Barndom – og dommen over barn

Denne utgaven av Apollon er viet barn og barndom. Særlig vekt er lagt på hvordan bidragene fra den verdenskjente indiske økonomen Amartya Sen, «the capability approach», kan forklare barns levekår i ulike deler av verden. Fattigdommen, slik Sen ser den, frarøver barna deres muligheter for utvikling – og kan ruinere livslang helse og utsikter til arbeid. Derfor kan barns fattigdom i vid forstand være mer alvorlig enn vi umiddelbart tenker.

Vi vet at antall barn som dør før de fyller fem år, er halvert – fra 12 millioner i 1990 til 5,9 millioner i 2015. Men å sørge for at de som overlever, vokser og utvikler seg til sitt fulle potensial, kroppslig og mentalt, har vist seg å være et mye vanskeligere mål å nå.

Hvert fjerde barn i verden er mindre av vekst enn det skulle ha vært – etter sin alder. Mangel på livsviktige mineraler, vitaminer, proteiner og fett gjør at barnets kropp og hjerne ikke utvikler seg fullt og helt.

Selv om flere enn før får skolegang, går likevel 57 millioner barn mellom 6 og 11 år ikke på skole. 103 millioner unge kan ikke lese og skrive.

Forskjellene i verden er store, og de øker. De store forskjellene gjenspeiler seg også i barns levekår og livsutfoldelse. Barn lever trolig under mer ulike vilkår enn voksne, gapet kan være dramatisk.

200 millioner barn under fem år i lav- og mellominntektsland – og et økende antall i OECD-land, rammes av ulikheter og får aldri sjansen til å utvikle seg slik de skulle, ifølge Unicef, som viser til at barna vokser opp med en lang rekke risikofaktorer: Først og fremst fattigdom; dårlig helse, inkludert underernæring og infeksjoner; belastninger i familien og i omgivelsene, misbruk, forsømmelse og utnytting; mangel på omsorg og muligheter for læring. Også krig og konflikt utgjør en stor risiko.

Amartya Sen, nobelsprisvinner og den mest innflytelsesrike fattigdomsforskeren i verden i dag, er spesielt opptatt av barn og kvinner. Utdanning til jenter er ikke bare et gode for dem selv, det bidrar også til mindre barnedødelighet, bedre helse, utjevning av lønnsforskjeller og økonomisk vekst.

Å investere i barns levekår og livsutfoldelse er viktig og grunnleggende for hele verdenssamfunnet.

Barns levekår burde derfor stå helt sentralt i FNs nye utviklingsmål, men gjør de det?

Av Trine Nickelsen
Publisert 2. feb. 2016 14:20 - Sist endret 2. feb. 2016 14:20