print logo

Filosofiske fag

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Etter at miljøkritikeren Bjørn Lomborg ble dømt for brudd på god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i så fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det nødvendig med en objektiv instans for å avsløre juks i forskningen</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.</p>
illustration
Publisert 24. jun. 2010
<i>Hva er et menneske?</i> På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.
illustration
Publisert 6. jan. 2010
– Jeg bruker Mykle-saken som prisme i kampen mellom kulturradikale og kristen-konservative strømninger i norsk 50-tallsoffentlighet, sier <i>Jan-Erik Ebbestad Hansen.</i> Han undersøker det idéhistoriske grunnlaget for denne epokegjørende konflikten. Det har ingen gjort før ham.
illustration
Publisert 15. des. 2008
Den store politiske prosjektet bør være å arbeide for et føderalt, politisk system toppet av en verdensregjering, mener filosofen <i>Thomas Pogge.</i> Han tror også USA vil måtte slutte seg til et slikt system – selv om det med tiden vil undergrave USAs stilling som supermakt.
illustration
Publisert 17. des. 2007
Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar: <i>Hva er bevissthet?</i>
illustration
Publisert 24. mai. 2007
Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.
illustration
Publisert 21. mai. 2007
Kryss i taket for denne boken! For nå er det ikke lenger bare pedagogikken som henvender seg til filosofien. Nå kommer også filosofien til pedagogikken. Og dermed er det åpning for fruktbar utveksling på tvers av fagmiljøer og fakulteter og til beste for den skole, de lærere og den elevflokk som opptar oss.
illustration
Publisert 19. mar. 2007
Krig og undertrykkelse skaper ofte hat og bitterhet. Men også dagligdagse konflikter kan skape ondt blod mellom mennesker. Hvorfor velger noen å tilgi, mens andre sverger til hevn?
illustration
Publisert 9. mar. 2007
Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
illustration
Publisert 16. nov. 2006
Den klassisistiske tolkningen av den store tyske operakomponisten Gluck er feil. Det viser seg at Gluck har langt mer til felles med Rousseaus musikkteorier enn med wienerklassisismen.
illustration
Publisert 3. jul. 2006
Han gir ikke inntrykk av å være noen verbal slugger. Ingen tøffing heller. Likevel var han raskt ute med kommentarer både i Sudbø-saken og den såkalte Kristina-saken og klarte å erte på seg både deler av akademia og Den norske Lægeforening. De anklager professoren i medisinsk etikk for å komme med giftige personangrep og utidige utspill i media. Med Albert Schweitzer som sitt store forbilde ønsker Jan Helge Solbakk aldri å såre noen, men må ikke for enhver pris bli likt. Bare respektert.
illustration
Publisert 19. apr. 2006
Lukk øynene, slapp av et øyeblikk og vend oppmerksomheten innover: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være til? Selve eksistensfølelsen?
illustration
Publisert 20. okt. 2005
Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen <i>Jakob Elster</i>.
illustration
Publisert 29. jun. 2005
<b>Kronikk</b>: Professor <i>Sigurd Skirbekk</i> tar til motmæle mot <i>Dag Herbjørnsrud</i> i Apollon 1-05.
illustration
Publisert 10. mai. 2005
– <i>Hysteri</i> er historisk, kulturelt og etymologisk nært forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten – til tross for at det også finnes mannlig hysteri, påpeker idéhistorikeren <i>Hilde Bondevik</i>. Selv leter hun på Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.
illustration
Publisert 1. apr. 2005
– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysningstid.
illustration
Publisert 10. des. 2004
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
illustration
Publisert 10. des. 2004
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om <i>det gode liv</i>, sier postdoc i latin, <i>Mathilde Skoie</i>.
illustration
Publisert 1. apr. 2004
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), <i>Forskningsmetode i medisin og biofag</i>, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Trond Berg Eriksen, Andreas Hompland, Eivind Tjønneland: Et lite land i verden. 1950—2000: Norsk idéhistorie Bind VI, Aschehoug (2003), 524s.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.
illustration
Publisert 1. apr. 2003
– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i så rask endring at vår etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen fører krav om høy vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Krig er et spørsmål om liv eller død. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene på spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker på etikkens plass i væpnede konflikter.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Når går journalistens tolkninger over til å bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem når mediene påvirker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn på politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
illustration
Publisert 1. jan. 2003
- Ved økt kommersialisering frykter jeg at allmennhetens interesser og det kritiske potensialet forsvinner fra forskningens verdigrunnlag, sier vitenskapsfilosof Matthias Kaiser.
illustration
Publisert 1. mar. 2002
I en tid hvor engasjementet for miljøvern vel nærmest er på et bunnivå, er det kommet en bok med kritikk av økologiens ideologiske og kunnskapsmessige grunnlag. Men kritikken er dessverre lite aktuell.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
