print logo

India / Kina

Ingressbilde Kina og India er de nye stormaktene i øst - de er lokomotiver i verdensøkonomien og satser enormt på forskning og utdanning. UiO samarbeider med dem innenfor en rekke felt, som språk, miljø, energi, helse, utvikling og menneskerettigheter.
FORURENSNING: –Kombinasjonen av klimaendringer og økt gruvedrift kan påvirke vannkvaliteten i Tibet, forteller professor Rolf Vogt. Han legger til at misfarget vann ikke nødvendigvis skyldes forurensning. Blåfargen i vannet kan skyldes naturlig tilsig av kobber. Hvis fargen forsvinner, er det faktisk mer bekymringsfullt. Foto: Xiang Huang
Publisert 2. nov. 2010 00:00
80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.
SAMMENHENG: – Det er sammenheng mellom mobil, helse og økonomisk velstand, forteller professor Kristin Braa. Foto: Yngve Vogt
Publisert 18. okt. 2010 00:00
Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.
SE OG ETTERLIKNE: Barna lærer både å bli og å opptre som prester gjennom å observere og imitere de eldre. (Foto: Ute Hüsken)
Publisert 25. okt. 2010 00:00
KANCHIPURAM, INDIA: Forskere gransker eldgamle, religiøse tradisjoner og ritualer i møte med den nye tiden. Arbeidet ledes fra Universitetet i Oslo.
KINAS BLIKK PÅ VERDEN: – Det blir mer og mer viktig å forstå hvordan Kina oppfatter verden, sier forsker Harald Bøckman. Foto: Yngve Vogt
Publisert 13. okt. 2010 00:00
Kina har en skjematisk oppfatning av verden rundt seg, og har en tendens til å fokusere på de negative trekkene ved Vesten.
Illustrasjon: Ingrid Reime
Publisert 7. okt. 2010 00:00
India og Kina hylles for sin raske teknologiske utvikling, økonomiske vekst og evnen til å stå i mot krisen i verdensøkonomien. – Men er vi opptatt av det økende gapet mellom fattige og rike innbyggere, er det disse landene vi skal være mest bekymret for, sier Dan Banik.
KRIGSLYKKE: Kaldere vær fører til tørke, flom og gresshoppeangrep, svekket jordbruk og hungersnød. Det var derfor lett for den ambisiøse krigsherren Djengis Kahn å erobre naboland under den temmelig kalde perioden på 1200-tallet. Foto: Dreamstime.
Publisert 19. okt. 2010 00:00
Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.
BISTÅR: – Vi kan ikke gjøre endringer iKina. Kineserne må gjøre det selv. Men vi kan bistå dem med informasjon, forteller Cecilie F. Bakke. Foto: Yngve Vogt
Publisert 8. okt. 2010 00:00
Universitetet i Oslo har de siste ti årene arbeidet innenifra
med å undervise og bevisstgjøre kinesiske akademikere i menneskerettigheter. Nå blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.