print logo

Retorikk

Ingressbilde

Framveksten av informasjonssamfunnet har skapt fornyet interesse for en av Vestens eldste kunnskapstradisjoner: Retorikken.

KJENNER ANTIKKEN : Professor Øivind Andersen Foto : Ola Sæther (©)
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.
INNFLYTELSESRIK: Aristoteles
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Utdrag fra Aristoteles Retorikken 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.
NETTFORSKER: Anders Fagerjord bruker retorisk analyse for å forstå nye medier, og har blant annet forsket på VG-Netts dekning av Orderud-saken. Foto : Ola Sæther (©)
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Medieforsker Anders Fagerjord ser på den retoriske tradisjonen som et roteloft hvor han finner de analytiske redskapene han trenger for å forstå nye medier.
TEKSTVITER: Kjell Lars Berge
Publisert 1. feb. 2004 00:00
– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.
OVERSKRIFT: Jonas Bakken Foto : Ola Sæther (©)
Publisert 1. feb. 2004 00:00
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.