Ytringsfrihet

Hvordan ytringsfriheten vokste fram i Norge er tema for dette nummeret av Apollon. Hva kan vi lære av kampen for ytringsfriheten da den ble innført som vi kan dra nytte av i kampen for å forsvare den i dag?

Den viktigste lærdommen er trolig at retten til å ytre seg ikke er vunnet én gang for alle. Hele 1800-tallet var en kontinuerlig kamp om hva det skulle være lov å si offentlig. Dagens ordninger og rettigheter er resultater av en lang debatt og en vedvarende konflikt.

Den reelle retten til å ytre seg vokste fram i denne kampen gjennom gradvise endringer. Vi må se hvordan politikere, redaktører, kunstnere og mange andre tok trykkefriheten, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten i bruk. Noen av dem som prøvde ut grensene, kunne bli hardt straffet. Marcus Thrane er ett eksempel. Nettopp ved å overskride grensene gikk kampen framover. Seier på ett område la grunnlaget for nye framstøt og nye seire på andre områder.

Ved ikke å ta ytringsfriheten for gitt, vokste den fram. Å slå seg til ro med at den nå er sikret kan være en oppskrift til å svekke ytringsfriheten. Derfor er det så viktig å kjenne til forhistorien, hvordan retten til å ytre seg er begrunnet rettslig, hvilke prinsipper som ligger til grunn, hvordan lovene beskytter dem og hvordan kampen for å utnytte rettighetene skapte ytringsfrihetens reelle innhold. Den gang som nå, er det den viktige debatten om ytringsfriheten som i realiteten bestemmer hvor grensene for den går.

Ytringsfriheten er stadig under press. I dag gjelder det ikke bare etter flere terrorangrep i etterkant av Muhammed-karikaturene. Noen vil at vi skal sitte rolig i båten og tie om brudd på menneskerettighetene av kommersielle grunner – aktualisert ved dagens haltende støtte til den kinesiske frihetsforkjemper og fredsprisvinner Liu Xiaobo.

Ingen vil at reaksjoner fra islamske maktpersoner skal bestemme ytringsfrihetens grenser – heller ikke at næringsliv og interesseorganisasjoner ensidig skal sette grensene.

Ytringsfriheten kan aldri være absolutt, men den må fortsatt være forankret i den folkelige kampen som i sin tid etablerte den. Forskningsprosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 undersøker de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetens framvekst i et internasjonalt perspektiv. Det tverrfaglige prosjektet gir nye innsikter som også kan bli viktige i dagens kamp for frie ytringer, enten det gjelder samfunnsdebatten nasjonalt og internasjonalt, eller innenfor arbeidslivet i offentlig og privat sektor.

Av Trine Nickelsen
Publisert 31. jan. 2018 10:47 - Sist endret 31. jan. 2018 10:47