosofien til pedagogikken. Og dermed er det åpning for fruktbar utveksling på tvers av fagmiljøer og fakulteter og til beste for den skole, de lærere og den elevflokk som opptar oss.

Krig og undertrykkelse skaper ofte hat og bitterhet. Men også dagligdagse konflikter kan skape ondt blod mellom mennesker. Hvorfor velger noen å tilgi, mens andre sverger til hevn?

Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.

I 1940 ble det tatt en dødsmaske av universitetets første rektor. Den ble raskt glemt. Nå er dødsmasken funnet på loftet på Geologisk museum.

Eit halvt hundre år etter riksmålsordboka er nynorskfolket i siget. Dei får no ei av dei mest moderne digitale ordbøkene i verda. Sjette bandet er nettopp ferdig. Det inneheld alle tenkjelege og nær sagt utenkjelege ord på k frå både nynorsk og alle dialektar i landet.

Norsk byhistorie skildrer en prosess som i Norge har pågått i vel 1000 år. Landet er urbanisert ved at det store flertall av befolkningen nå bor i tettbygde strøk og arbeider utenfor primærnæringene.

Det norske Arbeiderparti (DnA) var medlem av Den kommunistiske internasjonale (Komintern) fra juni 1919 til november 1923. Perioden ble uhyre turbulent. Hele tiden dreide det seg om hvorvidt man skulle prioritere nasjonal eller internasjonal solidaritet.

"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".

I townshipen Mpophomeni i Sør-Afrika er 40 prosent av befolkningen smittet av HIV. Gamle zuluritualer forenes med kristne ritualer i en desperat kamp for at ikke unge jenter skal bli smittet.

I den amerikanske fangeleiren Guantanamo blir de fengslede utsatt for den vanligste torturmetoden under inkvisisjonen: Fangene dukkes under vann til de er sikre på at de drukner. Inkvisisjonen kalte det potro, mens amerikanerne kaller det waterboarding.

Interessa for ritual er aukande. Dei er med på både å skape og ta vare på vår kollektive minnearv.

Nye arkeologiske funn i en grotte i Botswana viser at våre forfedre i Afrika utførte rituelle handlinger for 70 000 år siden. Det er 30 000 år tidligere enn de eldste funnene i Europa. Den sensasjonelle oppdagelsen styrker Afrikas stilling som det moderne menneskets vugge.

A new archaeological find in Botswana shows that our ancestors in Africa engaged in ritual practice 70,000 years ago — 30,000 years earlier than the oldest finds in Europe. This sensational discovery strengthens Africa’s position as the cradle of modern man.

Musikkprofessor <i>Hallgjerd Aksnes</i> er interessert i hvorfor musikk har en så fundamental betydning for livet til folk. Nå analyserer hun hva slags følelsesmessige og metaforiske bevegelser musikken skaper.

Den klassisistiske tolkningen av den store tyske operakomponisten Gluck er feil. Det viser seg at Gluck har langt mer til felles med Rousseaus musikkteorier enn med wienerklassisismen.

Fonetiker <i>Wencke Ophaug</i> hjelper sangere med den rette uttalen. Nå jakter hun på hvordan den tyske sanguttalen var på syttenhundretallet, den gangen barokkomponist Telemann skrev kantatene sine.

Internett brer seg med rekordfart i den arabiske veden og bidrar til å bryte ned tabuer og sprenger sosiale grenser.

Forbinder du islamsk forkynnelse kun med eldre imamer i moskeen med langt skjegg i tradisjonelle klær? Glem det. I Egypt har den islamske TV-predikanten Amr Khaled skapt en karismatisk bevegelse som har mange likhetspunkter med kristen herlighetsteologi.

Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.

Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.

Han gir ikke inntrykk av å være noen verbal slugger. Ingen tøffing heller. Likevel var han raskt ute med kommentarer både i Sudbø-saken og den såkalte Kristina-saken og klarte å erte på seg både deler av akademia og Den norske Lægeforening. De anklager professoren i medisinsk etikk for å komme med giftige personangrep og utidige utspill i media. Med Albert Schweitzer som sitt store forbilde ønsker Jan Helge Solbakk aldri å såre noen, men må ikke for enhver pris bli likt. Bare respektert.

Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.

Arkeolog <i>Marina Prusac</i> studerte 2000 romerske marmorportretter og gjorde en forbløffende oppdagelse: Svært mange av dem er hugget om fra tidligere portretter. Hun mener denne gjenbruken er en viktig årsak til at portrettstilen endret seg i senantikken, noe som kullkaster tidligere teorier. Forskningen hennes har vakt internasjonal oppsikt.

Mens selve vikingskipene på Bygdøy har vist seg å være i relativt god stand, står det dårligere til med mange av gjenstandene som ble funnet i Osebergskipet. Både sledene og vognen, noen av Norges mest unike kunstskatter, er i ferd med å smuldre opp innenfra.

