Kvinner

Gir det mening å snakke om noe "spesifikt kvinnelig" i dag, ut over det biologisk selvfølgelige? Seks forskere svarer. Kvinnene har forsvinnende liten plass i vår kollektive hukommelse, konstaterer historiker. Les også om unge kvinnelige bloggere, innvandrerkvinnenes dilemma og de første kvinnene på teaterscenen.

Publisert 1. feb. 2012 11:44
'Man er ikke født som kvinne - man blir det', skrev Simone de Beauvoir i Det annet kjønn i 1949. I vår tid har oppfatningen at 'kvinnelige' egenskaper, tilbøyeligheter osv., i stor grad bygger på sosiale konstruksjoner, bred støtte i offentligheten. Men er det hele sannheten? Gir det mening å snakke om noe 'spesifikt kvinnelig' i dag, ut over det biologisk selvfølgelige? Vi har stilt seks forskere fra ulike fagfelt – biologi, sosiologi, lingvistikk, hjerneforskning, filosofi og psykologi – de samme sju spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 11:44
– Det er på teaterscenen kvinner først blir synlige som selvstendige aktører, lenge før alle andre arenaer i samfunnet, forteller Live Hov. Nå studerer hun den aller første danske, svenske og norske Nora – Ibsens mest berømte kvinne.
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Det er vanskeligere å oppdage hjerteinfarkt hos kvinner enn hos menn. Og flest kvinner får Multippel sklerose. Nå ønsker medisinere å undersøke om det finnes felles, molekylære forklaringer.
Publisert 1. feb. 2012 11:44
Lenge var kvinner nesten usynlige i historien. Et nytt fagfelt etableres og kvinnene trer fram. – Men ved å gjøre kvinner til tema, har kvinnehistorien samtidig forsterket forestillingen om kvinner som ”det andre kjønn”, påpeker Gro Hagemann.