Leder: Manifest trenger handlingsplan

"Når markedets logikk blir forsøkt innført som ledestjerne i forskning og høyere utdanning, er det snakk om å erstatte ett verdisett med ett annet."

Virksomheten ved et universitet er styrt av normer som har utviklet seg over lang tid. Blant de viktigste verdiene er fri og kritisk tenkning, en uavhengig søking etter erkjennelse.

Når markedets logikk blir forsøkt innført som ledestjerne i forskning og høyere utdanning, er det snakk om å erstatte ett verdisett med ett annet. Nyliberal ideologi legger andre mål på virksomheten enn det som tradisjonelt har vært universitetenes normative basis. Mennesker og kunnskap blir betraktet som økonomiske innsatsfaktorer, og kvantitative produktivitetsmål erstatter kvalitative vurderinger.

Men universitetet er en institusjon som forvalter og utvikler viktige fellesgoder, ikke et konsern basert på bedriftsøkonomiske produktivitetskriterier. Markedets instrumentelle fornuft oppleves som fremmed, og derfor vekker også reformene stor motstand.

I universitetssektoren har kampen mot nyliberal tenkning så langt vært en suksess. Både Ryssdal og Clemet har måttet justere sin reformiver kraftig. Universitetene beholder sin autonomi og demokratiske struktur med valgt rektor på toppen.

Formell frihet er imidlertid noe annet enn reell frihet. Spørsmålet er om rammebetingelsene med finansiering, organisering og arbeidsvilkår er slik at forskningen faktisk kan foregå i samsvar med de grunnleggende idealene. En tverrfaglig gruppe akademikere lanserte tidligere i år et ”Manifest for et uavhengig universitet” (Aftenposten 24. januar). Dette manifestet avklarer på en god måte det normative grunnlaget for universitetenes virksomhet. Men skal manifestet sikre reell frihet for akademia, må idealene omsettes til et konkret universitetspolitisk handlingsprogram.

Betingelsene for å drive et masse- og breddeuniversitet i 2005 er annerledes enn for universitetene på 1800-tallet eller for bare 30 år siden. Kampen står om hvilke konkrete valg universitetet i dag må gjøre for å være en livskraftig institusjon i det 21. århundret, uten samtidig å miste de grunnleggende verdiene. Det er dette som blir utfordringen, ikke minst i forhold til rektorvalget ved Universitetet i Oslo til høsten.

Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 16. mars 2005 00:00