Nettsider med emneord «Basale biofag»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Fint, fint, fint. Jeg skal forklare. Er jeg et godt tilpasset dyr, gjemmer jeg meg, slik at rovdyret ikke får tak i meg, sier øko-logen til intervjueren. Han velger gjerne byttedyrets synsvinkel når han skal beskrive samspillet mellom økologi og evolusjon. Det faller naturlig for Nils Christian Stenseth, som i motsetning til mange andre av oss erkjenner at mennesket er i slekt med dyrene og plantene.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
«Nyttebakterier» er det siste våpenet i kampen mot skadedyr. Naturlige dyre og plantevernmidler, såkalte biopestisider, brukes i stedet for kjemiske sprøytemidler som DDT og annen styggedom, og alt er bra. Trodde vi. Bruken av biopestisider må revurderes etter at forskere ved Universitetet i Oslo har påvist et svært nært slektskap til giftige forurensningsbakterier.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller. Ikke vet han forskjell på musvåk og fjellvåk heller, påstår han. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er også bestyrer for Biologisk institutt.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gjør det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all måling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftmålinger. Ny forskning viser at prøver av urin, blod og vev gir langt mer nøyaktige resultater.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
«Ikke én dråpe vann skal renne ut i havet uten først å ha tjent menneskene», skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han sørget for å få bygd et enestående system av vannmagasiner og vanningskanaler på Sri Lanka på 1100-tallet for å forsyne landbruket med nok vann.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:10
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.
Publisert 1. feb. 2012 12:07

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.