I renessansen og barokken var det langt flere kvinnelige hoffmalere enn tidligere antatt. De kvinnelige kunstnerne var ikke bare kuriosa. Verken skilsmisse, mange barn eller en mindre begavet kunstnerektemann knuste malerkarrieren deres. Ammehjelp var ikke uvanlig.

Vær kritisk til de historiske beskrivelsene av pest! Datidens pest kan ha vært andre epidemier. Og det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan etter våre begreper likevel ha vært pest.

Svartedauden var ikke alene om å drepe. Frem til midten av 1600-tallet ble Norge rammet av ytterligere et tjuetalls epidemier som kan ha vært pest. Lokalt drepte de opptil 40 prosent av befolkningen.

Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker <i>Ståle Dingstad</i> ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.

Lukk øynene, slapp av et øyeblikk og vend oppmerksomheten innover: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være til? Selve eksistensfølelsen?

Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.

Fugleinfluensaviruset har bare tatt livet av noen få hundre personer. Likevel skjelver en hel verden. For bakom spøker SPANSKESYKEN.

Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.

Gro Steinsland: Norrøn religion: myter, riter, samfunn. Oslo: Pax, 2005. 488 s.

Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider

Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider

Kunstverk som inntil revolusjonen hang i Vinterpalasset i St. Petersburg, fant kunsthistoriker <i>Marit Werenskiold</i> igjen på en liten gård ved Molde. Kunstskatten vakte stor oppmerksomhet da den kom til Russland i høst. Fra 9. desember er verkene å se i Galleri Sverdrup på Blindern.

Den samiske fortellertradisjonen er en utømmelig kilde for å få innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var før norske misjonærer begynte å formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.

– Kunnskapen i klassisk kinesisk er i ferd med å gå tapt for kinesarane i konkurransen med Internett og fjernsynet. Difor seier eg at me som har studert klassisk kinesisk språk og kultur, kan seia korleis kinesarane var, men me kan ikkje seia korleis dei er, seier <i>Christoph Harbsmeier</i>, som er professor i klassisk kinesisk ved UiO.

Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forstås ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inngår ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men støttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger øker barnas evne til å håndtere smerte, hevder forsker <i>Vegard Nergård</i>.

Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen <i>Jakob Elster</i>.

Alle lovpriser eventyrene til <i>H.C. Andersen</i>, men bare de færreste kjenner til skuespillet <i>Mulatten</i> som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.

Mens de norske kvenene frem til sekstitallet ble nektet å snakke kvensk i skolen, fikk finnene i Canada full språkfrihet. Det brutale språkskiftet i Norge knuste den kvenske identiteten, selvfølelsen og troen på egen kultur.

De religiøse skillelinjene i Albania kan splitte nasjonens enhet hvis de religiøse lederne spiller på fordommene og setter folk opp mot hverandre. For fordommene florerer og landet er fullt av konspirasjonsteorier.

<b>Kronikk</b>: Professor <i>Sigurd Skirbekk</i> tar til motmæle mot <i>Dag Herbjørnsrud</i> i Apollon 1-05.

– <i>Hysteri</i> er historisk, kulturelt og etymologisk nært forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten – til tross for at det også finnes mannlig hysteri, påpeker idéhistorikeren <i>Hilde Bondevik</i>. Selv leter hun på Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.

Såkalla Halden-l – eller tungespiss-l – er ikkje lenger bare dominerande i søre Østfold, men har også etablert seg i store delar av Nord-Noreg. Professor Rolf Theil trur Halden-l etter kvart vil overta heile Nord-Noreg, Trøndelag og Austlandet.

Sjole, sjino og sjærlighet. Sj-lyden ser ut til å erstatte kj-lyden i det norske språket. Det som før ble forbundet med barns mangelfulle uttale, er nå blitt del av mange voksnes dagligtale. Språklig forfall? Nei, et levende språk i utvikling, sier språkforskerne.

Skarre-r er i ferd med å spre seg i Norge. På relativt kort tid har denne uttalen erobret områder hvor det tidligere var vanlig med rulle-r. Vil alle nordmenn skarre om noen år?

Bokanmeldelse av Helene Uri: Hva er språk, Universitetsforlaget (2004), 150 s.

En av norgeshistoriens største steinalderutgravninger er avsluttet. Men hva kan de arkeologiske funnene si om livet på Svinesund for flere tusen år siden?

Bokanmeldelse av <b>Ottar Dahl</b>:<i>Historie og teori. Artikler 1975-2001</i>,Oslo, Unipub forlag, 2004, 209 s.

Hun er en ekte skandinav: Født i Danmark, bor i Sverige og arbeider i Norge. For en arkeolog med europeisk jernalder som spesialområde, er dagens nasjonale grenser uansett av liten betydning. Det som derimot betyr noe for professor Lotte Hedeager er å trives på jobben. Da hun i 1996 ble spurt om å arbeide ved Universitetet i Oslo hadde hun derfor bare ett ufravikelig krav: Det måtte være et hyggelig sted å være.

– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysningstid.

Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.

Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet.

Okser blir ofte oppkalt etter store krigere, sagafigurer, vikingkonger og norrøne guder, men noen okser får navn etter moren.

