Likevel forekommer uredelighet i forskningen. Og ikke bare i USA eller i «andre land»; også i Norge fins det fusk. Det viser blant annet en undersøkelse i det medisinske forskningsmiljøet som omtales i dette nummeret. Riktignok skjer ikke alvorlige brudd på forskningsetiske regler (for eksempel fabrikasjon av resultater) så ofte, og ikke i samme omfang som mindre alvorlige brudd. Blant forskere er det dessuten ikke enighet om hva som skal ansees som uredelig forskning.
Men det fritar ikke et samlet forskersamfunn fra å for-plikte seg til å ta brudd på forskningsetiske regler alvorlig. Det er uansvarlig å bagatellisere eller avvise problemet. Som medisineren Anna-Catharina Hegstad gir uttrykk for i Apollon, kan det i hennes fag få fatale følger hvis behandlingsformer er et resultat av «kunnskap» som er utviklet på et sviktende grunnlag. Generelt vil det skade forskningens anseelse om det ikke gjøres noe med uredelighetssaker i forskersamfunnet.
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold rundt uredelighet gjennom en spørreundersøkelse på universitetene. Undersøkelsen vil forhåpentlig anspore til bred diskusjon om kriterier, prosedyrer og regler i for-bindelse med uredelig forskning. På denne måten vil forskningen overfor samfunnet tilkjennegi en vilje til å håndtere problemet.