Nettsider med emneord «Filosofiske fag»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, æresmedlem i Rådet til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye mål.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmiljøer. Det går fram av en undersøkelse som har kartlagt omfanget av brudd på akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmiljøet i Norge. En av dem som tok initiativet til undersøkelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller åpent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister på vitenskapelige artikler.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en spørreundersøkelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetssøking. De forskningsetiske komiteene er opptatt av å unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøer gjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må se det som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Publisert 1. feb. 2012 12:16
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralsk hell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet å bli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å få i gang en kreativ og saklig debatt.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ønsker å bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsområdet etikk ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Det kunne vært interessant hvis etikkforskere så nærmere på universitetets «beslutningskultur». Jeg tenker særlige på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten på dette området kunne vært større, og det kunne derfor vært et viktig område for etikkforskning.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skulle gjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
Publisert 1. feb. 2012 12:13

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!

Publisert 1. feb. 2012 12:12
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.