På tvers av fagene

2015 er utpekt til tverrfaglighetens år på Universitetet i Oslo. Og det med god grunn. For mye viktig forskning skjer, viser det seg – ikke i kjernen av de enkelte fagene, men i grenseflatene mellom dem. Gjennombrudd kan komme der ulike fag og forskere møtes og brynes på utfordrende problemstillinger. Mange av de store problemene i verden i dag er slik at enkeltfag umulig kan løse dem alene.

Apollon har gjennom årene skrevet om mange tverrfaglige aktiviteter og snakket med en rekke tverrfaglig orienterte forskere. Vårt inntrykk er:

  • At tverrfaglig samarbeid kan være et middel, men er ikke en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for god forskning. Det må være problemstillingene som dikterer behovet for samarbeid på tvers av fag og fakulteter.
  • At den gode, tverrfaglige forskningen kanskje først og fremst er den som springer ut av forskernes eget behov for å lære av hverandre og benytte hverandres metoder – ikke den som følger programmerte satsinger.
  • At ideer til prosjekter bør drives fram nedenfra – av engasjerte forskningsmiljøer som har langsiktige interesser i samarbeidet.
  • At de som driver den beste tverrfaglige aktiviteten, ofte ikke snakker så mye om at den er tverrfaglig.
  • At tverrfaglige satsinger ikke må la seg friste til å bryte etablerte kvalitetsnormer for forskning.
  • At utfordringen for et universitet som skal satse på tverrfaglighet, er å unngå å gi midlene til de svakeste miljøene. Sjansen for feilsatsing er kanskje størst der det er uenighet om hva som er god og mindre god forskning, som i humaniora og samfunnsvitenskapene.
  • At behovet for forankring i lokale miljøer bør anerkjennes. Hvis ikke kan den tverrfaglige aktiviteten bli oppskriften på en sentraldirigert satsing som – istedenfor å øke kvaliteten på forskningen ved UiO – kan komme til å senke den.
  • At tverrfaglig forskning på sitt beste kan gi ny og dyp innsikt, som denne utgaven av Apollon gir strålende eksempler på.
Publisert 25. mars 2015 09:45 - Sist endret 25. mars 2015 09:45