Et nettsøk på «smart city» gir 53 millioner treff. Vi som knapt har hørt begrepet før, innser raskt at vi har havnet i bakleksa. Vi visste for eksempel ikke at det finnes flere hundre såkalte «Smart City»-prosjekter over hele verden, at statsministeren i India vil gjøre hundre av sine byer smarte eller at København allerede for to år siden ble kåret til verdens smarteste by.
Teknologiselskapene leder an. De har store planer. Og de ser store penger. De som ivrer for å løse byenes problemer med storstilt satsing på informasjonsteknologi og andre moderne innretninger, ser et svært og stadig voksende marked for sine ideer og produkter. Smarte byer er smart business. Ifølge det internasjonale analyseselskapet Frost & Sullivan kan vi vente at det globale smarte-byer-markedet – hva nå enn det måtte dekke – kommer til å nå 15,6 milliarder dollar i 2020. Innovasjon Norge er med på notene og har sine egne smart by- eksperter og smart by-entusiaster.
Hva er så en smart by? Begrepet mangler en klar definisjon. Smart er i denne sammenhengen åpenbart et honnørord. Det skal dekke alt fra det grønne og miljøvennlige til det effektive og høyproduktive. En smart by har like god flyt i informasjonen som i trafikken. Den har velfungerende transportsystemer og en effektiv energiforsyning, kloakk- og søppelhåndtering. Den har også gode sikkerhetssystemer. Men alt dette er ønskemål eller resultater fram i tid. Hvordan en skal nå dem, sier ikke begrepet smart by like mye om, bortsett fra at smarte byer bruker intelligente informasjonsteknologiske løsninger.
Snakker en med forskere som studerer utviklingsspørsmål, er meldingen klar: Et av de største problemene i verden er den raske urbaniseringen, særlig i utviklingsland. Hele verdens befolkningsvekst samler seg nå i byene. Mange kommer til byene i håp om et bedre liv, men langt fra alle får det. Fattigdommen urbaniseres overalt i verden og aller raskest i byene i Latin-Amerika.
Dette er et viktig eksempel på at grunnleggende sosiale og økonomiske problemer konsentrerer seg i byene i langt sterkere grad enn før. Å satse mer på smart informasjonsteknologi kan være en del av løsningen, men neppe hele.
Skal løsningene for byene fungere, må de være smarte for alle, ikke bare for dem som har evne til å betale. Ny kritisk forskning trengs, fri for kommersielle interesser og moteretninger. Universitetet i Oslo er allerede i gang med å bygge opp et forskningsmiljø omkring smarte byer, og dette er tema i denne utgaven av Apollon. Visjonen om framtidens intelligente by trenger en klarere konfrontasjon med de største urbane problemene. Den kommer nå.