Konflikt i verden – og på universitetet

Om lag 30 væpnede konflikter utkjempes omkring i verden. Konsekvensene er voldsomme for samfunnene som er direkte involvert, og for landene omkring. Hele regioner kan bli rammet.

De menneskelige lidelsene er overveldende: økt dødelighet blant spedbarn, tapt utdanning, for lite og for dårlig mat, urent drikkevann. Ødeleggelsene rammer bredt og ubarmhjertig livsgrunnlaget, økonomien, infrastrukturen, miljøet – spesielt i den fattige delen av verden.

Selv om det fortsatt er mye krig og ufred, er ikke de væpnede konfliktene som før. Striden går ikke lenger bare på tvers av landegrenser, men vel så ofte innad i det enkelte land. Frontlinjene er ikke lenger like tydelige. 90 prosent av dødsfallene er sivile. De fleste av de drepte er kvinner og barn. 

Sammenhengene mellom konflikt og utvikling er viktige, både hvordan mangel på utvikling kan lede til økt konflikt, og hvordan konflikt kan lede til manglende utvikling. Dette er en kompleksitet universitetet er spesielt rustet til å se helheten i.

Etter slutten på den kalde krigen har konfliktforskningen på universitetet nærmest eksplodert. Fagmiljøer som før ikke var interessert i konflikt, er blitt det. Konfliktforskningen finner vi nå i statsvitenskap, sosiologi, antropologi, psykologi, pedagogikk, økonomi, jus – og innen humanistiske fag og kulturfag. Også klimaforskere er opptatt av konflikt.

Forskningen gir formalisert kunnskap og systematiserte innsikter om hvorfor konflikter starter, hvordan de utspiller seg, hva som forlenger dem og hva som skal til for å få fred. Den økende oppmerksomheten som konflikt får i undervisningen, påvirker hvordan nye årganger av studenter tenker. De vil tydeligere kunne se at jobbene de utfører i samfunnet, kan ha forbindelseslinjer til konflikter i verden.

Konflikter er destruktive, men at ulike perspektiver, vinklinger og forståelser brytes mot hverandre – en konflikt blant konfliktforskerne – kan tjene freden.

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. nov. 2012 10:14