Nettsider med emneord «Genetikk» - Side 2

Publisert 1. feb. 2012 11:42
I 250 år har biologer brukt synet til å skille arter. Metoden er ikke god nok. Nå skal de kartlegge det biologiske mangfoldet med DNA-strekkoder. Til høsten får Norge det internasjonale ansvaret for å strekkode artene i Arktis.
Publisert 1. feb. 2012 12:04

Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.

Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:10
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Den unge forskeren David Quist utløste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet på Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Publisert 1. feb. 2012 11:51
Norske og sveitsiske biologer ved universitetene i Oslo og Genève har gjort oppsiktsvekkende funn om slektskapet mellom organismer folk flest aldri har hørt om. Livets tre må tegnes om, lærebøker må endres, og funnene kan også få stor betydning for utvikling av medisiner.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved nyårsleitet kjem den første nasjonale floraen på ti år ut. Sidan den siste utgåva kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har ført til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Grønlandshvalen ved Svalbard er nesten utryddet. Nå undersøker forskere gamle beinrester for å sjekke om grønlandshvalen kan overleve.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Det er hundre ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Over halvparten av bakteriene er ukjente. Nå har UiO-forskere oppdaget at urinen vår ikke er steril. Det er et stort bakteriemangfold i urin.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Temperaturøkningen på Svalbard kan føre til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved å studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene på Svalbard er det mulig å spå hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
I permafrosten fins et frossent DNA-arkiv. Det er et fingeravtrykk av fortidens økologiske systemer. Forskere kan nå slå fast at mammuten i Sibir gresset på enger med ballblom, gulaks, fjellfiol, blokkebær og forglemmegei.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Forskere ved Universitetet i Oslo har oppdaget et kolossalt mangfold av encellete parasitter både i saltvann og ferskvann. De betyr svært mye for det økologiske samspillet i havet. Oppdagelsen kan også forklare oppblomstringen av giftige alger.