Nettsider med emneord «Filosofiske fag»

Publisert 1. jan. 1997 00:00
«Fremragende forskning» heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil være uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal være nøye med å vise hvordan man går fram og ikke fuske med data.
Publisert 1. feb. 1999 00:00

Når "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og åpenhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk følges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren får blod på tann: - Det er ingen grunn til å tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De søker makt, ære og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens såkalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.

Publisert 1. jan. 1996 00:00
Bjørn Westlie: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal Norsk Forlag, 1995
Publisert 1. apr. 1999 00:00
Sun Zi: Kunsten å krige, Gyldendal Norsk Forlag 1999
Publisert 1. jan. 1999 00:00
Knut Erik Tranøy: Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen Universitetsforlaget, 1998. 249 sider.
Publisert 1. feb. 1999 00:00
Jan Erik Ebbestad Hansen (red.): Norsk tro og tanke, Tano Aschehoug, 1998, Bind I: 627 s., bind II: 871 s.
Publisert 1. mars 1998 00:00
Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995Redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998
Publisert 1. mars 1998 00:00
Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Thorsten Nybom:Kunskap, Politik, Samhälle. Essäer om kunskapssyn, universitet och forskningspolitik 1900-2000
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Helge Svare: Filosofiske tekster i utvalg, Pax forlag 1988. 365 sider.
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversatt og med forord av Knut Olav Åmås. Etterord av Jon Fosse. Spartacus Forlag, Oslo 1998
Publisert 4. mars 2000 00:00
Anmeldelse av Bodil Stenseth (red.): På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører. Universitetsforlaget, Oslo, 1999 (205 sider)
Publisert 1. jan. 1996 00:00
«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. mars 1998 00:00
Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Knut Inge Riksen disputerte våren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har fått atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for første gang sine synspunkter på norsk. Tidvis blir dette århundre omtalt som skamløshetens århundre. Det er nå både tid for å skamme seg og å erkjenne at skammen virker siviliserende på oss.
Publisert 1. mars 1998 00:00
De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.
Publisert 1. mars 1998 00:00
Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson 21.08.98
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er små sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet 1998/99.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
Publisert 29. juni 2005 00:00
Kronikk: Professor Sigurd Skirbekk tar til motmæle mot Dag Herbjørnsrud i Apollon 1-05.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å få i gang en kreativ og saklig debatt.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralsk hell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet å bli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.