I vitenskapens grenseland

Hva er vitenskapens begrensinger? Kan teologer og fysikere snakke sammen? Og hvilke områder er åpne for nye, revolusjonerende oppdagelser?

Publisert 1. feb. 2012 12:16
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.