Nettsider med emneord «Historie» - Side 5

Publisert 1. feb. 2012 12:14
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative måter man møtte den økonomiske krisen på. Førsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.
Publisert 1. feb. 2012 12:13

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Publisert 1. feb. 2012 12:01
På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
Publisert 1. feb. 2012 11:51
Både den norske og danske adelen på femtenhundretallet elsket shopping. Det var viktig å vise sin velstand. Adelen smurte hverandre med rådyre gaver.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

Publisert 1. feb. 2012 12:21

«Eg er komen i Basketak med Bjørnstjerne Bjørnson. Han er vill yver det eg skreiv um «Magnhild». Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bjørnson.»

Publisert 1. feb. 2012 12:19
Dagens studier i vikingtid gir nye innfallsvinkler til historien. Forskningen tegner risset av et rikt internasjonalt handelsnett på 700-tallet og avliver forestillingen om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-årene.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
I kjelleren på Vikingskipshuset ligger rundt 200 fragmenter etter en småbåt fra Gokstadfunnet. Hvordan så denne båten ut? Hvordan tenkte og arbeidet de som bygde den for 1000 år siden? For å svare på disse spørsmålene blir det nå laget to forskjellige rekonstruksjoner som begge skal være like ”sanne”.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
I høst feirer Historisk museum i Oslo 100 år. Hva har skjedd med forskning og formidling siden den monumentale bygningen åpnet dørene for publikum i 1904?
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Fra kirker på Jylland er flere forgylte altre fra middelalderen bevart. De danske altrene regnes som provinsielle og litt klønete etterlikninger av europeiske forbilder. Men er de egentlig det?
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Guri Hjeltnes, tidligere prosjektkoordinator i Forum for universitetshistorie, har redigert boka Universitetet og studentene. Opprør og identitet. Den er utgitt på skriftserien til Forum for universitetshistorie (nr 4/1998).
Publisert 1. feb. 2012 11:44
Lenge var kvinner nesten usynlige i historien. Et nytt fagfelt etableres og kvinnene trer fram. – Men ved å gjøre kvinner til tema, har kvinnehistorien samtidig forsterket forestillingen om kvinner som ”det andre kjønn”, påpeker Gro Hagemann.
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Hun er en ekte skandinav: Født i Danmark, bor i Sverige og arbeider i Norge. For en arkeolog med europeisk jernalder som spesialområde, er dagens nasjonale grenser uansett av liten betydning. Det som derimot betyr noe for professor Lotte Hedeager er å trives på jobben. Da hun i 1996 ble spurt om å arbeide ved Universitetet i Oslo hadde hun derfor bare ett ufravikelig krav: Det måtte være et hyggelig sted å være.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Totalitære ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.
Publisert 1. feb. 2012 11:40
I de ti første årene etter 1814 var det universitetets grunnleggingsdag 2. september, ikke 17. mai, som ble feiret som Norges nasjonaldag.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?