– All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige mål: Makt og beherskelse på én side, og kontakt og samvær på den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kjærlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Bokmelding
illustration
Publisert 1. apr. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. mar. 2001
Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
illustration
Publisert 1. feb. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
illustration
Publisert 1. jan. 2001
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Anmeldelse av Bodil Stenseth (red.): På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører. Universitetsforlaget, Oslo, 1999 (205 sider)
illustration
Publisert 4. mar. 2000
Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)
illustration
Publisert 1. feb. 2000
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
illustration
Publisert 1. apr. 1999
Sun Zi: Kunsten å krige, Gyldendal Norsk Forlag 1999
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skulle gjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
Jan Erik Ebbestad Hansen (red.): <b>Norsk tro og tanke, </b> Tano Aschehoug, 1998, Bind I: 627 s., bind II: 871 s.
illustration
Publisert 1. feb. 1999
<p>Når "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og åpenhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk følges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren får blod på tann: - Det er ingen grunn til å tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De søker makt, ære og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens såkalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.</p>
illustration
Publisert 1. jan. 1999
Knut Erik Tranøy: <b>Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen</b> Universitetsforlaget, 1998. 249 sider.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Knut Inge Riksen disputerte våren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - <b>Im Anfang war die Scham</b> - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har fått atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for første gang sine synspunkter på norsk. Tidvis blir dette århundre omtalt som skamløshetens århundre. Det er nå både tid for å skamme seg og å erkjenne at skammen virker siviliserende på oss.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
Helge Svare: Filosofiske tekster i utvalg, Pax forlag 1988. 365 sider.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ønsker å bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for <a href="http://www.tf.uio.no/etikk/">innsatsområdet etikk</a> ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Det kunne vært interessant hvis etikkforskere så nærmere på universitetets «beslutningskultur». Jeg tenker særlige på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten på dette området kunne vært større, og det kunne derfor vært et viktig område for etikkforskning.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å få i gang en kreativ og saklig debatt.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralsk hell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet å bli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson 21.08.98
illustration
Publisert 1. mar. 1998
De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Norsk litteraturhistorie. <b>Sakprosa fra 1750 til 1995</b>Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er små sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet 1998/99.
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Thorsten Nybom:Kunskap, Politik, Samhälle. Essäer om kunskapssyn, universitet och forskningspolitik 1900-2000
illustration
Publisert 1. feb. 1998
Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversatt og med forord av Knut Olav Åmås. Etterord av Jon Fosse. Spartacus Forlag, Oslo 1998
illustration
Publisert 1. apr. 1997
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
illustration
Publisert 1. mar. 1997
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
illustration
Publisert 1. feb. 1997
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en spørreundersøkelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetssøking. De forskningsetiske komiteene er opptatt av å unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøer gjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må se det som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmiljøer. Det går fram av en undersøkelse som har kartlagt omfanget av brudd på akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmiljøet i Norge. En av dem som tok initiativet til undersøkelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller åpent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister på vitenskapelige artikler.
illustration
Publisert 1. jan. 1997
«Fremragende forskning» heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil være uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal være nøye med å vise hvordan man går fram og ikke fuske med data.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
illustration
Publisert 5. apr. 1996
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Bjørn Westlie: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal Norsk Forlag, 1995
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye mål.
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.

RSS av dette dokumentet