<b>Njål Høstmælingen (red.)</b>: <i>Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?</i>, Abstrakt forlag (2004), 274 s.

Tolstoj tok nesten knekken på ham. Dostojevskij har gjort ham populær som foredragsholder. Tsjekhov har han forlatt mellom to permer, mens Pusjkin er hans siste kjærlighet. ”Liv og diktning” heter hans nye bok om Anton Tsjekhov. Boken om professor <i>Geir Kjetsaas</i> eget liv kunne ha hett ”Liv og diktere”. Russiske, vel å merke.

Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.

Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om <i>det gode liv</i>, sier postdoc i latin, <i>Mathilde Skoie</i>.

På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.

Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.

Hva er forholdet mellom bevegelse og lyd? Og hvordan kan bevegelse brukes til å lage musikk med et webkamera, en joystick eller håndkonsollen til et dataspill? Dette forsker Alexander Refsum Jensenius på.

Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.

I dag skifter moter og trender i rasende fart. Men motene endret seg i middelalderen også - om enn i langt saktere tempo.

Hva innebærer det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn? Dette er tema for et stort forskningsprogram ved Universitetet i Oslo som starter denne høsten. I fem år skal et nettverk av humanister og samfunnsvitere foreta et dypdykk i kulturell kompleksitet.

Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene.

Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om året. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens første drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.

Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.

Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.

<b>Per Ole Johansen</b>, <i>Den illegale spriten: Fra forbudstid til polstreik</i>, Unipub forlag, 2004, 174 s.

Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), <i>Forskningsmetode i medisin og biofag</i>, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.

Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750, Cappelen akademisk forlag, 427 s.

Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.

I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.

Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?

– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.

– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.

Utdrag fra Aristoteles <i>Retorikken</i> 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.

Utdrag fra den såkalte <i>Herennius-retorikken</i>, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.

Lars-Erik Vaale: Dommen til Døden - Dødsstraffen i Norge 1945-50, Pax Forlag 2004, 243 s.

Dukketeatret har vært forfulgt, fordømt og satt nederst på den kulturelle statusstigen. Men nå skjer det store endringer, noe blant annet Ringenes Herre er et typisk tegn på, hevder Anne Helgesen. Hun er den første i Norden som har tatt doktorgrad på dukketeater.

I kjelleren på Vikingskipshuset ligger rundt 200 fragmenter etter en småbåt fra Gokstadfunnet. Hvordan så denne båten ut? Hvordan tenkte og arbeidet de som bygde den for 1000 år siden? For å svare på disse spørsmålene blir det nå laget to forskjellige rekonstruksjoner som begge skal være like ”sanne”.

KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv år gamal då han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ”Bygmester Solness” av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.

Hva er egentlig språk og hva er dets opprinnelse? Dette er spørsmål som står i fokus på et tverrfaglig seminar ledet av professor og evolusjonsbiolog Erika Hagelberg og professor og lingvist Jan Terje Faarlund.

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.

I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.

Trond Berg Eriksen, Andreas Hompland, Eivind Tjønneland: Et lite land i verden. 1950—2000: Norsk idéhistorie Bind VI, Aschehoug (2003), 524s.

Bjarne Hodne, Randi Sæbøe (red): Kulturforskning, Universitetsforlaget, Oslo (2003), 324 s.

– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.

Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig på 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.

– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.

Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.

Det er i år 60 år siden Universitetet i Oslo ble stengt av nazistene og studentene arrestert. Jorunn Sem Fure undersøker nå nærmere hva som skjedde på universitetet før og under okkupasjonen.

Pedagogikk er sett på som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en særstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.

De forskjellige språkfagene ved universitetet har tradisjonelt hatt lite med hverandre å gjøre. Men forskningsprosjektet SPRIK fordrer språklig samarbeid, noe som gir både bedre forskning og bedre miljø.

Debatten har rast fra den første studentuniformen i 1820 til studentlua døde stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra øvrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?

Fire ulike forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i afrikansk språkforskning. Satsingen skyldes først og fremst at mange barn i Afrika får ødelagt skolegangen fordi undervisningen foregår på språk som elevene ikke mestrer.

Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.

Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i så rask endring at vår etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen fører krav om høy vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.

– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.

Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.

Krig er et spørsmål om liv eller død. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene på spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker på etikkens plass i væpnede konflikter.

I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.

Når går journalistens tolkninger over til å bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem når mediene påvirker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn på politikken ligger til grunn for medienes oppslag?

Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.

Alle barn feirer bursdag, og det er årets viktigste begivenhet for hvert enkelt barn. Slik er en av oppvekstens sterkeste normer formulert i norsk kultur. Men hva skjer når mange av klassekameratene og deres foreldre ikke har forståelse for hvorfor fødselsdagen er så viktig?

Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.

Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som øver på toaletta. Ein kollega på biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk bønner han fekk i gåve. Studentar på samfunnsøkonomi i Beograd fortel om kjøp av eksamenar. På lærarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.

Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.

Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.

