Ny start for genforskningen

Etter at menneskets arvemasse ble kartlagt, er genforskningen gått inn i en ny fase: Nå gjelder det å finne ut hvilke funksjoner de forskjellige genene har. Denne funksjonelle genomforskningen er et nytt kapittel i genetikkens historie som er helt i startfasen. Genforskningen åpner for behandling av en rekke alvorlige sykdommer, men er samtidig kanskje det mest kontroversielle forskningsfeltet i dag.

Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener både han og andre politikere har vært for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte på mulighetene. Nå tror han det er et stemningsskifte på gang.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
Publisert 1. feb. 2012 12:11
- Norge har et godt utgangspunkt når det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete når det gjelder medisin, sier investoren