Nettsider med emneord «Basale biofag» - Side 3

Bakterieekspert ved Universitetet i Oslo har funnet opp en ny metode som gjør det mulig å oppdage alle typer farlige E. coli-bakterier i én og samme test.

Det pågår en evig maktkamp mellom mennesker og farlige bakterier. I det forrige århundre vant mennesket over bakteriene med vaksiner og antibiotika. Nå ser det ut til at bakteriene har kontrollen igjen.

Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset

Samspill mellom karbon og andre grunnstoffer kan være med på å bestemme det globale klimaet, mener limnolog og professor i biologi Dag O. Hessen. Sammen med forskere fra en rekke land har han et sabbatsår fra universitetet for å forske på denne sammenhengen ved Senter for Grunnforskning.

– Jeg har ofte sett meg rundt på universitetet og tenkt: Å, Gud, alle de flinke folkene. Men jeg har klart meg bra, jeg også. Jeg må si det.

For noen år siden lagde forskerne en stamtavle over kuantilopen, ved å sammenligne genene i lort og gammelt skinn. Nå analyserer de møkk for å lære mer om en utryddingstruet antilope.

Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.

I åtte måneder trosset Charlotte Sletten Bjorå slanger, geværmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.

Enorme mengder av stoffet nitrogen blir pøst ut i naturen. Resultatet er en ny og kunstig situasjon: Helt ferske forskningsresultater tyder på at det har skjedd en historisk overgang fra at planteveksten i sjøer er begrenset av mangel på nitrogen, til at veksten begrenses av for lite fosfor. Livet i sjøene er ikke som før.

Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.

Fint, fint, fint. Jeg skal forklare. Er jeg et godt tilpasset dyr, gjemmer jeg meg, slik at rovdyret ikke får tak i meg, sier øko-logen til intervjueren. Han velger gjerne byttedyrets synsvinkel når han skal beskrive samspillet mellom økologi og evolusjon. Det faller naturlig for Nils Christian Stenseth, som i motsetning til mange andre av oss erkjenner at mennesket er i slekt med dyrene og plantene.

Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.

- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.

Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".

Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gjør det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all måling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftmålinger. Ny forskning viser at prøver av urin, blod og vev gir langt mer nøyaktige resultater.

Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller. Ikke vet han forskjell på musvåk og fjellvåk heller, påstår han. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er også bestyrer for Biologisk institutt.

I pytter, dammer og småvann over hele Østlandet svømmer en liten ukjent fisk med en bemerkelsesverdig evne. I iskaldt vann kan den leve uten oksygen i seks måneder.

Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.

Hun var den første som greide å hente ut arvestoff av et skjelett og har identifisert levningene etter Tsar Nikolaj og Josef Mengele. Nå trekker hun DNA ut av tusen år gamle knokler fra Stillehavsøyene og kan fortelle nye historier om menneskene som bosatte seg der.

«Nyttebakterier» er det siste våpenet i kampen mot skadedyr. Naturlige dyre og plantevernmidler, såkalte biopestisider, brukes i stedet for kjemiske sprøytemidler som DDT og annen styggedom, og alt er bra. Trodde vi. Bruken av biopestisider må revurderes etter at forskere ved Universitetet i Oslo har påvist et svært nært slektskap til giftige forurensningsbakterier.

Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.

Klimafenomenet El Niño har dramatiske effekter på Afrikas evne til å produsere mat og fører til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det årlige næringsbehovet til opp mot 20 millioner mennesker.

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.

Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.