Apollon

Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo

Du er her: Apollon > Notiser

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse

Tekst: Kort presentert av JLT

Espen Ytreberg: Brede smil og spisse albuer. Hvordan fjernsynet overtaler. Aschehoug, 2000

Medieforskeren Espen Ytreberg ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, som nylig fikk Kongens gullmedalje for sin doktoravhandling om endringsprosesser i NRK Fjernsynet, har nå skrevet en annerledes folkeopplysningsbok. I en kåserende stil tilbyr han å dele sine kunnskaper om fjernsynets «hvordan og hvorfor» med lesere som måtte ønske å forstå dagens dominerende massemedium. Men han er ingen mediepessimist, og skriver: «Tanken om den allmenne forjævliseringa i kulturen har en lang og sørgelig historie. For hvert nytt medium, for hver ny sjanger som har dukket opp i populærkulturen, har folk akket seg over det forfallet dette visstnok representerte. Fikseringen på forfallsscenarier poserer som en kritisk bevisst holdning, men kan i realiteten hemme den kritiske evnen.»

Det er altså denne evnen forfatteren vil dyrke fram i en lekkert designet bok i TV-format.

Kjell Venås: Ivar Aasen og Universitetet. Universitetet i Oslo, 2000

Universitetet i Oslo ville ikkje nøye seg med å gi blomar då det nye Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda i Ørsta blei opna i juni i år. Gåva blei i staden ei flunkande ny bok om tilhøvet mellom universitetet og det sjølvstuderte geniet frå vest. Forfattar er Kjell Venås, pensjonert professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, UiO og Aasen-kjennar framfor nokon.

«Når no nynorsk språkkultur får eit formidlings- og opplevingssenter i Ivar Aasens heimegrender, vonar vi at kanalane mellom dette nye Ivar Aasen-tunet og forskingsmiljøa i språk, litteratur og annan kultur i husa våre ved Ivar Aasens hage på Blindern vil vere opne og mykje nytta til beste for heile den norske språkkulturen», heiter det i forordet.

Ivar Aasen: Ordbog over det norske Folkesprog. Ny utgåve ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset. Det norske Samlaget, 2000

Alle som har lært norsk på skolen har høyrt om Aasen si ordbok frå 1850, den første ordboka over norsk språk som bygde på systematisk innsamla materiale. Men få har hatt denne boka i hylla si. For etter førsteopplaget på 500 eksemplar, er det berre utgitt reviderte utgåver – til i år. No kan språkinteresserte, til dømes sidemålsvinglande norsklektorar i hovudstaden, vidareutdanne seg dagleg med Aasen sine danske forklaringar av norske ord.

Her er ein smakebit:

Svang , adj. 1) tom, smal over Maven; om Dyr, som paa en Tid ikke have faaet noget at æde. Meget brugl. i B. Stift, i Formen svaang’e. Heraf svengja …

Kristoffer Kruken er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, UiO. Terje Aarset er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda.

Norsk biografisk leksikon   Kunnskapsforlaget, 1999

Nå er to av ti band av dette nye storverket sendt ut til tingarane. Artiklane i dette leksikonet er ikkje berre «leksikale», men gir rom for vurderingar, som når Andreas Hompland skriv om Ottar Brox: «Han har ambisjon om å vere folkeopplysar og er ein ihuga talar og debattant, både i faglege og politiske samanhengar over eit breitt felt. Mens det er stadig vanlegare for samfunnsforskarar å halda seg til sitt fagfelt, har han brukt sitt faglege arbeid i den allmenne samfunnsdebatten. […] Som frittståande offentleg debattant har han gått til felts mot ufornuften i konvensjonell visdom og demonstrert alternative forståelsesmåtar.»

Ein annan skilnad frå det allmenne leksikonet er plassen som forfattarane har hatt til rådvelde. Såleis finn vi i Store norske leksikon berre den knappe opplysninga om pianisten og musikkforskaren Øivind Eckhoff at han under pseudonymet Finn Grodal i 1957 ga ut boka Vi som føler annerledes. I det biografiske leksikonet heiter det «Ikkje berre er Vi som føler annerledes Noregs første vitskaplege bok om homoseksualitet, men ho er framleis ei av dei få norske fagbøkene som er skrive om emnet. Med denne boka blei også nemningane homofil/i og heterofil/i innført i norsk presse- og samfunnsdebatt.»

