Brøggers hus

Da Geologisk museum på Tøyen ble åpnet i 1920, var det en nasjonal begivenhet. Et intenst samarbeid mellom arkitekten Holger Sinding-Larsen og museets vitenskapelig ansatte, anført av professor i geologi og universitetets første rektor, Waldemar C. Brøgger, hadde resultert i et museum etter helt nye prinsipper. Bygningsarkiv og dagbøker fra byggesaken, som nylig er funnet igjen, dokumenterer at Brøgger påvirket utformingen av bygningens interiører ned til minste detalj.

Siden har granittbygningen med dets vakre inventar fått stå uten store endringer, og regnes i dag som et av de aller best bevarte eldre museene i Norge. Men hvor lenge? En svært omfattende rehabilitering, nødvendig og ønsket etter nesten hundre år, omfatter også å fjerne store deler av det originale interiøret.

Etter arbeidet med artiklene om Brøggers hus i denne utgaven, sitter vi igjen med flere spørsmål vi ikke har fått svar på:

 

  • Rehabiliteringen, som nå er i gang, innebærer kanskje det største tapet av bygningsarv på universitetet noensinne.  Hvorfor har en så viktig sak ikke blitt løftet ut i offentligheten – på universitetet og utenfor – slik at argumentene kunne ha kommet åpent fram og blitt diskutert?
     
  • Behovet for å fornye og modernisere utstillingene er åpenbart, ikke minst for å kunne vekke nysgjerrighet og interesse hos barn og unge. Må størstedelen av de originale utstillingsmontrene ut for å få det til? Har mindre drastiske og reversible løsninger vært vurdert?
     
  • I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet varsles det at bygningens eksteriør skal fredes, samt interiørene i første, andre og tredje etasje – i sin helhet. Å ville frede så store deler av interiøret som i Brøggers hus, er et sterkt signal fra vernemyndighetenes side om hvilke antikvariske verdier dette huset inneholder. Apollon har fått bekreftet fra Riksantikvaren at fredningsvarselet ikke er trukket tilbake. Det betyr at interiøret er fredet inntil et endelig vedtak fattes. Hvordan er det da mulig for universitetet å få tillatelse til å fjerne interiøret fra huset det er bygd inn i? Hvor er dokumentet som bekrefter denne beslutningen?
     
  • Hvorfor stiller ikke vernemyndighetene krav til at montrene skal tilbakeføres, men overlater til en framtidig museumsdirektør å avgjøre dette kulturminnets skjebne?
     
  • De siste ti-femten årene er Universitetet i Oslo blitt svært dyktig til å ta vare på bygningene sine. Det har gitt institusjonen godt omdømme og gjort oss troverdige som kulturinstitusjon. Er universitetet nå villig til å risikere alt dette – og gjennomføre planene i Brøggers hus?

 

 

Av Trine Nickelsen
Publisert 29. apr. 2014 09:38 - Sist endret 29. apr. 2014 09:38