Johan L. Tønnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Fagbokforlaget, 2002. 250 s. og Kjell Lars Berge (red.): Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag. Skrifter fra projektmiljøet Norsk Sakprosa, 2002. 267 s.

Da konsentrasjonsleiren Theresienstadt ble frigjort i mai 1945, ble det funnet 4000 tegninger og malerier laget av barna som opplevde nazistenes terror. Barnekunsten er et enestående vitnesbyrd fra det 20. århundrets mørkeste kapittel.

Totalitære ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.

Etter at miljøkritikeren Bjørn Lomborg ble dømt for brudd på god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i så fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det nødvendig med en objektiv instans for å avsløre juks i forskningen

- Ved økt kommersialisering frykter jeg at allmennhetens interesser og det kritiske potensialet forsvinner fra forskningens verdigrunnlag, sier vitenskapsfilosof Matthias Kaiser.

Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.

– Jeg er lei. Møkka lei.

Det blir hevdet at de gamle egypterne var besatt av døden. Sikkert er det i alle fall at forholdet til døden spilte en sentral rolle i egypternes verdensbilde.

– Bevaring av gamle språk er en basis for tverrkulturell forståelse. Spesielt i en tid med mye innvandring er dette aktuelt. Unge andre- og tredjegenerasjons innvandrere i Europa ønsker å lære mer om sin kulturarv, og det er positivt om de får muligheten til det i sine nye hjemland, mener Lutz Edzard, professor i semittiske språk.

Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er på ingen måte nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem år har historikere ved Universitetet i Oslo studert møtene mellom dem som kom og dem som var.

De siste årene er de multikulturelle miljøene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen vært sammensatt i århundrer. Kvenene skiller seg ut ved å bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.

68-erne gjorde det til en kampsak å droppe latinen fra forberedende. De siste årene har Klassisk og romansk institutt merket en økende interesse for faget. – Latin er en viktig nøkkel til å forstå den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi står på, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.

De bor på små øyer, ofte med bare en kilometers avstand. I århundrer har de byttet koner og kranglet om fiskegrunner. Likevel snakker de språk som er like forskjellige som norsk og kinesisk. Hva sier dette om forholdet mellom språk og identitet?

Millimeter for millimeter, fragment for fragment, forsøker konservator Anne Gjefle å gjenskape den eldgamle mumien så langt det lar seg gjøre. I et par måneder har hun sittet bøyd over den vevre skikkelsen fra oldtidens Egypt.

– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.

Kan små øysamfunn i Stillehavet lære nordmenn noe om holdninger til egen identitet? Ja, mener en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet, som nå setter i gang med en tverrfaglig studie av identitet, sted og migrasjon i Oseania.

Legenden om den hellige Sunniva er trolig modellert etter liknende helgenfortellinger i gælisk tradisjon. Dette hevder språkforskeren Jan Erik Rekdal som mener Sunniva-myten viser en sterk og vedvarende innflytelse fra det gæliske området på norrøn kultur.

For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.

Ottar Grepstad: Det nynorske blikket. Samlaget 2002, 576 s.

Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.

Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.

I en tid hvor engasjementet for miljøvern vel nærmest er på et bunnivå, er det kommet en bok med kritikk av økologiens ideologiske og kunnskapsmessige grunnlag. Men kritikken er dessverre lite aktuell.

Hver påske strømmer over 4500 ungdommer til Vikingskipet ved Hamar. Med tungt datautstyr og sovepose som bagasje foretar de et årlig ritual fjernt fra påsketurer på fjellet og hyttekos med familien. De er på The Gathering (TG), en gigantisk datafest som professor Birgit Hertzberg Kaare har tatt en nærmere titt på. Selv tror hun noen av disse ungdommene er framtidspilotene våre.

En arkeologisk sensasjon kan være i ferd med å avdekkes ved Universitetets kulturhistoriske museer. Gjenstanden er en sju centimeter høy gullstatuett av keiser Augustus som er i privat norsk eie. Det er tidligere bare gjort to liknende funn i verden.

– 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.

Når vår nære fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt samarbeidets vei: de forener krefter innad på instituttet, og de inngår i nært samarbeid med forskere på andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?

Det er ikke bare medisinere og naturvitere som brukes av retten. Språkforskere er blant dem som blir innkalt når domstolene trenger sakkyndig hjelp.

– Når norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan føres tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som nå har tatt doktorgrad på

Den antikke folkegruppen etruskerne er kjent for sitt livskraftige kulturelle uttrykk. Nå skal 76 små gjenstander utstilt på Historisk museum gi oss et innblikk i etruskernes liv.

Med dei europeiske oppdagingsreisande og tidlege kolonialistane kom dei kristne misjonærane. No skal forskarar ved Universitetet i Oslo studera korleis misjonærane skreiv ned språka til folka dei møtte i Amerika og Asia.

– All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige mål: Makt og beherskelse på én side, og kontakt og samvær på den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kjærlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.

