Dagens konflikter er svært ulike, fra statlig rivalisering til statssammenbrudd, terroraksjoner, organisert kriminalitet og bandekriger. Konfliktene klassifiserers ofte som etniske eller religiøse, men også økonomiske ulikheter fører til vold.
Om tre år skal ekstrem fattigdom og sult i verden være halvert og alle barn sikret skolegang, ifølge FNs tusenårsmål. Væpnede konflikter er en alvorlig hindring for å nå disse målene.
– ”Konflikt" dekker nesten alt av uenighet om verdier og/eller interesser, over hele skalaen fra krangel og forhandlinger til storkrig. Så det er mange konfliktbegreper som dekkes av det samme ordet, sier Øyvind Østerud, som har vært professor i internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo siden 1980.
Statistiske analyser viser at verden blir fredeligere i fremtiden. Om 40 år er bare halvparten så mange land i konflikt. Nedgangen blir størst i Midtøsten.
Opium bidrar trolig til å øke de voldelige sammenstøtene i Afghanistan. Men hvordan konfliktene i seg selv fører til mer opiumsdyrking, har ingen greid å påvise – før nå.
Ressurssterke land kan ta skade av ressursene sine. Kampen om ressursene kan føre til at landene blir fattigere enn land med små ressurser.
Borgerkrigen i Syria gjør situasjonen i nabolandet Libanon svært spent. De kristne, libanesiske partiene er dypt splittet i synet på krigen.