Meningsløs forskning

Politikken skal være full av meninger og oppfatninger som representerer interesser og muligheter til forskjellige grupper i samfunnet. Meningsfull forskning, derimot, er engasjert, nytenkende og relevant, men ikke full av meninger. God forskning skal være meningsløs, fri for forskernes personlige oppfatninger, men selvsagt ikke fri for kontroversielle vinklinger, teorier og empiriske funn.  

Et godt samspill mellom politikk og forsking kan være krevende. Demokrati og samfunnsliv er langt på vei grunnlagt på kunnskap og tilgang på ny viten. Politikken trenger forskningsresultater innenfor nesten alle områder, og forskerne kan ha godt av politiske utfordringer.

Forskerne får rollen som eksperter som politikerne søker råd hos. Men god politikk er selvsagt ikke et enkelt resultat av forskning, og gode forskere kan lett bli naive politikere.

Alt dette er sentrale utfordringer i et lite land som Norge, der avstanden mellom politikk og forskning er kort. Krav om at forskningen må løse viktige problemer knyttet til klima, konflikter og alvorlige samfunnsproblemer kan innebære at politikerne fraskriver seg ansvar og overlater til forskerne å løse disse store problemene. Krav fra forskere om at politikken må bli mer i overensstemmelse med det forskningen viser, kan undervurdere politikkens rolle i å bygge konsensus og skape kompromisser:

  • Mens forskerne gjerne vil at politikerne skal gå rett på den beste løsningen, vet politikerne at gode løsninger krever politisk skjønn for å kunne bli satt ut i livet.
  • Mens politikerne gjerne vil bestille gode løsninger, vet forskerne at slike løsninger ikke er så entydige eller er mer tidkrevende å finne.    

Forskning og politikk må leve med disse motsetningene. Det er ingen løsning å politisere forskningen ved at det trekkes sterkere eller mer entydige konklusjoner enn det forskningsresultatene gir grunnlag for. Det er heller ingen løsning å akademisere politikken ved at spesielle løsninger settes ut i livet som om de var robuste ordninger. 

Alt dette har betydning for hvordan miljø og klimaproblemene skal diskuteres og løses, og for forskningen av konfliktområder som Midtøsten – som er tema for denne utgaven av Apollon.  Universitetet i Oslo har grunn til å være stolt av sine forskningsmiljøer på dette feltet. Noe temperatur omkring forskningen er et godt tegn, at den får oppmerksomhet, viser dens relevans, at den anerkjennes av forskere internasjonalt tyder på at den ikke kan være drevet av egne meninger.

Publisert 25. mars 2015 09:41 - Sist endret 25. mars 2015 09:41