Tre vintrer tilbrakte folklorist Olav Christensen på en campingplass i Hemsedal sammen med snowboardungdom, snowboardfilmer og til slutt: sidelengs ned fjellene på et snowboard selv. Resultatet ble verdens første vitenskapelige studie av snowboardkulturen, en doktorgrad og en bok. Og mest av alt, en ny forståelse av ung kreativitet, medier, mannsdominans og antikonkurranseidealer i et miljø som har lært oss alle å leke.

Bokmelding

Bokmelding

ROMA: Hva skjedde i Roma da kristendommen ble den dominerende religionen ved overgangen fra antikken til middelalderen? Dette har vært problemstillingen i et tverrfaglig forskningsprosjekt som Det norske institutt i Roma avsluttet nå i høst.

Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.

Bokmelding

Lærebøkene i vin og lærebøkene i avhold stod på hver sin side av den norske kulturkampen i første halvdel av 1900-tallet. Mens vinbøkene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.

Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.

Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.

Et livlig håndverks- og handelssenter med helårs bosetning på i underkant av 1000 mennesker. Et internasjonalt miljø med gode forbindelser til liknende tettsteder i Skandinavia og Europa for øvrig. Slik ser førsteamanuensis Dagfinn Skre for seg vikingbyen Kaupang utenfor Larvik.

NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.

Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.

Bokmelding

Bokmelding

Bokmelding

Einar og Johan Einarsens bidrag til konjunkturanalysen. Det hender ikke så sjelden at en sønn velger samme utdannelse og yrke som sin far. Det forekommer i alle deler av samfunnet, også i vitenskapens verden, der man til og med finner faglige familiedynastier. Slik gikk det ikke i ”tilfellet Einarsen”, men det er slående likheter mellom farens og sønnens arbeider og livsløp.

En tilfeldighet førte lingvistene Inger Moen og Hanne Gram Simonsen til Avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt. Resultatet er blitt et tverrfaglig samarbeid mellom lingvistikk og fluidmekanikk som har gitt ny kunnskap om uttalen av t- og d-lyden.

En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de ”norske” moskéene og livet rundt gudshusene.

Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,

Ved å følge sporene i språket kan forskerne fortelle mye om taternes og sigøynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de få i Norge som kan noe om denne ukjente delen av vår kultur.

Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?

Bokmelding

Bokmelding

Bokmelding

Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi

Det fantes ingen politisk nasjonalisme i Norge før skjebneåret 1814, men det var ansatser til nasjonal kulturell bevissthet, sier historiker

Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.

Hvorfor skal teologien ha en plass på et universitet? Spørsmålet har vært stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det første. I løpet av 1900-tallet – ”modernitetens hundreår” – har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.

Bokmelding

Bokmelding

Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.

Norsk Ordbok har vore både i skotlinja og vinden i år. Lenge var dette filigransarbeidet med norske målføre og nynorsk skriftmål ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.

Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)

Abmeldelse av Søren Kjørup: Kunstens filosofi – en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag, 2000 og Magne Malmanger: Kunsten og det skjønne. Vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel. Aschehoug, 2000

Anmeldelse av Anette Halvorsen Aarset: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000.

Anmeldelse av Bodil Stenseth (red.): På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører. Universitetsforlaget, Oslo, 1999 (205 sider)

Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)

Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.

Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre føremål. Det ligg då i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje må forvrengjast.

Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske sekstiåttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men spørsmålet om historiens makt stod helt sentralt.

De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.

Mange forskningslaboratorier er akkurat så hemmelige og avstengte som i tegneseriene. Men

Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av løse lufta: – De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,

Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.

Den italienske fascismen var et eksplosivt amalgam av ulike idépolitiske arvestykker. Teatralsk egodyrkelse? Modernistisk massebevegelse? Nostalgisk lengsel etter det gamle Roma? Nasjonal regenerasjon gjennom opphevelse av klassekampen?

<i>Den lange historien</i> handler om Norges nære – og ambivalente – forbindelser til Tyskland gjennom 800 år. Bokas 16 artikler er i hovedsak resultater av forskning som er gjort under Det tysk-norske historikerprogrammet som det tyske konsernet Ruhrgas har finansiert siden 1985. Programmet har vært åpent for “historieforskning i vid forstand” – og kun halvparten av bidragsyterne til boka er historikere av profesjon.

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!

Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.

Elsbeth Wessel:Wien.Sypress Forlag 1999.

I et mannsdominert forskermiljø der de fleste har beskjeftiget seg med konger, kriger og statsdannelser, har professor i historie, <i>Sølvi Sogner</i> (68), gått sine egne veier. Hennes forskerhjerte har, siden det ble vekket, banket for historiens hverdagsmennesker og for hvordan disse levde sine liv.

Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Religionssosiologen Pål Repstad, professor ved Høgskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religiøse personer i dag.

De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Svært mange kjempet og falt. Bare en ytterst fåtallig gruppe svek sitt land ved å samarbeide med tyskerne og endog kjempe på den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, Øystein Sørensen?

-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.

Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger på Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 årene som har gått siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges første urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet så lite om.

Sun Zi: Kunsten å krige, Gyldendal Norsk Forlag 1999

Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative måter man møtte den økonomiske krisen på. Førsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.

Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skulle gjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II ved Universitetet i Oslo.

Hanne Toreskås Asheim (24) skrev om sin 'ironiske generasjon' i sitt essay på musikk storfag. Hun avsluttet storfaget for vel et år siden.

<b>Jon-Roar Bjørkvold </b>er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans doktoravhandling fra 1981 om barnekultur og spontansang var den første i Vesten som handlet om musikalsk barnekultur. - Til vanlig gjør universitetet lite eller ingen ting for å forankre lærdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For nettopp i skjæringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.

De følgende anekdotene fra Universitetet i Oslos historie er sakset fra manuskriptet til Thore Lie og Kjell M. Paulssen: Blant lærde og ulærde som skal gis ut på Grøndahl og Dreyers Forlag våren 1999. Forfatterne har lagt vekt på kun å gjengi godt dokumenterte historier. Boka er utstyrt med en litteraturliste på om lag 80 titler.

Jan Erik Ebbestad Hansen (red.): <b>Norsk tro og tanke, </b> Tano Aschehoug, 1998, Bind I: 627 s., bind II: 871 s.

<p>Når "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og åpenhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk følges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren får blod på tann: - Det er ingen grunn til å tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De søker makt, ære og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens såkalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.</p>

- Når man skal samle inn og skrive ned folkemusikk, kan man være kunstner,vitenskapsmann eller begge deler, sier professor <a href="http://www.uio.no/kompetanse/hf/phf341.html">Tellef Kvifte</a> ved Norsk Folkemusikksamling.

- Jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse å bære på. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen slår for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal være lov til å interessere seg for et kulturuttrykk, gjerne litt løsrevet fra sin kontekst, sier musikkforskeren <a href="http://www.uio.no/kompetanse/hf/phf646.html">Sigvald Tveit</a>.

- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt av omsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har vært liten plass til kvinnenes religiøsitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King, professor i kvinneteologi.

Semiotikken – eller tegnvitenskapen - er en kjernevitenskap i alle disipliner som studerer mennesket. Semiotikken tar mål av seg til å vise hvordan mennesker skaper kultur og at de på den måten omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.

Knut Erik Tranøy: <b>Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen</b> Universitetsforlaget, 1998. 249 sider.

Helene Uri: <b>Den store faktaboka om språk</b> N.W. Damm &amp; Sønn 1998. 139 sider.

Guri Hjeltnes, tidligere prosjektkoordinator i Forum for universitetshistorie, har redigert boka Universitetet og studentene. Opprør og identitet. Den er utgitt på skriftserien til Forum for universitetshistorie (nr 4/1998).

- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.

Knut Inge Riksen disputerte våren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - <b>Im Anfang war die Scham</b> - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har fått atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for første gang sine synspunkter på norsk. Tidvis blir dette århundre omtalt som skamløshetens århundre. Det er nå både tid for å skamme seg og å erkjenne at skammen virker siviliserende på oss.

Helge Svare: Filosofiske tekster i utvalg, Pax forlag 1988. 365 sider.

Pedagogisk, inspirerande og omsorgsfull i høve til studentane sine. Fagleg dyktig, sjølvsikker og tøff. Slik blir ho framstilt av nokon som kjenner henne godt. - Den ideelle kvinna er nok ei blanding av den modige og grensesprengjande heidenske mytekvinna og den gode og kjærlege jomfru Maria, meiner professor i religionshistorie Gro Steinsland. Kanskje er ho i ferd med å leve opp til sitt eige ideal?

- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ønsker å bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for <a href="http://www.tf.uio.no/etikk/">innsatsområdet etikk</a> ved Universitetet i Oslo.

Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.

Det kunne vært interessant hvis etikkforskere så nærmere på universitetets «beslutningskultur». Jeg tenker særlige på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten på dette området kunne vært større, og det kunne derfor vært et viktig område for etikkforskning.

Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å få i gang en kreativ og saklig debatt.

At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralsk hell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet å bli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.

Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson 21.08.98

De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.

Sverre Knutsen, Even Lange og Helge W. Nordvik:<b>Mellom næringsliv og politikk.</b> Kreditkassen i vekst og kriser 1918-1998. 494 sider. Einar Lie: <b>Den norske Creditbank 1982-1990.</b>En storbank i vekst og krise. 285 sider. Begge: Universitetsforlaget 1998.

Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998

Norsk litteraturhistorie. <b>Sakprosa fra 1750 til 1995</b>Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998

Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet på samme måte som de prøver ut moter og klær. De kaller det selvrealisering når de blåser opp kjønnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ånd og kropp, mellom religion og seksualitet i vår kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.

Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er små sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet 1998/99.

Thorsten Nybom:Kunskap, Politik, Samhälle. Essäer om kunskapssyn, universitet och forskningspolitik 1900-2000

Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversatt og med forord av Knut Olav Åmås. Etterord av Jon Fosse. Spartacus Forlag, Oslo 1998

De visste nok ikke hva de gjorde, lederne i det kristne ungdomsmiljøet i Bergen. Turid Karlsen Seim ble så provosert av dem at hun begynte på teologi ved Universitetet i Oslo. Der hun som første kvinne tok doktorgrad. Og der hun ble universitetets første kvinnelige dekan. -Jeg tror ikke jeg er drevet av karriereambisjoner. Men jeg er engasjert, sier hun.

