Nettsider med emneord «Basale biofag» - Side 3

Publisert 1. feb. 2012 11:45
Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Det er hundre ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Over halvparten av bakteriene er ukjente. Nå har UiO-forskere oppdaget at urinen vår ikke er steril. Det er et stort bakteriemangfold i urin.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Hold deg fast! Det fins så mange som 5500 ukjente flue- og vepsearter i Norge. Nå håper forskere å finne to til tre hundre av dem ved Oslofjorden i sommer.
Publisert 1. feb. 2012 12:05

Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonslære på den akademiske dagsorden og forsøker å veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.

Publisert 1. feb. 2012 11:58
Temperaturøkningen på Svalbard kan føre til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved å studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene på Svalbard er det mulig å spå hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
I permafrosten fins et frossent DNA-arkiv. Det er et fingeravtrykk av fortidens økologiske systemer. Forskere kan nå slå fast at mammuten i Sibir gresset på enger med ballblom, gulaks, fjellfiol, blokkebær og forglemmegei.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget et kolossalt mangfold av encellete parasitter både i saltvann og ferskvann. De betyr svært mye for det økologiske samspillet i havet. Oppdagelsen kan også forklare oppblomstringen av giftige alger.
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig på lenge. Om en halv mannsalder kan vi få neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Ergrer du deg over tulipaner som visner fort? Ved Universitetet i Oslo har Melinka Alonso Butenko sammen med sin veileder Reidunn Aalen klart å identifisere hvilket gen som regulerer når en plante mister kronbladene sine. Hvis man finner det tilsvarende genet hos tulipaner, kan det bli en blomstrende affære.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Samspill mellom karbon og andre grunnstoffer kan være med på å bestemme det globale klimaet, mener limnolog og professor i biologi Dag O. Hessen. Sammen med forskere fra en rekke land har han et sabbatsår fra universitetet for å forske på denne sammenhengen ved Senter for Grunnforskning.
Publisert 1. feb. 2012 11:50

– Jeg har ofte sett meg rundt på universitetet og tenkt: Å, Gud, alle de flinke folkene. Men jeg har klart meg bra, jeg også. Jeg må si det.

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
I åtte måneder trosset Charlotte Sletten Bjorå slanger, geværmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
Publisert 1. feb. 2012 11:44
Enorme mengder av stoffet nitrogen blir pøst ut i naturen. Resultatet er en ny og kunstig situasjon: Helt ferske forskningsresultater tyder på at det har skjedd en historisk overgang fra at planteveksten i sjøer er begrenset av mangel på nitrogen, til at veksten begrenses av for lite fosfor. Livet i sjøene er ikke som før.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Dagens vandrefalk i Norge har et nærere slektskap med oppdrettsvandrefalken enn med den opprinnelige vandrefalken. Likevel er det genetiske mangfoldet styrket.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Bakterieekspert ved Universitetet i Oslo har funnet opp en ny metode som gjør det mulig å oppdage alle typer farlige E. coli-bakterier i én og samme test.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
For noen år siden lagde forskerne en stamtavle over kuantilopen, ved å sammenligne genene i lort og gammelt skinn. Nå analyserer de møkk for å lære mer om en utryddingstruet antilope.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Fint, fint, fint. Jeg skal forklare. Er jeg et godt tilpasset dyr, gjemmer jeg meg, slik at rovdyret ikke får tak i meg, sier øko-logen til intervjueren. Han velger gjerne byttedyrets synsvinkel når han skal beskrive samspillet mellom økologi og evolusjon. Det faller naturlig for Nils Christian Stenseth, som i motsetning til mange andre av oss erkjenner at mennesket er i slekt med dyrene og plantene.