Nettsider med emneord «Historie» - Side 4

Publisert 1. feb. 2012 12:02

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

Publisert 1. feb. 2012 12:20
Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Han er som ein ekte vestlandsstorm når han ruskar opp historiedebatten med kontroversielle standpunkt. No har han fått pris for sitt vâre handelag med ord. Historieprofessor Kåre Lunden blæs av språkleg snobberi og har i staden «ho Nikolina i Botna» som føredøme.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Hvem ble radikalisert rundt 1968? Forestillingen om overklasseungdom som gjorde opprør mot sine konservative foreldre, står for fall.
– Mors og fars stemmegivning er den sikreste indikatoren på hvor radikale barna ble. Det var kommunistforeldre som i størst grad fikk ml-barn, fastslår professor i historie, Tor Egil Førland.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Èn av tre var slaver i det muslimske Nord-Kamerun. Eliteslavene var soldater, embetsmenn og konkubiner for herskeren. Slaveriet forsvant ikke før franskmennene forlot landet i 1960.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Norsk byhistorie skildrer en prosess som i Norge har pågått i vel 1000 år. Landet er urbanisert ved at det store flertall av befolkningen nå bor i tettbygde strøk og arbeider utenfor primærnæringene.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".
Publisert 1. feb. 2012 12:21
«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.

Publisert 1. feb. 2012 12:22
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Svært mange kjempet og falt. Bare en ytterst fåtallig gruppe svek sitt land ved å samarbeide med tyskerne og endog kjempe på den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, Øystein Sørensen?
Publisert 1. feb. 2012 12:01
I dag skifter moter og trender i rasende fart. Men motene endret seg i middelalderen også - om enn i langt saktere tempo.
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Romerne hogde stadig om portrettene på steinkistene. De meislet gjerne et mannshode på en kvinnekropp. Og omvendt. Nå åpner Kulturhistorisk museum tidenes største utstilling i Norge om begravelsesritualer og døden i antikken.