Gud materialiserte seg som Jesus på jorden, og Jesus føder Guds barn på korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en fødselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus føder i smerte og (foster)vann og blod renner ut.

Så kom de endelig hjem til Grønland etter å ha vært 60 år på Tullinløkka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirektør, dekan og førsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirektør, ble de behandlet med den største ærbødighet. Filmet for TV og film ble de også.

Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?

Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.

Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.

Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.

Birgit Hertzberg Johnsen: Hva ler vi av? Om nordmenns forhold til humor Pax, 1997

Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.

«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)

På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.

Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997

I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...

For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.

To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en spørreundersøkelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetssøking. De forskningsetiske komiteene er opptatt av å unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøer gjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må se det som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.

Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmiljøer. Det går fram av en undersøkelse som har kartlagt omfanget av brudd på akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmiljøet i Norge. En av dem som tok initiativet til undersøkelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller åpent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister på vitenskapelige artikler.

Ut av de norske skoger i svære sjumilsstøvler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i vår kulturarv. Men de er blitt både snillere og søtere med årene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.

«Fremragende forskning» heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil være uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal være nøye med å vise hvordan man går fram og ikke fuske med data.

Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.

For snart 40 år siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow på det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en høy mur mellom «de to verdenene» og at få interesserer seg for hva som skjer på den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppnår man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.

Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.

Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.

Lyden av en kopp som knuses. Biler som kjører. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ørene på komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.

Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.

I berømthet står Moltke Moe utvilsomt i skyggen av sin far Jørgen Moe. Men legger man sønnens mangfoldige livsgjerning under lupen, vil man se at han rager vel så høyt som opphavet.

Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for å bygge opp datateknik-kens svar på en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang øker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere nå enn da arbeidet startet for fem år siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.

En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.

Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.

Språkvitere ved universitetet har levert manus til historiens største norskgrammatikk. De mange språkpolitimenn i Norge som elsker å arrestere hverandre for ukorrekt språkbruk, vil neppe få tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan språket bør eller skal brukes. Norsk referansegrammatikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for å mene noe om språket vårt.

Mat er mat, men det er også noe vi uttrykker oss gjennom. Vi viser kjærlighet og hat, eller vi avviser andres nærhet gjennom å nekte å ta imot den maten vi blir tilbudt. Det framgår av doktoravhand lingen til sosiologen Elisabeth L'orange Fürst.

Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.

Når vi utestenger muslimene fra samfunnet, fører vi dem inn i ekstremistiske grupper. Med avdempet stemme og konservativt språk advarer førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kultur- og samfunnsfag oss mot rasismen og den ensidige stemplingen av innvandrere fra den muslimske verden.

Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.

Ivar Aasen likte ikkje å stå i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde fått høve til å vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sjå att på jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det får no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundreårsminne.

Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?

Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.

Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.

I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.

Dagens studier i vikingtid gir nye innfallsvinkler til historien. Forskningen tegner risset av et rikt internasjonalt handelsnett på 700-tallet og avliver forestillingen om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-årene.

«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.

Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.

Det samlede antall tospråklige ordbøker i verden er enormt, men ordboksforfatterne deler fremdeles i altfor liten grad sine erfaringer med hverandre. Denne mangelen på samordning gjør livet vanskeligere også for ordboksbrukere; de tvinges til å gjøre seg kjent med stadig nye måter å presentere materialet på.

Det er en myte at barn som lærer to språk samtidig, lærer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med språkforskeren har Apollon besøkt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt å styrke tospråkligheten til sin fem år gamle datter Sophie, som har begynt på Den franske skolen i Oslo.

Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?

Trond Berg Eriksen, Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon, Cappelens upopulære skrifter, 1995

Bjørn Westlie: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal Norsk Forlag, 1995

Okkupasjonen av Norge hadde ikke bakgrunn i tyske planer om et storgermansk rike i Europa. Det var tilfeldigheter, improvisasjon og uhensiktsmessig handling som gjorde at okkupasjonsforholdene ble som de ble.

Helene Uri: Anna på fredag Gyldendal 1995

«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.

Teologer har tradisjonelt lagt vekt på å finne den riktige tolkningen av skriftene. Representanter for den nyeste utviklingen i nytestamentlig forskning ser det som en viktigere oppgave å åpne fortellingene for ulike lesemåter.

Mange ser i dag ut til å meine at biografiar ikkje kan oppfattast som anna enn mindreverdig fiksjonsdikting. Men dette har på ingen måte redusert talet på biografiar som kjem ut eller den appellen dei har hos svært mange lesarar. Kva er det som bestemmer forteljinga som biografane må gje til beste?

Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye mål.

Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.

«Eg er komen i Basketak med Bjørnstjerne Bjørnson. Han er vill yver det eg skreiv um «Magnhild». Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bjørnson.»

Han var den første som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet på det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.

