print logo

Litteraturvitenskapelige fag

illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?</p>
illustration
Publisert 1. feb. 2012
<p>Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.</p>
illustration
Publisert 26. okt. 2010
Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.
illustration
Publisert 19. mar. 2010
Forfattaren er primært opptatt av korleis historia er ein vital dimensjon i dei tekstane ho studerer, seier Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Han melder boka <i>Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur</i> av Gro Bjørnerud Mo, professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.
illustration
Publisert 12. okt. 2009
Kva er forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Bør også romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar <i>Kjartan Fløgstad</i> og professor i sakprosa, <i>Johan L. Tønnesson,</i> til ein samtale.
illustration
Publisert 12. jun. 2008
Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.
illustration
Publisert 29. mai. 2008
<i>Ole Robert Sunde</i> har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: <i>hva er SAKPROSA</i> som kom ut på Universitetsforlaget i 2008. <br>Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: <i>Jeg er et vilt begrep. Essays</i> 2007.
illustration
Publisert 1. okt. 2007
I alle biografiane har kona til Ibsen berre fått birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei opprørske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.
illustration
Publisert 29. jun. 2007
Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.
illustration
Publisert 12. jun. 2007
Professor Karin Gundersen ble allerede frankofil på landsgymnaset i Steinkjer. Livsnyteren elsker den franske dannelsen, Paris, katten Sophus og samtaler over et langt måltid. Prispengene fra det svenske akademiet ble brukt på champagne til gode venner.
illustration
Publisert 16. nov. 2006
Fonetiker <i>Wencke Ophaug</i> hjelper sangere med den rette uttalen. Nå jakter hun på hvordan den tyske sanguttalen var på syttenhundretallet, den gangen barokkomponist Telemann skrev kantatene sine.
illustration
Publisert 21. apr. 2006
Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker <i>Ståle Dingstad</i> ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.
illustration
Publisert 14. okt. 2005
Alle lovpriser eventyrene til <i>H.C. Andersen</i>, men bare de færreste kjenner til skuespillet <i>Mulatten</i> som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.
illustration
Publisert 10. mai. 2005
– <i>Hysteri</i> er historisk, kulturelt og etymologisk nært forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten – til tross for at det også finnes mannlig hysteri, påpeker idéhistorikeren <i>Hilde Bondevik</i>. Selv leter hun på Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.
illustration
Publisert 18. mar. 2005
Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.
illustration
Publisert 5. jan. 2005
Tolstoj tok nesten knekken på ham. Dostojevskij har gjort ham populær som foredragsholder. Tsjekhov har han forlatt mellom to permer, mens Pusjkin er hans siste kjærlighet. ”Liv og diktning” heter hans nye bok om Anton Tsjekhov. Boken om professor <i>Geir Kjetsaas</i> eget liv kunne ha hett ”Liv og diktere”. Russiske, vel å merke.
illustration
Publisert 10. des. 2004
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
illustration
Publisert 10. des. 2004
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om <i>det gode liv</i>, sier postdoc i latin, <i>Mathilde Skoie</i>.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.
illustration
Publisert 1. feb. 2004
Utdrag fra Aristoteles <i>Retorikken</i> 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv år gamal då han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ”Bygmester Solness” av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.
illustration
Publisert 1. jan. 2004
Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.
illustration
Publisert 1. mar. 2003
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.
illustration
Publisert 1. feb. 2003
Johan L. Tønnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Fagbokforlaget, 2002. 250 s. og Kjell Lars Berge (red.): Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag. Skrifter fra projektmiljøet Norsk Sakprosa, 2002. 267 s.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
68-erne gjorde det til en kampsak å droppe latinen fra forberedende. De siste årene har Klassisk og romansk institutt merket en økende interesse for faget. – Latin er en viktig nøkkel til å forstå den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi står på, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.
illustration
Publisert 1. apr. 2002
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
illustration
Publisert 1. feb. 2002
– 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave å restaurere Knut Hamsun ved å hevde at han var modernist og ved å underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er på høy tid å markere avstand til, sier Ståle Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
illustration
Publisert 1. jan. 2002
– Når norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan føres tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som nå har tatt doktorgrad på
illustration
Publisert 1. jan. 2002
Bokmelding
illustration
Publisert 1. mar. 2001
Bokmelding
illustration
Publisert 1. feb. 2001
illustration
Publisert 1. jan. 2000
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
illustration
Publisert 1. apr. 1998
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998
illustration
Publisert 1. mar. 1998
Norsk litteraturhistorie. <b>Sakprosa fra 1750 til 1995</b>Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998
illustration
Publisert 1. feb. 1997
I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...
illustration
Publisert 1. jan. 1997
Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
illustration
Publisert 1. jun. 1996
Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Ivar Aasen likte ikkje å stå i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde fått høve til å vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sjå att på jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det får no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundreårsminne.
illustration
Publisert 1. feb. 1996
Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
illustration
Publisert 1. jan. 1996
Trond Berg Eriksen, Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon, Cappelens upopulære skrifter, 1995
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Mange ser i dag ut til å meine at biografiar ikkje kan oppfattast som anna enn mindreverdig fiksjonsdikting. Men dette har på ingen måte redusert talet på biografiar som kjem ut eller den appellen dei har hos svært mange lesarar. Kva er det som bestemmer forteljinga som biografane må gje til beste?
illustration
Publisert 5. apr. 1995
«Eg er komen i Basketak med Bjørnstjerne Bjørnson. Han er vill yver det eg skreiv um «Magnhild». Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bjørnson.»
illustration
Publisert 5. apr. 1995
Hans H. Skei På litterære lekeplasser. Studier i moderne metafiksjonsdiktning Universitetsforlaget 1995
illustration
Publisert 1. mar. 1995
Egil Børre Johnsen: Den andre litteraturen. Hva sakprosa er. Cappelen Akademisk Forlag, 1995
illustration
Publisert 1. feb. 1995
Romanen er en sjanger som er fantastisk godt egnet til å gjenspeile, fortolke og skape den menneskelige virkelighetens mangfold, mener professor Juliette Frølich ved Klassisk og romansk institutt.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.
illustration
Publisert 1. jan. 1995
Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom høyblokkene på Øvre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.
illustration
Publisert 1. jun. 1994
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.

RSS av dette dokumentet