print logo

Biologisk mangfold

Ingressbilde I år markeres det internasjonale naturmangfoldåret over hele verden. Ti prosent av norske planter og dyr står i fare for å forsvinne. Ved UiO er genetiske studier blitt et stadig viktigere verktøy for å studere det biologiske mangfoldet.
MATSIKKERHET: – Om noen år kommer et håndholdt apparat som inneholder hele barcodedatabasen. Da blir barcoding like enkelt å bruke som mobiltelefon. De praktiske anvendelsene er mange. Mattilsynet kan sjekke hva slags kjøtt og fisk som fins i ferskvaredisken. Du kan sjekke hva du spiser på restaurant. Barcoding kan dessuten brukes til skadedyrkontroll, ved å undersøke arvestoffet i etterlatenskapene, forteller professor Jan Terje Lifjeld på Naturhistorisk museum. Foto: Yngve Vogt.
Publisert 25. mai. 2010 00:00
I 250 år har biologer brukt synet til å skille arter. Metoden er ikke god nok. Nå skal de kartlegge det biologiske mangfoldet med DNA-strekkoder. Til høsten får Norge det internasjonale ansvaret for å strekkode artene i Arktis.
MAMMUTENS ØKOSYSTEM: DNA-spor i permafrost viser økosystemet til mammuten, forteller Christian Brochmann. Foto: Yngve Vogt
Publisert 14. jun. 2010 00:00
I permafrosten fins et frossent DNA-arkiv. Det er et fingeravtrykk av fortidens økologiske systemer. Forskere kan nå slå fast at mammuten i Sibir gresset på enger med ballblom, gulaks, fjellfiol, blokkebær og forglemmegei.
NYE ARTER: I løpet av sommeren håper insektforsker Geir Søli å finne to til tre hundre nye arter, halvparten fluer og halvparten veps. Foto Yngve Vogt
Publisert 31. mai. 2010 00:00
Hold deg fast! Det fins så mange som 5500 ukjente flue- og vepsearter i Norge. Nå håper forskere å finne to til tre hundre av dem ved Oslofjorden i sommer.
UKJENTE SOPPMANGFOLD: – Fra det skjulte livet blant røttene under jorda har vi funnet DNA fra sopp som vi ikke aner hvordan ser ut, sier professor Karl-Henrik Larsson. Foto: Yngve Vogt
Publisert 12. aug. 2010 00:00
DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har også avdekket et langt større soppmangfold under bakken. Nå må alle soppbøkene skrives om.
GJEMMESTEDET: Encellete parasitter er fem tusendels millimeter store. En del gjemmer seg i små plankton som kalles radiolarier. Foto: NHM/UiO
Publisert 7. jun. 2010 00:00
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget et kolossalt mangfold av encellete parasitter både i saltvann og ferskvann. De betyr svært mye for det økologiske samspillet i havet. Oppdagelsen kan også forklare oppblomstringen av giftige alger.
REDNINGSAKSJON: Kristina Bjureke er primus motor for å redde 220 utryddingstruete norske planter. Foto: Yngve Vogt
Publisert 10. jun. 2010 00:00
Botanikere vil samle inn frø fra minst 60 prosent av de utryddingstruete plantene i Norge. De 100 som var lettest å finne, ble samlet inn i fjor. Nå gjenstår de 120 vanskeligste artene.
INNFRYSNINGSGROP: I denne sjeldne naturtypen, som kalles også dødisgrop, finnes et spesielt artsmangfold av lav og moser. Foto: Rune Halvorsen
Publisert 18. jun. 2010 00:00
Den nye inndelingen i 117 naturtyper gjør det lettere å beskrive naturmangfoldet i Norge. Når forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.
KRITISERER DAGENS URINTESTER: – Ti til tjue prosent av dem med urinveisinfeksjon blir ikke fanget opp med dagens diagnoseverktøy, beklager professor Stig Jeansson i landets største medisinske laboratorium på Oslo Universitetssykehus Ullevål. Nå har professor Kjetill S. Jakobsen og Huma Siddiqui funnet en bedre metode for å sjekke bakteriemangfoldet i urin. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. jun. 2010 00:00
Det er hundre ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Over halvparten av bakteriene er ukjente. Nå har UiO-forskere oppdaget at urinen vår ikke er steril. Det er et stort bakteriemangfold i urin.