Møtet med andre religioner tvinger en til å stille spørsmål ved egen kristentro. Samtidig åpner religionsmøtet for muligheten til å oppdage dybdedimensjonen i egen tro. Jeg har oppdaget at kristendommen er et mye større landskap enn hva vi i Norge stort sett har gjort det til.

Hans H. Skei På litterære lekeplasser. Studier i moderne metafiksjonsdiktning Universitetsforlaget 1995

Hans-Emil Lidén (red.): Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge Universitetsforlaget 1995

Siden 1950-tallet har en musikalsk bevegelse formet sine framføringsidealer under overskriften «autentisk oppførelsespraksis». Bevegelsens naive drøm om å rekonstruere barokkmusikk slik den «egentlig» var, har ført til helt nye versjoner av musikken.

Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning når ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger.

En ettertraktet modell for velstand, opplysning, demokrati. En representant for en egennyttig, arrogant og aggressiv kolonialisme. Synet på Europa blant arabiske og muslimske intellektuelle har vært preget av en grunnleggende ambivalens. Det gjenspeiler erfaringer som store deler av den muslimske verden har hatt med Europa i moderne tid.

Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.

Egil Børre Johnsen: Den andre litteraturen. Hva sakprosa er. Cappelen Akademisk Forlag, 1995

Alexander Elgurén/Audun Engelstad (red.): Under lupen: Essays om kriminallitteratur. Cappelen Akademisk Forlag, 1995

Han er som ein ekte vestlandsstorm når han ruskar opp historiedebatten med kontroversielle standpunkt. No har han fått pris for sitt vâre handelag med ord. Historieprofessor Kåre Lunden blæs av språkleg snobberi og har i staden «ho Nikolina i Botna» som føredøme.

Med vandringsstaven i handa gjekk haugianaren Elling Eielsen omkring og delte ut dei første norske skulebøkene i Amerika. Han vandra frå Fox River til New York for å få trykt katekisma, ein avstand tilsvarande Oslo-Tromsø. Smeden frå Voss gjekk seg samstundes rett inn i norsk utvandrarhistorie.

Politikerne henter argumentene sine fra ekspertene, men hvilke eksperter de lytter til, varierer. I dag ser det ut til at samfunnsviterne er i ferd med å miste sin posisjon som politikkens veivisere, hevder historikeren Kjetil A. Jakobsen.

Romanen er en sjanger som er fantastisk godt egnet til å gjenspeile, fortolke og skape den menneskelige virkelighetens mangfold, mener professor Juliette Frølich ved Klassisk og romansk institutt.

Laurits Saltveit: Bortskjemt av Vår Herre. Trekk fra eget liv og fra en annerledes krig. Ludvig Eriksens Trykkeri, Haugesund 1994.

Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.

Da dr.philos. Ørnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigsårene, hendte det at informantene ikke følte seg helt vel. Glemselens slør hadde lagt seg over røde faner, gamle kampsanger, folkemøter og Sovjet-tro agitasjon. Og så kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.

Som arkeolog graver Brit Solli fram historier om et annet folkeslag i en annen verden, ikke historien om våre forfedre. Hun er redd for at den statlige holdningen til arkeologi kan føre til økende frykt for det som er fremmed.

Rettsprotokoller med gotisk håndskrift, skrevet ned i høyt tempo under møter på tinghuset; håndskrift som endrer seg for hver ny referent; mørke kopier med overstrykninger og gjennomslag fra trehundre år gamle tingbøker.

«Hun holdt seg litt i bakgrunnen. Var han med? Jo, bak i løftingen så hun ham. Hun hev etter pusten. Denne lumre fjordluften! Der så han henne.»

«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.

Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom høyblokkene på Øvre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.

Mange er opptatt av at plante- og dyrearter er trua av utryddelse i vår tid. Engasjementet mot naturødeleggelser er stort og viktig. Samtidig er de fleste av vår tids levende språk trua av utryddelse, og svært mange forsvinner hvert eneste år. Om det rår det nesten total uvitenhet og mangel på engasjement, både blant folk flest og på politisk ledernivå, enda det gjelder menneskets mest dyrebare egenskap.

- Tukthuset i Christiania ble på midten av 1700-tallet ikke bare brukt til å straffe forbrytere, men like mye som forbedringsanstalt for folk som førte et uønsket levesett, sier historiker Marit Slyngstad som har deltatt i Tingbokprosjektet ved Institutt for kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo.

Per G. Norseng (red.): Universitetet stengt Universitetsforlaget, 1994

- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet få utnyttet henne nok! mente engang en professor.

Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?

Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.

Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.

Snart vil hele verden nynne på norske middelalderballader. De skal legges ut i det verdensomspennende informasjonssystemet World Wide Web med både lyd, tekst og noter. Informasjon som det tidligere tok dager å finne fram til, vil kunne hentes ut med et lite klikk.

- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.

Egentlig var det lærer hun skulle bli, Frøydis Hertzberg. Så ble det i stedet til at hun forsket på det skoleverket hun aldri kom til å undervise ved.