Sjølvsagt er ei lang rekke av artikkelforfattarane forskarar ved UiO. I redaksjonsrådet er professorane Even Lange, Lucy Smith og Lars Walløe tre av fem.

Jafar Jafarnejad (red.): Veien til vitenskap. Historie, medie- og samfunnsvitenskap. – Nordisk, språk- og litteraturvitenskap. – Filosofi og religionsvitenskap. Trondheim 1999

Den iranske trønderen og Ibsen-studenten Jafar Jafarnejad har intervjua heile 75 ulike humanistiske forskarar ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet om eit fagleg emne dei gjerne vil fortelje om. Gjennom direkte tale kan lesarane møte forskararene i ein slags peissamtalar som fell mellom dei fleste etablerte sjangrar. Jamvel om boka har lite med Universitetet i Oslo å gjere, trur vi den kan vere midt i blinken for pasjonerte Apollon- lesarar med litt tid til overs.

Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag, 2000

Det er lenge sidan marknaden oppdaga at mange studentar gjerne vil lese seg fram til korleis dei kan skrive betre oppgåver utan å nytte stort meir tid enn før. Når tre av Noregs fremste «skriveforskarar» nå har slått seg saman om å lage ei bruksbok, gisser vi på at ein slager som Umberto Ecos «Kunsten at skrive speciale» (dansk utgåve frå 1997), har fått ein sterk norsk konkurrent. Som tittelen viser, ser forfattarane eit nært samband mellom skriving og læring – skriving er ikkje berre formidling av noko som allereie er lært. I tillegg til tallrike tips frå «Ulike måter å lese og ta notater på» til «Hvordan avslutte en tekst», finst eit eige kapittel om såkalla «porteføljeevaluering», ein evaluerings- og rapporteringsform som Universitetet i Oslo nett no vurderer å ta i bruk i fleire fag.

Frøydis Hertzberg er professor ved Institutt for lærarutdanning og skoleutvikling, UiO.

Keekok Lee, Alan Holland and Desmond McNeill (eds.): Global sustainable development in the 21st Century. Edinburg University Press, 2000

Leder av Senter for utvikling og miljø ved UiO, Desmond McNeill , er både redaktør og bidragsyter i denne antologien hvor det presenteres ulike og til dels kritiske perspektiver på temaet bærekraftig utvikling . Boka skilter med følgende uttalelse fra professor R. B. Norgaard ved Berkeley: «This has the potential of being a «must read» collection of essays for upper division students at the best schools and graduate students generally.» Mc Neills eget bidrag er en grundig gjennomgang av selve begrepet – berømt og beryktet siden fra det ble lansert i Brundtlandkommisjonens rapport i 1987.

Hanne Svarstad and Shivcharn S. Dhillion (eds.): Bioprospecting. From biodiversity in the South to medicines in the North. Spartacus forlag, 2000

Genrøveri. Piratvirksomhet. Dette er ord som ofte brukes om den rike verdens medisinske utnyttelse av biologisk mangfold og plantemedisinsk kunnskap i Den tredje verden. Ett bidrag i denne antologien, som er redigert av to forskere ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, heter da også «Why we call it biopiracy». Boka er imidlertid intet kampskrift – her kommer en rekke konkurrerende syn fram. Blant annet bidrar miljøfilosofen Pål Ariansen med diskusjonen «Bioprospecting: a hybrid of commerce, politics and science» og farmakologene Drissa Diallo og Berit Smestad Paulsen med «Pharmaceutical research and traditional practitioners in Mali: Experiences with benefit sharing».

Even Hovdhaugen, Fred Karlsson, Carol Henriksen and Bengt Sigurd: The History of Linguistics in the Nordic Countries.  Societas Scientiarum Fennica, Jyväskylä, 2000

Med denne boka har nordisk språkvitenskap fått en fyldig og oversiktlig faghistorie som kan leses eller leses i av mange. Den strekker seg fra middelalderen til i dag, spenner over alle språkvitenskapelige felter og er tematisk redigert i tillegg til kronologien. «The focus of the book is on the history of linguistic theorizing and description», erklæres det på vaskeseddelen, og det legges vekt på å vise forbindelsen mellom fagets utvikling og en allmenn, historisk utvikling.

Forfatterne forutsier klokelig i innledningen at mange lesere vil bli provosert av den strenge utvelgelsen som er foretatt for å gjøre boka mulig å lese.

[Publisert 04.03.2000 ]

Søk i Apollon

Innholdsoversikten

 

Universitetet i Oslo

Apollon